MENS NORGE får glimrende resultater på såkalte levekårsindekser, viser en ny undersøkelse at vi er betydelig dårligere på lindrende og livsavsluttende behandling her i landet. Poenget har også vært løftet frem i sommerens prioriteringsdebatt, der det er påpekt at altfor mye ressurser går med til livreddende tiltak istedenfor til verdig palliativ behandling.
UNDERSØKELSEN plasserer Norge godt bak en rekke europeiske land, Storbritannia og USA når det gjelder både tilgjengelighet til, og kvalitet på lindrende behandling. Spesielt bemerkelsesverdig er det at Norge får lav score på tilgjengelighet til hospicer, antall frivillige arbeidere og dekningsprosent. Resultatet gjenspeiler mangel på nasjonal strategi for slik behandling.
Dette viser seg også i fordelingen av ressurser i helsevesenet. I dag dør 40 prosent av nordmenn på sykehjem. Likevel må 140-150 pasienter dele på ett legeårsverk. Ved norske sykehus er det derimot 1,5 pasienter pr. årsverk.
PROFESSOR i palliativ medisin, Stein Kaasa, sier at hovedårsaken til denne skjevheten er manglende samarbeid mellom kommuner og sykehus. De har forskjellig budsjetter, og er opptatt av å forsvare sine egne poster og prioriteringer. I tillegg pekes det på at det er altfor mye fokus på å forlenge livet, istedenfor å gi lindrende behandling i livets siste faser.
Problemstillingen er ikke ny. Allerede i 1984 kom den offentlige utredningen «Pleie og omsorg for alvorlig syke og døende mennesker». Den konkluderte med at alle universitetssykehus skulle få egen palliativ avdeling. Det har ikke skjedd. Siden den gang har det blitt enda større fokus på kostbar medisinsk og teknologisk utvikling til livreddende behandling.
NÅ SATSES det på at samhandlingsreformen skal rette på skjevhetene. Reformen, som trer i kraft fra 2012, skal skaffe flere legestillinger til kommunene, og sørge for bedre flyt av helsepersonell mellom spesialisttjenesten og kommunehelsetjenesten.
Norges dårlige score på indeksen over «dødskvalitet» gir enda større forventninger til at reformen skal gjøre det enklere å prioritere budsjettmidler til mer meningsfull og samfunnsøkonomisk fornuftig behandling.
Om så blir tilfelle, gjenstår å se. I første omgang kan det være klokt å følge den britisk-amerikanske tradisjonen og skape bedre kultur for frivillig innsats. Helsevesenet bør starte en holdningsendring til livsavsluttende behandling, slik av systemet er bedre forberedt når samhandlingsreformen skal gjennomføres.
Synspunkter? Si din mening.
KOMMENTARER Våre regler