BEGRENSNINGER i muligheten til å starte sin egen virksomhet er en naturlig konsekvens av et velfungerende, moderne samfunn. Men omfanget av lover og reguleringer er et dilemma for politiske styresmakter. Selv om internasjonale sammenligninger viser at Norge har et svært effektivt byråkrati, er det fortsatt mange hindere i form av tungvinte og unødige prosedyrer.
Innvandrere fra ikke-vestlige land har størst vansker i møtet med det norske skjemaveldet. De kan ha tradisjoner for handel og andre virksomheter som de ikke finner anledning til å videreføre.
VANSKELIGHETENE er likevel ikke større enn at egne bedrifter er blitt en viktig sysselsettingsfaktor for mange innvandrere. Ved å engasjere familiemedlemmer kan de dessuten unngå arbeidstidsbestemmelser og andre restriksjoner som norske arbeidsgivere vanligvis må innrette seg etter. Noen grupper etablerer da også flere bedrifter enn gjennomsnittet for den innfødte befolkningen.
Behovet for statlig og offentlig kontroll medfører at den norske velferdsstaten vanskelig lar seg kombinere med en særlig mye friere adgang til å skape sine egne arbeidsplasser. Et velfungerende byråkrati er dertil en forutsetning for forutsigbarhet i den offentlige forvaltningen og like retter for alle.
Litt mer vågemot blir trolig nødvendig med oljealderen på hell
Disse restriksjonene må veies opp mot behovet for økt entreprenørskap. Det er ingen mangel på politisk oppmerksomhet om dette behovet, men den politiske velviljen ender altfor ofte som offentlige eller halvoffentlige sysselsettingstiltak. Derved forsvinner kanskje noe av den drivkraften som trengs for å satse på egne foretak.
LAND med mindre finmaskede sikkerhetsnett har gjerne flere suksessrike gründere, også blant ikke-vestlige innvandrere, enn vi har her til lands. Innbyggere i Norge har vent seg til å ha «det offentlige» å lene seg til, og vi har gjort oss kjent for å være trygghetssøkende. Litt mer vågemot blir trolig nødvendig med oljealderen på hell og med sterkt press på velferdsordningene. Det tilsier at det også kan bli nødvendig å slakke en smule på reguleringer og kontrollregimer for privat næringsliv.
Tjenesteytende næringer er den viktigste sysselsettingsfaktoren. Samtidig er noen av disse næringene spesielt vanskelige å regulere. For å motvirke svart økonomi, og for å få flere sysselsatt i ordnede arbeidsforhold, bør det vurderes å bruke utradisjonelle virkemidler. Sverige og Finland har for eksempel innført skattefratrekk for kjøpere av visse tjenester. Velferdsstaten er avhengig av at «hele folket» er i arbeid.
KOMMENTARER Våre regler