Vi må bruke mer energi

Ja, vi kan og bør leve på litt lavere effekt i Norge pr. person, men verden totalt er i en situasjon hvor energiforbruket må økes hvis alle skal ha en anstendig levestandard.

Kronikk
Jan Petter Hansen
professor, instituttleder ved Institutt for fysikk og teknologi, UiB



Peter Haugan har i en rekke gode innlegg i BT manet til mer edruelighet i forhold til CO2-lagring som en sikker og gjennomførbar løsning på økende menneskeskapte utslipp. Dette står i skarp kontrast til miljøbevegelsen i allianse med både FoU-miljøer og industrien sine vyer om det samme: Her manes CO2-lagring frem som en sikker og endelig løsning som gjør fossil energiproduksjon ren og som endatil vil føre til et nytt industrieventyr for Norge. Dette skjer uten vurderinger omkring det faktum at kostnadene for fanging og lagring av CO2 må betales, enten gjennom CO2-kvoter hvis kurs allerede er i fritt fall eller gjennom svært smertefulle pålegg som verdenssamfunnet faktisk må nå til enighet om. Min konklusjon på dette har vært – og er – at det er et naivt og lite sannsynlig scenario siden mangelen på energi vil oppleves som et langt større akutt globalt problem enn utslipp av CO2.



Energi-naivisme
Men på spørsmål fra kollega Helge Dahle om hvilke alternativer Haugan ser til rensing og lagring så faller dessverre også han ned i en lokal «energinaivisme» hvor løsningene er enkle og basert på energisparing og fornybar energi som sol og vind. Det er derfor på sin plass å påpeke at energiforsyning, på samme måte som CO2 utslipp er et globalt problem. Norsk energirelatert forskning og politikk må derfor være internasjonalt orientert og adressere denne globale problemstillingen. Om det står noen vindmøller fra eller til på et nes på Vestlandet eller i havet er faktisk et helt uinteressant bidrag i et slikt perspektiv.



Vi kan redusere
Situasjonen er slik: Det norske årlige energiforbruk tilsvarer en effekt pr. person på om lag 7.5kW, dvs. 5-6 kokeplater til enhver på full styrke samtidig. Denne effekten er hver nordmanns bidrag til egen og felles nasjonal aktivitet, kort sagt alt fra husvarme til veibygging. Det globale gjennomsnittlige energiforbruk er til sammenligning bare 2.5kW pr. person. Det er ingen tvil om at de velstående land kan redusere sitt forbruk, men en reduksjon tilsvarende under 5 kW pr. person synes urealistisk, i alle fall en reduksjon ned mot 2-3 kW. Antakelig er 5 kW derfor en rimelig kvote alle mennesker har krav på for å ha en livsførsel som ligner på den vi har i vesten og et rimelig anslag, uavhengig av breddegrad man bor på. Multipliserer man nå 5 kW med 6 milliarder mennesker får man 30 TW, det dobbelte av dagens globale energiforbruk! Tar man høyde for at jordens befolkning vil nå 10-12 milliarder i dette århundret så ender vi på 50-60 TW, en firedobling av dagens nivå!



Kan leve på lavere effekt
Det er svært hvis forskere glemmer dette perspektivet bak når de uttaler seg om energiproblematikk og løsninger på klimaproblemet. Ja, vi kan og bør leve på litt lavere effekt i Norge pr. person, men verden totalt er i en situasjon hvor energiforbruket må økes hvis alle skal ha en anstendig levestandard. I dag forsyner fossile kilder oss med mellom 80 og 90 prosent av energien vi trenger og det synes derfor innlysende at vi nå står uten alternativer til å produsere de nødvendige terrawatt uten CO2 utslipp: Potensialet i enkelte fornybare kilder kan være betydelig, men pris pr. kilowattime grunnet enorme arealbehov til biovekst, solfangere eller vindfarmer er slik at det er vanskelig å se disse kildene konkurrere med kull.

Satse på flere hester
I dette perspektivet er det rimelig å satse på flere hester, samtidig som man arbeider for et samlet sett mindre energiforbruk både privat, i offentlig sektor og i industri. Man bør for det første, ikke som egenoppfunnet månelanding, men i samarbeid med det internasjonale FoU samfunn, teste ut hvor langt storskala produksjon fra fornybar energi kan komme, i Norge først og fremst vindkraft. For det andre bør vi gjennomføre den forskning og utvikling som skal til for å gjennomføre en prototyp storskala innfanging og lagring av CO2. Og for det tredje bør man forske betydelig på den eneste energikilden som har potensial til å konkurrere ut fossil energiproduksjon og som har et tilnærmet evig tidsperspektiv: Kjernekraft basert på fisjon i såkalte fjerdegenerasjonsanlegg eller kontrollert fusjon, begge deler store og krevende forskningsfelt med det mål for øye å produsere mye energi billig og uten både radioaktivt avfall og bombeproblematikk.



Tilgjengelig i all fremtid
Fjerdegenerasjonskraftverk f.eks. basert på Thorium har vært grundig argumentert for de siste årene. La meg derfor her kort argumentere for fusjon: Målsettingen er å gjenskape de kjernereaksjonene som skjer på solen i et nøye kontrollert høytemperatur plasma som er avgrenset i en reaktor. På grunn av den høye temperaturen smelter lette atomkjerner som hydrogen sammen til tyngre atomkjerner og i prosessen frigis energi i form av energetiske partikler og stråling. Prosessen produserer ubetydelig radioaktivt avfall og drivstoffet er tilnærmet tilgjengelig i all fremtid. På grunn av de høye temperaturene og elektromagnetiske felter som kreves er det imidlertid store forskningsutfordringer innen en rekke områder som kjernefysikk og materialteknologi. Hvor lang tid det tar å finne løsninger på utfordringene er usikkert, men det er ganske sikkert at jo mer man satser av FoU-ressurser jo raskere vil fremgangen være. Vekk fra fossile kilder

Deltakelse på slike prosjekter i Norge vil være fornuftig av en rekke grunner. For det første så bidrar vi da til løsninger som kan ta oss ut av den fossile energialderen. For det andre vil det bidra til kompetansehevning i Norge, en kompetanse som nå er i ferd med å desimeres. Et motargument mot å delta er at det å finne alternativer til olje og gass nå vil være svært negativt for dagens Norge som fossil eksportør. Det er da viktig å tenke på hvor mye som står på spill når det gjelder global oppvarming, dernest at tidsperspektivet på energiomlegging vekk fra fossile kilder er på flere 10 år. Dermed er det betydelig tid for industriell omstilling, og vi har god tid til å selge mengder av olje og gass i mellomtiden. For øvrig er det tvilsomt at en slik ny energikilde vil overflødiggjøre eksisterende.



Norges manglende deltakelse
Norge avstår fra både å støtte og å delta i slik forskning internasjonalt. Vi avstår dermed fra både å bidra til å løse jordens energi og klimaproblem langs den muligens viktigste ruten og vi setter oss kompetansemessig sjakk matt ikke bare i forhold til fremtidig industri knyttet til dette men også til kompetanse om nukleære problemstillinger generelt.

Følg BTmeninger på  Facebook og Twitter!
 

Les også

Slik kan du debattere i BT

Hvor skal jeg sende innlegg?



Siste fra Kronikk

Bilder

BT Meninger på twitter:


Siste saker