Religionens konstruktive bidrag
Hvem setter premissene for hvordan vi behandler religiøst begrunnet etikk i det offentlige rom? Er det imamene? Prestene? Stortinget eller media?
- Publisert: 15.mar.2009 06:00
- Oppdatert: 15.mar.2009 06:38
Kronikk
Eskil Skjeldal,
teolog og prestevikar i Den norske Kirke, Lofoten prosti
master i sakprosa
Er det mulig å forstå og delta i etisk diskusjon og verdidebatter i Norge i dag uten å sette seg skikkelig inn i hvordan religion kan påvirke de ulike diskusjonene? I en rekke debatter i den siste tiden har religion, særlig islam og kristendom, vært en svært sentral faktor:
Debatten om hijab i politiet, diskusjonen om religionsvern, debatten om statlig assistert befruktning, debatten om pengestøtte til konservative kristne ungdomsorganisasjoner, debatten om ekteskapsloven: Alle er de eksempler på debatter der religion spiller en rolle i både sakens kjerne, men også i de ulike debattdeltakeres begrunnelse for sitt standpunkt. Utviklingen er interessant og spørsmålene er mange:
Hvem setter premissene?
I hvor stor grad er journalister og andre medieaktører bevisst på, åpen for
og kompetent på utviklingen av religionens sentrale posisjon i det
offentlige rom? Hvordan skal vi forstå religionens rolle i disse debattene,
og hvem setter premissene for hvordan vi behandler religiøst begrunnet etikk
i det offentlige rom? Er det imamene? Prestene? Stortinget eller media? Kan
religion ha en konstruktiv plass i de ulike verdidebattene, eller forkludrer
religionen diskusjonen? På hvilken måte kan teologiske ideer transformeres
og formidles inn i det offentlige rom? Kan religion bidra med en kritikk av
en offentlighet basert på en ren sekulær forståelse av etikk, politikk og
samfunn? Skal religionen forvises til det lukkede og private rom, eller vil
et multireligiøst Norge være en positivt faktor for landet?
Religion som tuktemester
Skal man tro Aftenpostens Harald Stanghelle er det noe umodent over vårt
forhold til religion. Han mener også at religionens inntog på politikkens
arena er et uunngåelig tilbakeskritt (Aftenposten, 14. feb. 2009). For
Stanghelle er religionen «over oss – igjen», som en mare eller en streng
tuktemester. Jeg deler ikke hans frykt for at religionen skal påvirke
politikken, eller hans underkommuniserte ønske om at religionene egentlig
burde holdes i den private sfæren. Religiøs etikk og verdier er ikke bare
noe vi nøytralt skal tåle, men kan av flere årsaker betraktes som et
konstruktiv bidrag inn i verdidebatten i Norge i dag.
For det første er det slik at den sekulære humanist ikke lenger kan forvente å ha en forkjørsrett i etiske diskusjoner og verdidebatter fordi han representerer et ikke-religiøst alternativ, og følgelig – etter hans eget syn – befinner seg på et høyere nivå enn den troende. De såkalte humanistiske eller sekulære verdiene er fundert på tankegods som er hentet fra kristendommen. Det menneskesynet som finnes i menneskerettighetene kom ikke senket ned fra oven, men står i gjeld til det jødisk-kristne menneskesyn. Det finnes ingen førkristen europeisk humanisme. Slik sett representerer det kristne menneskesynet en positiv faktor inn mot all politikk all den stund politikkens fremste oppgave fortsatt skal være å ivareta og fordele goder til menneskets beste.
Et felles grunnlag
For det andre: Denne kristne humanismen setter mennesket svært høyt, og her
er den kristne religionen på linje med islam og jødedom. Jeg tror at tiden
er moden for at landets representanter for de store monoteistiske
religionene må komme sammen og innse at det er svært mange felles
møtepunkter religionene imellom. Dette gjelder for alle troende, uansett om
de er munker, lekfolk, imamer, prester, forstandere eller biskoper. Religion
er kommet for å bli og jeg synes å spore et felles grunnlag for muslimsk og
kristen argumentasjon i mange verdidebatter: En teologisk begrunnet
antropologi.
Mennesket er Guds skapning, og det ypperste han har frembrakt. For den troende fordrer dette en stor grad av sensibilitet i alle spørsmål som vedrører menneskeverdet, om det så er pornografi fordekt som seksualopplysning, eldrepolitikk, abort eller andre utslag av sorteringssamfunnet. De fleste verdidebatter koker ned til det enkle og urgamle spørsmålet; hva er et menneske? Den troendes svar på dette spørsmålet må få spille en rolle i en diskusjon om etikk og politikk i Norge i dag. Det er ikke slik at en troende kaster av seg sin tro så snart hun åpner munnen og ytrer seg politisk. Troen er en sterk identitetsfaktor for stadig flere mennesker i Norge. Den spiller en rolle for den troende, ikke bare på kammerset, men også inn i de diskusjonene som angår politikk og samfunnsspørsmål.
Troende er ikke infantile
For det tredje må de troende være klar over at drømmen om teokratiet er lite
fruktbar. Jeg kan ikke tvinge ikke-troende til å være enig med meg i min
religiøse begrunnelse for etikken. Men både den ikke-troende og jeg må
respektere at vi kan ha forskjellig begrunnelse for det samme standpunktet.
Det er i de tilfeller der standpunktene divergerer, pga. at den ene er
troende og den andre ikke-troende, at utfordringene melder seg. Begge må
anerkjenne den andres rett til å ytre seg. Dette innebærer at den
ikke-troende må slutte med å betrakte troende mennesker som infantile. Dette
betyr at troende må oppgi synet på den ikke-troende som en vanhellig fiende
som er en fare for kristne eller islamske verdier, og som derfor må hindres
i å ytre seg, enten fysisk ved terror og vold, eller ved at den troende selv
isolerer seg fra den «syndige» verden. Et religionspluralistisk samfunn er
viktig, og den sekulære og den troende må kunne enes om verdien av gjensidig
kritikk.
Men det betyr også at den troende må stikke hodet ut av skapet og ikke være redd for å bringe sine religiøst begrunnede ytringer til torgs. Vi kan ikke klage over å ikke bli hørt hvis vi ikke kommuniserer tydelig i det offentlige rom.
Et religiøst mennskesyn
Etter mitt syn er ikke religionen «over oss», som en vedvarende trussel på
linje med den kalde krigen. Religionen er «under oss», den europeiske
humanismen har et religiøst fundament. Det er svært viktig å ha et tydelig
menneskesyn i alt politisk arbeid. Den jødiskkristne vurderingen av
menneskets høye verdi deles av flere andre religioner. Et religiøst syn på
mennesket viser seg tydeligere og tydeligere i stadig flere debatter om
verdier og etikk. Dette er et symptom på at religionen vil spille en større
og større rolle i ulike diskusjoner fremover. Men det må arbeides på mange
ulike plan: Media og politikere må sette seg på studiebenken og lese seg opp
på religion.
Troens konstruktive rolle
Troende må stille seg spørsmålet om hvordan deres tro og etikk kan spille en
konstruktiv rolle i det offentlige rom. Dialogen må være åpen, troen må tas
inn, må kommuniseres inn på alle arenaer der den troende deltar som borgere
i det norske samfunnet. En utøvelse av troen som en aktiv og konstruktiv
kraft inn mot diskusjoner om politikk, etikk og samfunn er ikke et
tilbakeskritt for det norske samfunn, men et nødvendig gode for det nye
Norge.
Kommentarer
Hvem skal sette premissene
De som IKKE bør tillates å sette premisser er imamene, prestene,et Storting eller lignende "øvrigheter" og instanser, vi ser hvilken tvangstrøye det enkelte menneske da lett får.
Media... de kan kanskje få lov til å overvåke det hele... men i et samfunn sterkt preget av en domminerende tanke, filosofi, går det an å tenke at media, presse også er påvirket av samme filosofi... og da blir det vanskelig.
SÅ, den helt alminnelige mann, de er det flest av, skal i fellesskap sette premissene.
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
3 mest leste artikler »
-
Ble sendt hjem til søppelhaug
Alvorlig syk mann ble sendt hjem til dette huset. Sykehuset tar ikke selvkritikk.
-
Vestlandet på Google-kartet
Vestlandet er for alvor satt på Google-kartet. Se bildene her.
Siste lokalt
-
- Hvem satte fyr på seilbåten?
Eieren fortviler etter at tyver stjål seilbåt og satte fyr på den i helgen. .
-
Gravid kvinne i kollisjon
Smell i Åsane.
-
Sol og skyer holder «giftlokket» unna
- Denne uken blir ikke så ekstrem som i januar.
-
Avhoppere satser stort på Bryggen
Tre av byens finanstopper har gått sammen om nytt selskap. 13
-
Døde av overdose
38 tok GHB-overdose i Helse Bergen-området i januar. I går døde en askøyværing (25) av overdose.
På forsiden nå
- 16:17 Branns sesongkortsvikt
- 16:16 - Hvem satte fyr på seilbåten?
- 15:14 30 døde i snøskred i Afghanistan
- 14:52 Gravid kvinne i kollisjon
- 14:12 Sol og skyer holder «giftlokket» unna
- 13:27 Avhoppere satser stort på Bryggen
- 13:12 Døde av overdose
- 12:35 Tilfeldig møte
- 12:18 Evakuert fra stanken
- 12:10 Timosjenko raser mot valgresultatet
Siste Kommentarer
Hvem skal sette premissene
Se alle innlegg