Barnevernets behov
Opprydding i barnevernbyråkratiet må være et hasteoppdrag for statsråd Audun Lysbakken.
- Publisert: 04.nov.2009 07:00
- Oppdatert: 04.nov.2009 06:32
DET HASTER å bedre barnevernets frynsede omdømme. Det haster enda mer å tilby utsatte barnevernsbarn bedre oppvekstvilkår. Tidligere barnevernsministre har ikke prioritert dette oppdraget høyt nok. Nyutnevnt statsråd Audun Lysbakken (SV) kan ikke tillate seg det samme.
Statsrådens eget fylkeslag, Hordaland SV, har foreslått nedlegging av det statlige Bufetat. Det er et uttrykk for hvor betente samarbeidsproblemene i barnevernet er. Undersøkelsen som avdekket hvor sjelden barnehagene brukte barnevernets tjenester, viste hvor dårlig omdømme barnevernet har.
SAMTIDIG ER DET en dramatisk økning i antallet barn som trenger samfunnets hjelp for bedre å mestre sine liv. Barnevernet er mer nødvendig og trolig mer krevende enn noen gang. En innsatsvillig og handlekraftig statsråd er avgjørende for å sette barnevernet bedre i stand til å skjøtte sitt oppdrag.
Tvang i oppdragelsen av barn som er i offentlig varetekt og minskede rettigheter for biologiske foreldre er blant de vepsebolene Audun Lysbakken må stikke hånden inn i. Han bør konkludere med ja til begge disse kontroversielle kursendringene, med alle mulige hensyn tatt til det nye juridiske grunnlaget for en slik politikk. Det skal ikke være noen lett løsning å innskrenke borgerlige retter og friheter.
SAMTIDIG MÅ STATSRÅDEN sørge for at barnevernets oppdrag blir allminneliggjorte. Barnevernet må i høyere grad enn hittil fremstå som et tilbud til foreldre som sliter med barneoppdragelsen, eller som tviler på sin egen rolle. Svært mange har bruk for profesjonell bistand og rådgiving i kortere eller lengre tid; de færreste er forunt å ha en storfamilie, «en landsby» å støtte seg til i barneoppdragelsen.
Bedre forståelse og aksept for barnevernets arbeid kan gjøre det lettere å gripe tidlig inn overfor foreldre som ikke mestrer foreldrerollen, helst slik at det også kan bli lettere og mindre stemplende å være barnevernsbarn. De barna som har det så vanskelig at det må omsorgsoverdragelse til, er en svært utsatt gruppe – og gjerne en svært krevende gruppe.
DET ER IKKE OPPLAGT at Audun Lysbakken må øke budsjettene for å blir en god barneminister. Barnevernet bruker store midler som det er, og byråkratiet i Bufetat har est opp i betenkelig grad. I verste fall kan overhåndtakende pengebruk bli et skalkeskjul for beslutningsvegring og uhensiktsmessige standardkrav.
Kommentarer
Dokumentasjon
Dette står i lederen:
"Tvang i oppdragelsen av barn som er i offentlig varetekt og minskede rettigheter for biologiske foreldre er blant de vepsebolene Audun Lysbakken må stikke hånden inn i. Han bør konkludere med ja til begge disse kontroversielle kursendringene, med alle mulige hensyn tatt til det nye juridiske grunnlaget for en slik politikk."
En forsker har skrevet en kronikk hvor hun var borti dette temaet, med henvisning til annen forsker/rapport. Men jeg lurer på litt mer konkret hvilken dokumentasjon BT legger til grunn når de mener at biologiske foreldres rettigheter må svekkes i lovs form?.
Etter min mening er det ikke vist at biologiske foreldres rettigheter er hovedårsaken til at barn i barnevernets varetekt flytter ofte. Så jeg tror BT er ute å synser litt for mye. Enn om dette resultere i at færre foreldre tar kontakt med barnevernet derom USA-modellen blir gjort gjeldene?
Hovedårsken til mye flytting tror jeg et at barnevernet ahr gjort dårlig arbeid i forkant, noe BT har vært inne på flere ganger. Det er her en bør gjøre endringer, og ikke på biologiske foreldres rettigheter. Jeg etterlyser dokumentasjon og håper BT svarer.
"Tvang i oppdragelsen av barn som er i offentlig varetekt og minskede rettigheter for biologiske foreldre er blant de vepsebolene Audun Lysbakken må stikke hånden inn i. Han bør konkludere med ja til begge disse kontroversielle kursendringene, med alle mulige hensyn tatt til det nye juridiske grunnlaget for en slik politikk."
En forsker har skrevet en kronikk hvor hun var borti dette temaet, med henvisning til annen forsker/rapport. Men jeg lurer på litt mer konkret hvilken dokumentasjon BT legger til grunn når de mener at biologiske foreldres rettigheter må svekkes i lovs form?.
Etter min mening er det ikke vist at biologiske foreldres rettigheter er hovedårsaken til at barn i barnevernets varetekt flytter ofte. Så jeg tror BT er ute å synser litt for mye. Enn om dette resultere i at færre foreldre tar kontakt med barnevernet derom USA-modellen blir gjort gjeldene?
Hovedårsken til mye flytting tror jeg et at barnevernet ahr gjort dårlig arbeid i forkant, noe BT har vært inne på flere ganger. Det er her en bør gjøre endringer, og ikke på biologiske foreldres rettigheter. Jeg etterlyser dokumentasjon og håper BT svarer.
Diskuter: Barnevernet trenger en full gjennomlysning, men....
Ta dette med mange flyttinger først......Etter at ny barnevernlov ble vedtatt i 1992 skulle barnevernet først gjennom forebyggende hjelpetiltak prøve det som prøves kunne for om mulig å hindre en varig flytting. Slik jeg oppfatter det var det og der barnevernet inntil nylig hadde sitt hovedfokus...å forebygge varige flyttinger...Noe av dette skyldes ikke minst pågangen på plasseringer. BUF-etat hadde ikke nok plasser i forhold til behovet. Det lokale barnevernet møtte i plasseringsdiskusjon med BUF-etat en part som ikke sjelden var direkte uenig i plasseringsbehovet. Det lokale barnevern var ferdig med sin avgjørelse, men ble nærmest overprøvd av BUF-etat. I BUF-etat har det samlet seg en del tidligere kommunal "ekspertise". Disse mer erfarne møter så gjerne en ferskere og mindre erfaren saksbehandler fra det lokale barnevern ...som er ute på oppdrag for sine ledere. Når denne så kommer "hjem" med uforurettet sak...istedet et påkrav fra BUF-etat om å gjøre slik eller slik av ekstrasonderinger...så oppleves av de fortsatt kommunale erfarne som at BUF-etat har en så stor plasseringsmanko...og selvsagt har det blitt mer fokus på plasseringskostnader...at om mulig så søkes barnevernet bortledet fra sin etablerte plasseringsbeslutning.
Hvilke barn er det vi da snakker om? Jo, de som i en alder fra ca 13 ikke gjør det de skulle/burde og som stort sett går på selvstyr. Noen av disse er i faresonen for å ende opp som nyrekruttering i Nygårdsparken. Foreldrene har gjerne i mange år mottatt forebyggende hjelpetiltak som barnehage, weekendhjem og SFO.....såkalte lindirngsvedtak, men både barnevern og foreldre kan ha bommet på å sette igang endringstiltak....i form av familieveiledning, ART, PMTO o.l. Her er en av de store forskjeller etter 1992 og ny lov. Før ...ettter gammel lov...kom en raskere til en beslutning om at foreldrene ikke var i stand til å ta vare på barnet gjennom oppveksten. Dette gikk på bekostning av rettssikkerhet til foreldrene. Det skulle i den tid svært mye til for ei barnevernsnemd å legge vekk barneverntjenestens fremstilling av virkeligheten. Konsekvensen av dette er at etter ny lov plasseres eldre barn, med skadede barn og mer krevende barn. Foreldrene greier ofte med lindringstiltak å ta vare på barnet til en alder av 11, 12. 13...men så går barnet gjennom foreldrene og sine egne veier. Barnet er nå så krevende at det er usikkerhet knyttet til om en familie kan makte det eller hvilken type instutisjon som passer. Har en først fått en "ja" på plass fra BUF-etat, så er det ikke lenger noen trygghet knyttet til varighet. Det kan være slutt etter ei uke, for den del.
Jo, det vil være en gevinst for barnet å bli plassert senest før det er 10 år, men da må hele lovverket og den innarbeidede eksisterende barneverntenkning reverseres. Da vil det igjen bli truende å snakke med eller komme i barnevernets søkelys på en langt annen måte enn i dag. Dessverre tror jeg trykket på barnevernet...og særlig plasseringer..vil øke ...og øke ...i de kommende år. Dette vil bli rådyrt og samtidig ikke gode, optimale plasseringer.
Noe av denne hungeren etter mindre skadede barn i ung alder kommer f.eks. av at det ligger en SOS barneby klar, men ikke med fullt belegg.
Det lokale barnevern er i behov av alt fra full omorganisering til flere stillinger. Noen kontorer er for små og andre har vokst seg for store. Her i Bergen kan mer sentrale spesialistenheter avhjelpe bydelene...og..kanskje burde noen av de største bydelene deles og omorganiseres. Det mangler full gjennomlysning av det kommunale barnevern. Det er på enklete kontor en ekstrem gjennomtrekk av saksbehandlere. Læringskurven for nyansatte er råbratt. Klientporteføljen er langt over det som er faglig håndterlig. Samtidig er det lite evalueringer og vilje til nytenkning. Eksempelvis burde hvert barnevern som har vedtak av forebyggende tiltak ha hatt en nettverksgjennomgang med mulighet for påfyll...fra frivillige (NB ikke barnevern), fra foreninger og lag (NB ikke barnevern) og skulle det være et mål å ha en nettverksgruppe på 3 til 5 for hvert barn?
Skal det overføres midler til barnevernet i den tro at disse skal komme barnevernet til gode, så må disse være øremerkede....ellers forsvinner de i "fellessluket":
Etter min mening trenger barnevernet en full gjennomlysning. Slik det er nå fungerer det uansett ikke tilfredsstillende...nok. Ikke minst trenger barnevernsarbeiderne et så kvalitetssikkert stempel at de våger å tro på tjenesten. Det gjør slettes ikke alle ...nå.
Når det gjelder manko på bekymringsmeldinger fra barnehagene, så er det flere faktorer som spiller inn..bl.a. at foreldrene faktisk betaler for å ha barna sine der...og barnehagen består av fagfolk som og inntil et visst punkt kan bidra noe ekstra ved behov..og...hvis barnehagen melder og meldingen ikke fører fram...kan det i værste fall føre til at barnet blir tatt ut av barnehagen. Barnevern og barnehager har i de fleste kommuner møteplasser for anonym diskusjon, men det oppleves gjerne at disse i liten grad benyttes i den grad en på forhånd skulle tro. Hva dette skyldes vites ikke, men det å møtes er med på en brobygging som kan gi resultater..om ikke i dag, så i morgen.
Hvilke barn er det vi da snakker om? Jo, de som i en alder fra ca 13 ikke gjør det de skulle/burde og som stort sett går på selvstyr. Noen av disse er i faresonen for å ende opp som nyrekruttering i Nygårdsparken. Foreldrene har gjerne i mange år mottatt forebyggende hjelpetiltak som barnehage, weekendhjem og SFO.....såkalte lindirngsvedtak, men både barnevern og foreldre kan ha bommet på å sette igang endringstiltak....i form av familieveiledning, ART, PMTO o.l. Her er en av de store forskjeller etter 1992 og ny lov. Før ...ettter gammel lov...kom en raskere til en beslutning om at foreldrene ikke var i stand til å ta vare på barnet gjennom oppveksten. Dette gikk på bekostning av rettssikkerhet til foreldrene. Det skulle i den tid svært mye til for ei barnevernsnemd å legge vekk barneverntjenestens fremstilling av virkeligheten. Konsekvensen av dette er at etter ny lov plasseres eldre barn, med skadede barn og mer krevende barn. Foreldrene greier ofte med lindringstiltak å ta vare på barnet til en alder av 11, 12. 13...men så går barnet gjennom foreldrene og sine egne veier. Barnet er nå så krevende at det er usikkerhet knyttet til om en familie kan makte det eller hvilken type instutisjon som passer. Har en først fått en "ja" på plass fra BUF-etat, så er det ikke lenger noen trygghet knyttet til varighet. Det kan være slutt etter ei uke, for den del.
Jo, det vil være en gevinst for barnet å bli plassert senest før det er 10 år, men da må hele lovverket og den innarbeidede eksisterende barneverntenkning reverseres. Da vil det igjen bli truende å snakke med eller komme i barnevernets søkelys på en langt annen måte enn i dag. Dessverre tror jeg trykket på barnevernet...og særlig plasseringer..vil øke ...og øke ...i de kommende år. Dette vil bli rådyrt og samtidig ikke gode, optimale plasseringer.
Noe av denne hungeren etter mindre skadede barn i ung alder kommer f.eks. av at det ligger en SOS barneby klar, men ikke med fullt belegg.
Det lokale barnevern er i behov av alt fra full omorganisering til flere stillinger. Noen kontorer er for små og andre har vokst seg for store. Her i Bergen kan mer sentrale spesialistenheter avhjelpe bydelene...og..kanskje burde noen av de største bydelene deles og omorganiseres. Det mangler full gjennomlysning av det kommunale barnevern. Det er på enklete kontor en ekstrem gjennomtrekk av saksbehandlere. Læringskurven for nyansatte er råbratt. Klientporteføljen er langt over det som er faglig håndterlig. Samtidig er det lite evalueringer og vilje til nytenkning. Eksempelvis burde hvert barnevern som har vedtak av forebyggende tiltak ha hatt en nettverksgjennomgang med mulighet for påfyll...fra frivillige (NB ikke barnevern), fra foreninger og lag (NB ikke barnevern) og skulle det være et mål å ha en nettverksgruppe på 3 til 5 for hvert barn?
Skal det overføres midler til barnevernet i den tro at disse skal komme barnevernet til gode, så må disse være øremerkede....ellers forsvinner de i "fellessluket":
Etter min mening trenger barnevernet en full gjennomlysning. Slik det er nå fungerer det uansett ikke tilfredsstillende...nok. Ikke minst trenger barnevernsarbeiderne et så kvalitetssikkert stempel at de våger å tro på tjenesten. Det gjør slettes ikke alle ...nå.
Når det gjelder manko på bekymringsmeldinger fra barnehagene, så er det flere faktorer som spiller inn..bl.a. at foreldrene faktisk betaler for å ha barna sine der...og barnehagen består av fagfolk som og inntil et visst punkt kan bidra noe ekstra ved behov..og...hvis barnehagen melder og meldingen ikke fører fram...kan det i værste fall føre til at barnet blir tatt ut av barnehagen. Barnevern og barnehager har i de fleste kommuner møteplasser for anonym diskusjon, men det oppleves gjerne at disse i liten grad benyttes i den grad en på forhånd skulle tro. Hva dette skyldes vites ikke, men det å møtes er med på en brobygging som kan gi resultater..om ikke i dag, så i morgen.
Diskuter: Barnevernets behov
Det vi trenger er et barnevern som hjelper barna oftere i det hjemmet de er. Så i dette tilfellet er jeg helt enig med 'pårørende'. BT synser altfor mye og viser en radikal feministisk side jeg ikke liker.
Mange barn får problemer fordi barnevernet ikke undersøker om far kan ta seg av barnet. 10 talls tusen hvert år. De er ikke forpliktet til å undersøke andre enn bostedforelder. Det fører til en mengde rapporter med falske påstander som fedre ikke engang blir varslet om fordi de 'bare' har foreldreansvar'.
Det er den mest skremmende siden ved barnevernstjenesten i dag. De ødelegger storfamilien og halve nettverket til altfor mange barn etter falske bekymringsmeldinger som kun er der for å sette en av partene i en barnefordelingssak i dårlig lys. Barn og nesten alltid fedre får svi for dette altfor ofte.
Vi trenger en revolusjon. Og den SKAL inkludere fedre.
BarneFaren
Mange barn får problemer fordi barnevernet ikke undersøker om far kan ta seg av barnet. 10 talls tusen hvert år. De er ikke forpliktet til å undersøke andre enn bostedforelder. Det fører til en mengde rapporter med falske påstander som fedre ikke engang blir varslet om fordi de 'bare' har foreldreansvar'.
Det er den mest skremmende siden ved barnevernstjenesten i dag. De ødelegger storfamilien og halve nettverket til altfor mange barn etter falske bekymringsmeldinger som kun er der for å sette en av partene i en barnefordelingssak i dårlig lys. Barn og nesten alltid fedre får svi for dette altfor ofte.
Vi trenger en revolusjon. Og den SKAL inkludere fedre.
BarneFaren
Diskuter: Til Kleppe...
Slik jeg kjenner barnevernet anno 2009 (jobber der) skjer de hjelpetiltak som settes igang selvsagt ovenfor det hjemmet der bekymringen i årsak foreligger. Ved en eventuell midlertidlig...eller varig...plassering er selvsagt barneverntjenesten lydhør for innspill...i noen tilfelle innkalles far uavhengig av hva en mor måtte mene. Når det gjelder vurdering av etablering av tiltaket weekendhjem så skal aldri det komme i prioritet foran barnets rett til kontakt med sin far.
Et av de mest påtenkte tiltak ¨på den forebyggende sida de senere år er famileråd, som fungerer på den måten at forelder/-ene inviterer til rådsmøte ledet av en koordinator som ikke er barnevern. Sammen skal rådsmøte utarbeide en handlingsplan som kan være delt i frivillige tiltak og hjelpetiltak fra barnevernet.
Når det gjelder sjikanemeldinger, så vil jeg påstå at barnevernet har opparbeidet seg god erfaring og teft på hva som er mest sannsynlig reelt..og hva som er ondsinnet.
Kjenner ikke igjen barnevernet slik du fremstilte det i kommentaren din.
Et av de mest påtenkte tiltak ¨på den forebyggende sida de senere år er famileråd, som fungerer på den måten at forelder/-ene inviterer til rådsmøte ledet av en koordinator som ikke er barnevern. Sammen skal rådsmøte utarbeide en handlingsplan som kan være delt i frivillige tiltak og hjelpetiltak fra barnevernet.
Når det gjelder sjikanemeldinger, så vil jeg påstå at barnevernet har opparbeidet seg god erfaring og teft på hva som er mest sannsynlig reelt..og hva som er ondsinnet.
Kjenner ikke igjen barnevernet slik du fremstilte det i kommentaren din.
Kall det galskap, fascisme, menneskerettighetsbrudd, ja, "hva som helst"
Nå skal man altså fjerne borgerlige rettigheter til folk flest, mens man skal øke makten over barna som flykter fra barnefjernsovergriperne.
Å fjerne borgerlige rettigheter handler om å øke krigen mot folket. Årsaken til at det ikke forårsaker borgerkrig, er at det er for få mennesker det kriges mot. Dermed er det ikke mulig å organisere motstand.
Det dette likevel vil føre til, er økt sosial uro, som vil ramme mennesker i overgrepsstaten, overgriperne i kommunene samt tilfeldige.
Vold avler vold, og maktens vold mot familiene vil gjøre det samme.
Å fjerne borgerlige rettigheter handler om å øke krigen mot folket. Årsaken til at det ikke forårsaker borgerkrig, er at det er for få mennesker det kriges mot. Dermed er det ikke mulig å organisere motstand.
Det dette likevel vil føre til, er økt sosial uro, som vil ramme mennesker i overgrepsstaten, overgriperne i kommunene samt tilfeldige.
Vold avler vold, og maktens vold mot familiene vil gjøre det samme.
Diskuter: Barnevernets behov
Iløpet er 16 år har barnevernbyråkratiet fått uvikle seg. Lederens synsing er delvis korrekt.
Vi har en barnevernlov med gode muligheter som er sperret av en systematiskert såkalt forskning, finansiert av departementet. Jeg mener at topp byråkratene i departementet har det egentlige ansvaret. En av de viktigste har vært Haktor Helland (ex Fusa) og miljøet omkring ham. De har forsket mange barn ihjel. Nesten bokstavelig talt.
Jeg var Fylkesnemndsleder i 4 år, pekte på systemfeil bl.a. gjennom 2 bøker. Men man skal ikke sladre som en del av systemet. Ekspertisen i departementet har rett.
Det er de ulike barnevern"entrepenørene" fra advokater, (mange hundre) til sakkyndige (nesten like mange) en gjeng forskere som langt på vei driver bortimot bestilt forskning eller i hvert fall ikke kritiske forskning. Og til sist de som oppbevarer skakkjørte barn.
I barnevernsaker som går til nemnd/domstol er både foreldre og barn egentlig tapere. Bare tapere.
Forskning viser dessuten at det går litt dårlig med barn som har vært fosterbarn eller som har hatt tunge tiltak. Det har en viss sammenheng at starten for disse barna var dårlig før de kom under "tiltak" Men mye skyldes mislykket barnevernarbeide.
Befring-utvalget løste ikke noe, eller foreslo ikke noe som helst forbedrende som var i "pakt med tiden". De foreslo bare mer byråkrati. Og det har vi fått. Det svulmer.
Fylkesnemndene var egentig bare et "forskjønningstiltak". Bare formene ble i orden så ble rettssikkerhet om virkeligheten bra. Man kan bli fylkesnemndsleder bare ved å være Jurist. Ja gjerne med panterett som spesialfag.
De som svikter barna mest er familie og naboskap. Man skal nok ikke bry seg i vår tid. Og etterhvert blir hver barn bare "en sak" Et beklagelig tilfelle.
Det virker som om nyministeren bør ta imot kritikk, tips og antydninger fra bl.a. journalister. Mer enn fra "ekspertrisen". Det er god grunn til å tro at han kommer til å bli "frisert og vil arbeide medstrøms" i forhold til barnevernets "establishment". Det er som alt annet sentralbyråkrati, seigt og tøyelig i alle retninger. Sånn på liksom sier de ja til alt, men i virkeligheten er alt ved det gamle, fordi byråkrater også er en slags illusjonister.
Det er alt for mange som gresser i barnets eng, og glefser i seg de saftigste vekstene
Vi har en barnevernlov med gode muligheter som er sperret av en systematiskert såkalt forskning, finansiert av departementet. Jeg mener at topp byråkratene i departementet har det egentlige ansvaret. En av de viktigste har vært Haktor Helland (ex Fusa) og miljøet omkring ham. De har forsket mange barn ihjel. Nesten bokstavelig talt.
Jeg var Fylkesnemndsleder i 4 år, pekte på systemfeil bl.a. gjennom 2 bøker. Men man skal ikke sladre som en del av systemet. Ekspertisen i departementet har rett.
Det er de ulike barnevern"entrepenørene" fra advokater, (mange hundre) til sakkyndige (nesten like mange) en gjeng forskere som langt på vei driver bortimot bestilt forskning eller i hvert fall ikke kritiske forskning. Og til sist de som oppbevarer skakkjørte barn.
I barnevernsaker som går til nemnd/domstol er både foreldre og barn egentlig tapere. Bare tapere.
Forskning viser dessuten at det går litt dårlig med barn som har vært fosterbarn eller som har hatt tunge tiltak. Det har en viss sammenheng at starten for disse barna var dårlig før de kom under "tiltak" Men mye skyldes mislykket barnevernarbeide.
Befring-utvalget løste ikke noe, eller foreslo ikke noe som helst forbedrende som var i "pakt med tiden". De foreslo bare mer byråkrati. Og det har vi fått. Det svulmer.
Fylkesnemndene var egentig bare et "forskjønningstiltak". Bare formene ble i orden så ble rettssikkerhet om virkeligheten bra. Man kan bli fylkesnemndsleder bare ved å være Jurist. Ja gjerne med panterett som spesialfag.
De som svikter barna mest er familie og naboskap. Man skal nok ikke bry seg i vår tid. Og etterhvert blir hver barn bare "en sak" Et beklagelig tilfelle.
Det virker som om nyministeren bør ta imot kritikk, tips og antydninger fra bl.a. journalister. Mer enn fra "ekspertrisen". Det er god grunn til å tro at han kommer til å bli "frisert og vil arbeide medstrøms" i forhold til barnevernets "establishment". Det er som alt annet sentralbyråkrati, seigt og tøyelig i alle retninger. Sånn på liksom sier de ja til alt, men i virkeligheten er alt ved det gamle, fordi byråkrater også er en slags illusjonister.
Det er alt for mange som gresser i barnets eng, og glefser i seg de saftigste vekstene
RE: Diskuter: Barnevernets behov
jojo skrev:
Det er alt for mange som gresser i barnets eng, og glefser i seg de saftigste vekstene 
Det er alt for mange som gresser i barnets eng, og glefser i seg de saftigste vekstene Kan du utdype dette? Er det de sakkyndige du mener? Er det eventuelt private tiltak du mener?.....for en saksbehandler...eller en barnevernleder...de som har saken i utgangspunktet er i hvertfall ikke i noen "saftig vekst posisjon.
Diskuter: Barnevernets behov
I find it surprising that the Norwegian Child Wefare system is in such a disaray. Myself a Norwegian living in the US I have worked in the Pennsylvania Child Welfare System for many years and always belived the Norwegian System to be a great system. The state of PA has gone through a major overhall in their system in the last couple of years. The new system is based on safety first, strength based and the goal is to keep the
children in their birth home unless safety cannot be assured.
Family Group Decision Making has also been implemented (a program developed from the native american tribal traditions of families helping families) This new plan takes the power struggle out of the system and places the right of families to be part of their own destiniy. Families and extended families get together and develope their plan. Also part of this plan are service providers, schools and other community organizations that the family elect to particpate. We have found this plan to be successful as it gives the families the power to select their own destiny. The family creates the plan and they are responsible to follow the plan.
Safety is a major part of our job. if noone else can protect the children then we have too. Children are only remove if noone is able to keep the children safe.
we also choose kinship foster homes as the least restrictive placement option for the children. We train relatives to become foster parents and give them the tools necessary to handle the needs of the children. A relative and or a kin is a less restrictive option for the children as for the most part they do not have to move from their home communities or their schools. Children are less likely to act out behaviorally when they are raised by a relative rather than a stranger. We have found that our placements have gone down conciderably in the last 3-4 years by utilizing relatives and giving back the power to the parents. The commuity also look at the system differently than in the past.
Of course we do have situations where none of this works. We also provide our foster parents with training to assist them in handling the behaviors of the children. With training they are better able to handle the teens and we have found a great increase in foster parents who adopt the children that come into their homes. Financially they are compensated either way.
I would be really interested in hearing more about how the Norwegian Child Welfare system works. Also would like to hear what you consider to be the American model of child welfare.
p
children in their birth home unless safety cannot be assured.
Family Group Decision Making has also been implemented (a program developed from the native american tribal traditions of families helping families) This new plan takes the power struggle out of the system and places the right of families to be part of their own destiniy. Families and extended families get together and develope their plan. Also part of this plan are service providers, schools and other community organizations that the family elect to particpate. We have found this plan to be successful as it gives the families the power to select their own destiny. The family creates the plan and they are responsible to follow the plan.
Safety is a major part of our job. if noone else can protect the children then we have too. Children are only remove if noone is able to keep the children safe.
we also choose kinship foster homes as the least restrictive placement option for the children. We train relatives to become foster parents and give them the tools necessary to handle the needs of the children. A relative and or a kin is a less restrictive option for the children as for the most part they do not have to move from their home communities or their schools. Children are less likely to act out behaviorally when they are raised by a relative rather than a stranger. We have found that our placements have gone down conciderably in the last 3-4 years by utilizing relatives and giving back the power to the parents. The commuity also look at the system differently than in the past.
Of course we do have situations where none of this works. We also provide our foster parents with training to assist them in handling the behaviors of the children. With training they are better able to handle the teens and we have found a great increase in foster parents who adopt the children that come into their homes. Financially they are compensated either way.
I would be really interested in hearing more about how the Norwegian Child Welfare system works. Also would like to hear what you consider to be the American model of child welfare.
p
Barnevernet har ETT stort problem!
De har ikke tilstrekelig kompetanse på å meste dagens krav fra familier og barn. De driver å kaver med kunnskap og en adferd ovenfor familier som for lengst har gått ut på dato!
Kunskapen finnes, men blir ikke benyttet fordi dagens barnevern egentlig har utgått på dato for lenge siden. Foreldre i dag finner seg ikke i hva som helst, det evner ikke en fagetat som dette tilpasse seg. det kreves en litt annen holdning til barn og deres foreldre uansett problem og bakgrunn!
Kunskapen finnes, men blir ikke benyttet fordi dagens barnevern egentlig har utgått på dato for lenge siden. Foreldre i dag finner seg ikke i hva som helst, det evner ikke en fagetat som dette tilpasse seg. det kreves en litt annen holdning til barn og deres foreldre uansett problem og bakgrunn!
Diskuter: Barnevernets behov
Faktasjekk BT !
Hvor er dokumentasjonen på at hyppige flyttinger av enkelte barn i barnevernet skyldes foreldres rettigheter? Spørsmålet om dokumentasjon ble stilt etter at lederen stod på trykk, men BT har ikke tatt seg bryet med å svare en gang, såvidt jeg har sett. Det er viktig, siden BT på lederplass tar til ordet for å redusere foreldres rettigheter på bakgrunn av artikler de selv har skrevet + kronikk, om temaet. Hvor er dokumentasjonen? Og dersom det skulle finnes en slik tydelig sammenheng??, så burde en også drøfte konsekvensene hvis barnevernet etter 1-2 års fosterhjemsplassering blir pålagt å arbeide mot gjenforening med foreldre og for adopsjon. De fleste som i dag tar kontakt med barnevernet er faktisk barnas foreldre. Tør de det hvis ministeren følger lederen i BT sitt råd?
PS: Hvis "leder" ikke svarer, så kanskje leserombudet kan gi en kommentar?
Hvor er dokumentasjonen på at hyppige flyttinger av enkelte barn i barnevernet skyldes foreldres rettigheter? Spørsmålet om dokumentasjon ble stilt etter at lederen stod på trykk, men BT har ikke tatt seg bryet med å svare en gang, såvidt jeg har sett. Det er viktig, siden BT på lederplass tar til ordet for å redusere foreldres rettigheter på bakgrunn av artikler de selv har skrevet + kronikk, om temaet. Hvor er dokumentasjonen? Og dersom det skulle finnes en slik tydelig sammenheng??, så burde en også drøfte konsekvensene hvis barnevernet etter 1-2 års fosterhjemsplassering blir pålagt å arbeide mot gjenforening med foreldre og for adopsjon. De fleste som i dag tar kontakt med barnevernet er faktisk barnas foreldre. Tør de det hvis ministeren følger lederen i BT sitt råd?
PS: Hvis "leder" ikke svarer, så kanskje leserombudet kan gi en kommentar?
Din kommentar
3 mest leste artikler »
-
Den store IQ-testen
Hvor mye har du egentlig å fare med? Forsøk deg på vår store IQ-test her.
-
Må rive ned hytta
For første gong i Norge er ein hytteeigar dømt til å rive hytta si.
Siste lokalt
-
Stortorsken
Henry Hagelin har nok til å lage fiskekaker en stund fremover... 1
-
Joda, det finnes overvektige i Bergen
Det hagler med henvendelser til vektsforsker.
-
Brann i enebolig
Foreldrene skal ha vært på møte da de fikk beskjeden.
-
Ung film i farten
Unge filmskapere viser seg frem i kveld.
Møt folkene bak Ung Film.
-
Må rive ned hytta
For første gong i Norge er ein hytteeigar dømt til å rive hytta si. 11
- 22:46 Tankskip på grunn med ni millioner dieselolje
- 22:30 Stortorsken
- 22:24 Joda, det finnes overvektige i Bergen
- 22:03 Brann i enebolig
- 21:16 Ung film i farten
- 20:43 Må rive ned hytta
- 20:29 Han som ble igjen
- 20:03 Se Vaulars nye video
- 19:30 Nå skjer det ikke mer her
- 18:43 Frakjørt igjen
Siste Kommentarer
Diskuter: Barnevernets behov
Barnevernet har ETT stort problem!
Diskuter: Barnevernets behov
Se alle innlegg