Kvar vart det av mangfaldet?
Mesteparten av den omsette barnelitteraturen vår er henta frå den angloamerikanske kulturkrinsen, og er tilgjengeleg berre på bokmål.
- Publisert: 26.apr.2009 06:00
- Oppdatert: 26.apr.2009 06:30
Liv Hatle
skribent og omsetjar
Tre fjerdedeler av barnebøkene på den norske marknaden er anten skrivne av norske forfattarar eller er omsette frå engelsk. Desse to gruppene er om lag like store. Den siste fjerdeparten er for det meste bøker omsette frå dansk, svensk eller tysk. Innslaget av andre kulturar er såleis mikroskopisk.
Ettersom utsegnene mine byggjer på eigne røynsler, viser eg til den finske litteraturen sin lagnad her i landet. Når eg som omsetjar legg fram finsk barne- og ungdomslitteratur for norske forlag, vert tilboda ofte avviste med at «boka er so finsk» og «vi satsar helst på angloamerikansk litteratur». Og so er omsetjinga mi på nynorsk. Det er òg feil. Dersom eg kunne skriva på bokmål, ville det ikkje ha vanta på oppdrag.
Utarming av språket
Stundom er eg blitt teken opp på berget og vist bokmålslandskapet og all den
rikdomen som der kunne ha blitt meg til del dersom eg ville gjera knefall,
men kvifor skal eg fornekta at eg voks opp på landsbygda og hadde nynorsk
som skulemål? Nordmenn med kjendisstatus står fram og skryter av at dei er
urbane, og samstundes skaffar seg einerett til å representera det normale.
Men tek ein ei flyreise og ser landet i fugleperspektiv, må ein vedgå at det
er meir berg og djupe dalar enn byar. Det er ikkje berre villmark, men òg
kulturlandskap. Mykje i dette landskapet avspeglar seg i språket, men orda
vantar status fordi dei har hatt hevd berre mellom landsfolk, og desse må
leggja vekk språkrikdomen sin dersom dei skal ha framgang, for ikkje å seia
lysande karriere. Slik utarmar ein eit språk.
Fåfengt leiting
Eg går ofte innom bibliotek og leitar etter barnelitteratur på nynorsk. Ein og
annan nynorskskrivande forfattar er å finna, men mesteparten er omsett
litteratur, og då på bokmål. Desse bøkene fyller ikkje einast
folkebiblioteka, men òg barnehagane og skulebiblioteka. Lenge før borna kan
lesa vert dei mata med angloamerikansk kultur på bokmål. Barnehagar og
skular har ingen andre kjelder å ausa av til høgtlesing enn det den norske
forlagsbransjen produserer. Grunnlaget for fordommar mot nynorsk vert lagt i
ung alder.
Det heimlege og det framande
Fordi den angloamerikanske kulturen er so dominerande, får denne status som
det normale. Det same gjeld bokmålet. Bokmål har skaffa seg status som det
rette og normale. Nynorsk derimot vert plassert på sidelina med stempel som
avvikar. Norsk språkpolitikk med forlagsbransje og presse som viktige
aktørar har fått det til slik. Når den angloamerikanske kulturen formidla på
bokmål vert hovudimpulsen for alle norske born, so er ringen slutta. I dette
prosjektet er TV ein god hjelpar. Kringkastingssjefen sa for ikkje svært
lenge sidan at NRK skulle ta opp konkurransen med Disney Channel om dei
yngste sjåarane. So sender NRK den same hysteriske latteren som Disney
Channel.
Og sjølvsagt talar dei «kuuule» bokmål. Kva slags oppfatning skal borna få av seg sjølve og omverda? Dei trur sikkert at i den store vide verda talar alle bokmål med islett av engelsk. Marknadskreftene styrer unge tankar og verdisyn. Og marknadskreftene rår over marknadsføringa, både den synlege og den usynlege. Dei har bukta og begge endane. Men kan det vera rett at presse og forlagsverksemd får driva utan omsyn til kulturpolitikk og språkpolitikk?
Vi og dei andre
Vi treng røyster som ropar til oss frå andre sida av kloda. For at desse skal
nå det norske øyret, må dei få norsk språkdrakt. Kva slags norsk skal
nyttast for å formidla tankar og kjensler som har si rot i framand jord? Det
er ikkje sikkert at bokmål alltid er det beste for å formidla all verdsens
tankegods. Nynorsk har stor språkleg rikdom som kunne ha avspegla livet i
framande verdsdelar. Treet har toppen opp og rota ned alle stader. Hugsar
alle urbanistane det? Kvifor skal nynorsk stengjast ute frå den omsette
litteraturen? Og kvifor skal utvalet av framand litteratur vera so einsidig?
Kva kom ut av mangfaldsåret?
Kommentarer
Litt lei sytekoppene
Nynorsk er vakkert, mye mer norsk enn bokmål, og mye nærmere måten 99% av oss snakker på.
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
3 mest leste artikler »
-
Uhell etter feiltrykk
Lemmen gikk opp mens bil kjørte om bord. To personer sendt til lege.
-
Skilles i Stavanger Aftenblad
Det er ikke lenger bare fødsler, bryllup og dødsfall som havner i avisen.
-
Slått med stokk
Kiosk-ansatt slått i hodet med trestokker. Politiet sjekker overvåkningsvideo.
Siste lokalt
-
Fotballag overmannet biltyv
Et helt fotballag måtte til for å overmanne biltyven.
-
Trafikkulykke på E39
To biler kolliderte på E39 i Os kommune. - Speilglatte veier, sier veivesenet.
-
Skrikende behov for bussjåfører
Norge trenger 2000 bussjåfører hvert år, men i fjor klarte bare 135 å ta lappen. Sjekk hvorfor. 2
-
Overlevde en time i motoren
Nei, det var ikke bremsene som hylte på bilen. Det var katten Kenny.
-
- Vi er fire promille av kina
- Hadde vi vært alkohol, hadde vi drept dem. Se Tidig-klipp!
På forsiden nå
- 21:24 Se alle rundens mål
- 21:14 Fotballag overmannet biltyv
- 19:41 Trafikkulykke på E39
- 18:57 Skrikende behov for bussjåfører
- 18:57 Forvirret vær også i morgen
- 17:58 Alle kampene i eliteserien
- 17:54 Ny jubeldag for Bjørgen og Norge
- 15:35 - Kommer til å score en del
- 15:19 Overlevde en time i motoren
- 15:00 Måtte amputere etter fyllekrasj


























































Siste Kommentarer
Litt lei sytekoppene
Se alle innlegg