Jorge Dahl, leder av Fellesforbundet avd. 750
Hallvard Birkeland, medlem av Palestinakomiteen i Bergen
Shichme Ben-Menachum hevder i kronikk i Bergens Tidende 14. april: «Israel gjør ikke noe krav på å være hevet over kritikk. Det Israel ber om, er å bli behandlet som et hvilket som helst medlem av det internasjonale samfunn – bedømt etter de lover, normer og etiske standarder som bør være målestokken for enhver sivilisert, human nasjon.» Blir Israel utsatt for diskriminering av media og verdenssamfunnet, ved at kritikken mot Israel er langt sterkere enn den er mot andre land som har gjort seg skyldig i tilsvarende forhold?
Israel definerer seg som et jødisk demokrati. Alle borgere av landet har stemmerett og noen andre grunnleggende rettigheter. Om lag 20 prosent av borgerne er palestinere, men dette gjenspeiles ikke i noen av statens symboler som flagg og statsvåpen. Arabisk er likevel offisielt språk ved siden av hebraisk. Motsetningen som ligger i at Israel både skal være jødisk og demokratisk, kommer til syne når en ser på en del lover og forordninger som regulerer retten til å avtjene verneplikt, fordeler knyttet til denne retten, retten til å leie jord og først og fremst retten til å «vende hjem».
På palestinsk grunn
FNs generalforsamling vedtok i 1948 resolusjon 194 som blant annet handler om flyktningenes rett til å vende hjem. Resolusjonen blir hvert år bekreftet av FNs generalforsamling med overveldende flertall.
Israel er opprettet som jødisk stat på et område som tidligere hadde et stort palestinsk flertall. Selve garantien for at Israel fortsatt skal kunne være en jødisk stat, er at etterkommerne av de mer enn 700.000 palestinske flyktningene som ble fordrevet under krigen i 1948, og som i dag bor i de okkuperte områdene og i nabolandene, ikke får vende tilbake. Israel avviser altså kategorisk FNs vedtak. Derimot har alle jøder i hele verden ifølge «hjemvendelses-loven» rett til israelsk statsborgerskap.
I resolusjon 242 fra 1967 ber sikkerhetsrådet Israel trekke seg tilbake fra okkuperte områder etter 1967-krigen, og påpeker det utillatelige i å erverve territorier med makt. Israel har på samme måte avvist denne resolusjonen. Selv om et samlet verdenssamfunn stiller seg bak resolusjonen, har likevel Israel konsekvent motsatt seg å rette seg etter FNs pålegg.
Har tatt seg til rette
Israels hevder at Genèvekonvensjonen om beskyttelse av sivile i krig ikke gjelder i de okkuperte områdene. Følgelig har Israel tatt seg rett til en rekke tiltak som er klart ulovlige etter Genèvekonvensjonen. Det gjelder tortur, internering av palestinske fanger uten lov og dom, deportering av okkuperte innbyggere, likvidering (targeted killings) av mistenkte motstandsfolk, etablering av ulovlige bosettinger for egne innbyggere på okkupert område, egne sikkerhetstiltak for å beskytte både disse og de egne veiene som leder dit, utnyttelse av naturressurser i de okkuperte områdene for egne formål (spesielt vann), utsettelse av den okkuperte befolkningen for blokade slik at den blir ute av stand til å livnære seg ved egen hjelp og slik at det oppstår en rekke alvorlige problemer på grunn av akutt mangel på alle typer varer. Israel har vært kritisert for disse forholdene av menneskerettsorganisasjoner og av Sveits, som er vertsland for Genèvekonvensjonen, gjennom mange år. Men den israelske regjeringen viser ingen vilje til å rette seg etter kritikken.
Muren er ulovlig
I 2004 kom uttalelsen fra den internasjonale domstolen i Haag om muren på Vestbredden. I uttalelsen fra domstolen, som var uvanlig klar i stemmetall for en slik omstridt sak (14-1 og 13-2), går det frem at muren på okkupert område er ulovlig og må rives, og dessuten slås det utvetydig fast at den 4. Genèvekonvensjonen har full gyldighet i de okkuperte områdene.
I et eget avsnitt av den felles uttalelsen (vedtatt 13-2) slås det fast at alle underskrivere til Genèvekonvensjonen er forpliktet til å forsikre seg om at Israel etterlever sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett. Likevel har det internasjonale samfunnet så langt ikke vært villig til å ta noen effektive skritt for å påvirke Israel til å etterleve dommen.
Israelsk brutalitet
Under krigen i Gaza ble mange forskrekket over hvilken brutalitet Israel brukte i sitt angrep mot den beleirede befolkningen. President og fredsprisvinner Shimon Peres uttalte seg i klartekst, da han i desember sa «Vi ønsker å rette et alvorlig slag mot befolkningen i Gaza, slik at de slutter å angripe oss.» Ifølge Genèvekonvensjonen er det strengt forbudt å rette angrep mot sivile i krig.
Peres' ord stiller den israelske hærens etterforskning av seg selv i et grelt lys – hæren fant ingen alvorlige feil. Den israelske soldaten som fortalte israelske medier at «det fine med Gaza, er at der kan du se en mann komme gående, han trenger ikke ha noe våpen, men du kan bare drepe ham», var antakelig adskillig nærmere sannheten. (timezone.co.uk – http://turl.no/3fs).
Ulovlige bosettinger
Den israelske opinionen og offentlig debatt legger stor vekt på ordet «sikkerhet». I de okkuperte områdene dreier tilsynelatende alt seg om sikkerhet. I den palestinske landsbyen Bi'lin har for eksempel muren tatt store deler av landbruksjorden, for å skape en sikkerhetssone rundt den ulovlige israelske nabobosettingen Modi'in Illit.
Det viste seg under rettssakene om muren at den israelske bosettingen ikke bare var bygd i strid med folkeretten men også faktisk var bygd uten israelsk godkjennelse. Krav om sikkerhet for bosettingen gjør likevel at muren blir stående der den står.
Vernet av Vesten
Det ser altså ikke ut til at Israel blir diskriminert av verdenssamfunnet. Landet nyter tvert imot godt av en oppsiktsvekkende internasjonal unnvikenhet i forhold til å konfrontere denne statens brudd mot internasjonalt lovverk. Ifølge nettstedet ifamericansknew.org har Israel fått minst 65 resolusjoner rettet mot seg i sikkerhetsrådet. I tillegg har USA lagd ned veto mot hele 40 andre resolusjoner. Hvilket annet land i verden kan sammenligne seg med denne statistikken? Hvilket annet land blir i samme grad vernet av den vestlige verden mot at resolusjonene skal få konkrete følger?
Brutt på folkeretten
Til tross for at Israel aktivt går inn for å forandre folkeretten ved å bryte den, lover vår egen utenriksminister at Norge aldri skal innføre sanksjoner mot Israel. Om sannhetens øyeblikk noen gang skal melde seg for de israelske lederne, må den samme alliansen av fagforeninger, kirke, forbrukere og politiske aktivister på banen og kreve sanksjoner og boikott – slik det i sin tid skjedde mot apartheidstyret i Sør-Afrika.
Nylig kom meldingen om at skotsk LO har vedtatt å gå inn for boikott og sanksjoner mot Israel. Spørsmålet er hvor mange flere palestinere som må traumatiseres, drepes og lemlestes før verden reagerer med handling
KOMMENTARER Våre regler