Dannelse for forskningens skyld

kronikk

Det farligste ved stagnerende akademiske kulturer er ikke risikoen for at én av hundre skal fuske. Det farligste er at de nittini andre mister gløden.

Berit Rokne og Roger Strand, professorer ved UiB og medlemmer av Dannelsesutvalget

Siden nyttår har det pågått en debatt i rikspressen om dannelse i høyere utdanning. Kjernen i debatten er påstanden om at de senere års reformer innen høyere utdanning har komprimert og spesialisert studiene på bekostning av bredere og dypere dannelsesaspekter. Det etterlyses derfor en idédugnad om hvordan universitets- og høyskolestudier kan videreutvikle sin vitalitet og læringsprosesser preget av aktivt engasjement. Dette er viktig fra et samfunnsperspektiv, men – tror vi – også nødvendig for å opprettholde en levende akademisk kultur.

Oppdrag: Skap debatt
Dannelsesutvalget er et sektornedsatt utvalg med medlemmer fra Universitetene i Oslo og Bergen, Høgskolen i Bodø og Norsk Studentunion. Dets mandat er primært å skape debatt, og det avgir endelig innstilling senere i vår. Debatten er allerede i gang, med både forståelse og misforståelse. For å begynne med det siste: Dannelsesutvalget ønsker ikke å si at alt var bedre før, eller at studiene skal vende tilbake til foreldede dannelsesidealer. Tvert imot, vi ser dannelse ikke minst som evnen til å stille og reflektere over spørsmål om hva som er viktig i vårt samfunn og i vår tid, og hva som er ens egen rolle i dette samfunnet, som student, som yrkesutøver og som samfunnsborger.

Glødende engasjement
Dannelsesdebatten forutsetter heller ingen misnøye med studentenes innsats. Som universitetslærere opplever vi at studentene er kunnskapsrike, interesserte og aktive. Den type liv og den røre vi etterlyser, er dessuten allerede til stede flere steder hver eneste dag gjennom glødende og kreativt engasjement fra lærere og studenter. Problemet er imidlertid at dette engasjementet kan skje mer på tross av enn på grunn av organiseringen av utdanningsløp og forskningshverdag. Når en underviser knytter det oppleste og vedtatte pensum til aktuelle forsknings- og samfunnsspørsmål, står dette i mange tilfeller i fare for å gå på bekostning av eksamensforberedelser, progresjon, og alt man «må» gjennom. Dette forsterkes av en økt spesialisering og fokusering av studieløpene. Når det ikke er noen elendighet, er dette altså takket være individene som deltar i sektoren. Men samtidig mener vi at det både er nødvendig og mulig å gjøre noen grep for i enda større grad ivareta allmenndannelsen.

Dannelse er mer enn etikk
Forbedringene er nødvendige av to grunner. For det første er det viktig både for studentene og samfunnet at de blir bredt orienterte og skaffer seg en forståelse av de komplekse utfordringene både Norge og verdenssamfunnet står overfor. Ikke minst trenger samfunnet at unge mennesker utvikler sin evne og vilje til å tilegne seg forståelse. Utfordringer innen klima, fattigdom og helse gjør dette innlysende. For det andre er akademiske kulturer dynamiske systemer. De kan stivne og stagnere.

Manglende etisk oppførsel
Et tegn på behovet for noe «bredere» er de siste årenes eksempler på redusert eller manglende etisk oppførsel i utdanning og forskning. Disse medieomtalte sakene har avstedkommet endringer i regler og rutiner og ga sågar impulsen til at loven om forskningsetikk kom ut av skuffen og inn i lovbøkene. For tiden er også en endring i universitets- og høyskoleloven ute på høring der det eksplisitt slås fast at også eksamensfusk blant phd-kandidater kan sanksjoneres. Dessverre er det vår erfaring at det er behov for en slik bestemmelse.

Dannelse er mer enn etikk
Fokuset på etikk er riktig og uunngåelig. Samtidig er det ikke nok. Dannelse er mer enn etikk. Felles for alle disse sakene er at de handler om truede akademiske kulturer. Kunne notorisk fusk i forskning ha levd i årevis i et fagmiljø med velfungerende forskningsseminarer hvor alle presenterer sitt arbeid og alle gir seg god tid til åpen og kritisk diskusjon? Ville studenter ha levert kakeoppskrifter og eventyr som skriftlige oppgaver dersom disse oppgavene ble presentert og diskutert i et fagfellesskap? Når vi har stilt studenter slike spørsmål, har et vanlig svar vært: Dette kan bare skje når studiet ikke gir mening og man ikke opplever seg som del av et akademisk fellesskap.

Engasjement og innhold
Det farligste ved stagnerende akademiske kulturer er ikke risikoen for at én av hundre skal fuske. Det farligste er at de nittini andre mister gløden. En yrkeshemmelighet som vi vil dele med befolkningen er imidlertid at mangelen på glød ikke nødvendigvis viser seg i dårlige forsknings- og utdanningsstatistikker. Publikasjons- og studiepoeng kan produseres i bøttevis selv om den enkelte ikke helt har tro på viktigheten av det en gjør. Helt opp i vår doktorgradsutdanning fins det kandidater, spesielt innen de hardere fagene, som forteller at de opplever seg som en del av en fabrikk hvor de selv er både fabrikkarbeidere, råstoff og produkt. Dannelsesdebatten er derfor en diskusjon både om engasjement og om innhold både i utdanning og forskning.

Idédugnad for dannelsen
Hva skal man gjøre med disse utfordringene? Svein Tore Marthinsen skrev i Aftenposten 30. januar om da han ble rørt av at en av hans studenter takket for at hun ble lyttet til. Vi tror det er mulig å gjøre organisatoriske grep slik at slike opplevelser kan finne sted mye oftere enn det Marthinsen har opplevd. Det kan la seg gjøre å få mer liv og røre i hverdagen på universitetene og høyskolene. Med liv og røre mener vi at flere spørsmål stilles og at kritisk refleksjon utøves.

«Men vi har ikke tid»
Motargumentet mot slike endringer er vanligvis at det ikke er tid og at rammene ikke tillater det. Hva høyere utdanning angår, inkluderer både europeiske og (foreslåtte) nasjonale kvalifikasjonsrammeverk elementer som peker i retning av akademisk dannelse og debatt. Spørsmålet er derfor mer hva vi selv vil og tør på det enkelte lærested og fag. Tør vi ta diskusjoner om pensumelementer som «alltid har vært der» og som gir trygghet og forutsigbarhet i undervisningen og til eksamen, men kanskje lite annet? Kan vi forenkle administrative rutiner og vinne tid til forskning og undervisning? Kan vi prioritere tid til kritisk diskusjon? Kan vi dra studentene mer inn i forskningsseminarene, og på et tidligere tidspunkt? Er vi rede til å trekke viktige dagsaktuelle spørsmål inn i undervisningen fra bachelor- til phd-nivå for å vekke en bevissthet og ansvarliggjøring for globale utfordringer?

Glød og kreative ideer
Hvis svaret er ja, tror vi både studentene og samfunnet ville ha vunnet på det. Vi tror også det ville vært til fordel for forskerrekruttering og forskningen i seg selv. Forskningen skal bidra til kunnskapsutvikling som igjen skal være med på å skape økt forståelse og handlingskompetanse i en komplisert verden. At sektoren er full av enkeltmennesker og fagmiljøer med glød og kreative ideer, er det ingen tvil om. Den organisatoriske utfordringen er å lytte til hvilke konkrete hindre de møter og hvilke virkemidler de savner, og så bygge ned og flytte hindre og innføre eller vri virkemidlene allerede innenfor dagens system.

Følg BTmeninger på  Facebook og Twitter!
 

Les også

Slik kan du debattere i BT

Hvor skal jeg sende innlegg?



Siste fra Kronikk

Løft frem Laksevåg!

Kronikk: Bygg bybane over Puddefjorden ...

«I min lange forskerkarriere
har jeg sovet meg gjennom
flere foredrag enn de fleste»

Jan Ubøe: Jeg drømmer om en dag der lærerne bryter ut av klasserommene og brenner alle plandokumenter, evalueringsskjema og kvalitetsrapporter på bålet.

Bybanen er bra for Bryggen

Tenk deg Torget og Bryggen som en stor byallmenning uten biler og trafikkstøy, men med en blanding av gående, syklende og en bybane hvert andre eller tredje minutt.

Er petroleumsforskningen
uetisk fordi den kan lede til
større utslipp av klimagasser?

Kronikk: Forskning på jordas oppbygning og prosesser må fortsette, med eller uten petroleumsmerkelappen.

Ord er vårt fremste forsvar

Kronikk: Massiv militær opprusting er eit stort nederlag for verdas politikk, diplomati og menneskesyn.

«Tullete forslag»

Kronikk: Jeg hører de rareste argumenter mot Bybanen over Bryggen.

Fakta

Fakta Dannelsesutvalget

* Utvalget har selv formet sitt mandat, sentrert rundt følgende spørsmål:

* Hvordan ivaretas den akademiske dannelsen (kritisk refleksjon, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og erkjennelseslære, fordypning, saklighetslære og etisk kompetanse) i våre studier?

* Hva kjennetegner den helhetlige etiske og vitenskapelige standarden innenfor høyere utdanning?

* Hvordan formidles universitets og høgskolenes grunnverdier til nye generasjoner akademikere?

* Hvordan ivaretas universitets og høgskolenes ansvar for samfunnsbyggingen og for den demokratiske dannelsen?

Bilder

AKADEMISK DANNELSE: Dannelsesutvalget er et sektornedsatt utvalg med medlemmer fra Universitetene i Oslo og Bergen, Høgskolen i Bodø og Norsk Studentunion. Detsmandat er primært å skape debatt, og det avgir endelig innstilling senere i vår ARKIVFOTO: WIKIMEDIA COMMONS

BT Meninger på twitter:


Siste saker