Bistandsminister Erik Solheims mantra er at Norge er verdensmester i u-hjelp. Da slipper han å snakke om en norsk u-hjelp som i stor grad har vært mislykket.
Publisert: Oppdatert:
Bistandsminister Erik Solheim vil ikke høre på at Norge kutter i u-hjelpen. Hans standardsvar er da at Norge er verdensmester i u-hjelp. Da blir det - slik han ser det - smålig å snakke om kutt i bistanden.
Mulig det. Men det virker litt påfallende når det kommer fra en SV-er som - sammen med KrF - har formulert og kjempet for målet om at norsk u-hjelp skal utgjøre en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). I 2008 skulle det vært 0,98 prosent. Det ble 0,88 prosent.
Men la det fare. Viktigere er innholdet i den norske u-hjelpen, som - tross hard kritikk - kjører videre i samme gamle spor. Som Jonas Gahr Støre sa i 2006: «Vi tar imot kritikk og justerer kanskje litt, men stort sett fortsetter vi som før».
Professorene Terje Tvedt og Øyvind Østerud er to viktige kritikere. Tvedt har skarpt observert det han kaller et «nasjonalkorporativt system». Det er en hel liten bistandsindustri, med tusenvis av bistandsbyråkrater, bistandsjournalister, offentlig finansierte bistandsforskere og rundt 150 større og mindre hjelpeorganisasjoner - alle avhengig av statlige penger. Østerud har påvist det andre har ant - at de land som arbeider seg ut av fattigdommen gjør det med egne midler, mens mottakere av u-hjelp synker dypere ned i fattigdom. Også trebindsverket om norsk u-hjelps historie dokumenterer at mye av norsk bistand har gitt liten og ingen utviklingseffekt. Ofte har det gjort mer skade enn gagn.
Norge er et lite land med mye penger. Problemet er at penger ikke løser alt. Tvert om er det påvist at å pøse vestlige penger inn i fattige u-landsøkonomier, kan være en ulykke for mottakerlandet. Men denne kritikken passer dårlig inn i den til enhver tid sittende regjerings kram. For slik kritikk kan gi gratispoenger til Fremskrittspartiet, og det vil vi vel ikke ha noe av? Selv om det skulle være sant.
Den skarpe kritikken legges dermed til side, og det meste blir som før. I stedet holder myndighetene seg med statsbetalte forskere som kommer opp med de svar bistandsindustrien ønsker.
Det har opp gjennom årene vært kastet bort noen milliarder u-hjelpskroner i den gode saks tjeneste. Det er ikke en gang omstridt. Derfor burde regjeringen initiere en grunnleggende gjennomgang av hele den norske bistandspolitikken - og gjøre den mer resultatorientert. Også målet om en prosent av BNI bør diskuteres. Selv om det underveis og i andre enden skulle gi noen poenger til Frp.
KOMMENTARER Våre regler