Barnevern på sparebluss
Det tragiske dødsfallet i Bergen viser at Lysbakken også må gjøre noe med det statlige barnevernets verktøykasse
ETT ÅR HAR GÅTT siden tidligere barneminister Anniken Huitfeldt (Ap) lovet økt adgang til tvangsmiddelbruk, egen rusomsorg for ungdom og flere virkemidler til hjelp for barnevernsbarn. Flere av løftene skulle innfris innen utgangen av dette året. Det vil ikke skje. Så høyt er ikke barnevernet prioritert i den rød-grønne regjeringen.
AUDUN LYSBAKKEN har overtatt ansvaret for Anniken Huitfeldts løfter. Han har endatil gjort barnevernet til sin månelandingssak. Men foreløpig har statsråden tilsynelatende vært mest opptatt av svikten i kommunene. Det tragiske dødsfallet i Bergen viser at Lysbakken også må gjøre noe med det statlige barnevernets verktøykasse.
Når barnevernet overtar omsorgsansvaret for et barn, setter det seg i foreldrenes sted. I de fleste slike tilfeller gjelder det barn med store problemer, og med ekstra omfattende behov for trygge og forutsigbare omgivelser. Det betinger tvang, om nødvendig.
BARNEVERNSBARN er ofre for en ideell forestilling om barn som selvstendige vesener. I karikert form gir det seg utslag i rett til å rømme, selv når det er risiko for selvskading. Det er vanskelig å fatte at selv de best utrustede og best bemannede barnevernsinstitusjoner ikke har mulighet til å gripe inn når barna de har ansvar for planlegger rømming. Bergens Tidende kjenner til at hele institusjoner tidvis har stått tomme, med samtlige barn på rømmen.
Like nedslående er det at institusjonene kan fungere som opplæringssentraler for rusmisbruk og annen destruktiv livsførsel. Det var slike forhold som vekket forrige barneminister til dåd etter avsløringene i en artikkelserie i Bergens Tidende i fjor. Slike forhold eksisterer fortsatt, uten at det ennå foreligger noen tiltakspakke i departementet som Audun Lysbakken har overtatt.
TILSTANDEN I BARNEVERNET gir en pekepinn på samfunnsutviklingen. Over fire prosent av alle norske barn, 47487 barn, er inne i barnevernsystemet. I de aller fleste tilfeller dreier det som om barn som trenger mindre omfattende hjelpetiltak. Men antallet er fordoblet i løpet av tyve år. En del av forklaringen er trolig at flere barn blir bedre ivaretatt enn tidligere. Ikke desto mindre er det grunn til å spørre om det også er blitt flere barn som ikke får den omsorgen de trenger i sine familier.
AUDUN LYSBAKKEN kan ikke snu samfunnsutviklingen. Men han har tatt på seg et stort ansvar med sin uttrykte vilje til å skapet et bedre offentlig barnevern. Det haster å innfri gamle løfter.
Hva synes du om regjeringens prioriteringer når det gjelder rustiltak for barn? Bruk kommentarfeltet.
KOMMENTARER Våre regler