Den siste ål
Ålebestanden er kritisk truet, forskerne har slått alarm, og Fiskeridirektoratet har vurdert fiskeforbud. Konklusjonen er at Norge ikke bør innføre forbud - fordi andre fangstnasjoner ikke gjør det. Hørt den før?
- Publisert: 26.jan.2009 06:00
- Oppdatert: 26.jan.2009 06:26
Anders Goksøyr, professor ved UiB og sakprosaforfatter (medl. NFF)
Kurven har pekt nedover, og signalene har vært tydelige lenge. Innstrømmingen
av glassål fra Sargassohavet til Europa er nå bare 1 % av det den var før
1980. Strandnot-tellinger viser dramatiske tall også langs norskekysten.
Skal vi endelig klare å utrydde en art, slik vi har forsøkt med hval, torsk
og sild? Den svenske boken «Tyst hav» roper varsku.
«Tyst hav»
Det er historien om hvorfor fiskeslag som ål og torsk holder på å forsvinne
som er tema for den svenske forfatteren Isabella Löwins bok «Tyst hav -
jakten på den siste matfisken» (Ordfront, 2007). Löwin skriver innsiktsfullt
om vår (manglende) evne til å forvalte fiskebestander. Om hvordan felles
naturressurser blir til forhandlingskort og subsidier i et spill mellom
næringsinteresser og politikere. Om hvordan havforskernes tydelige advarsler
blir oversett gang etter gang. Isabella Löwin har satt seg godt inn i disse
prosessene, og «Tyst hav» dokumenterer med all mulig tydelighet hvor feil
ulike tilskuddsordninger til denne typen fiske kan slå ut. «Vår tids mest
veladministrerte, veldokumenterte og overvåkede miljøkatastrofe», kaller
Löwin det som skjer med fiskebestandene, med hovedadresse til EU. Men boken
har like klar relevans for norsk virkelighet.
Et biologisk mysterium
Ålen representerer et av de eldste virveldyrene på Jorden. Den er nærmest et
levende fossil med en helt unik livssyklus som vitenskapen fortsatt ikke har
trengt helt til bunns i. Den gyter og fødes i Sargassohavet, 6000 kilometer
fra norske strender. Larvene driver med Golfstrømmen tvers over
Atlanterhavet til Europa, en reise som kan ta mer enn tre år. Like før
ankomst Europa forvandles de blodliknende larvene til gjennomsiktig
«glassål». Noen driver forbi Gibraltar inn i Middelhavet, mens andre havner
lenger nord.
Hanner og hunner ender opp på forskjellige steder. Noen drar opp i elver og
bekker og kan til og med krype over fuktige marker og finne seg et vann
eller innsjø. Her spiser de seg fete og blir til gulål og senere til
blankål. Andre forblir i havet. Hvorfor vet vi ikke og ingen vet heller hvor
gamle de kan bli. Verdens eldste dokumenterte ål ble 84 år gammel, men
historier fra Skåne forteller om en ål som levde 135 år i en brønn. Ålen kan
bli 130 cm lang og veie over 6,5 kg.
Ål på rødlisten
Denne eiendommelige skapningen er en umulig nøtt for fiskeoppdrett, som
derfor må basere seg på å ale opp innfanget yngel. Likevel er det ingen
andre fiskearter som fiskes så intensivt, gjennom alle sine livsstadier, som
ålen. Hele 25. 000 europeiske fiskere har en betydelig inntekt fra ålefiske.
Det internasjonale havforskningsrådet, ICES, har lenge vært bekymret for
ålens tilstand. Allerede i 2003 skrev ICES at den europeiske ålebestanden
var «farlig nær en kollaps». I Norge er ålen ført opp i Artsdatabankens
rødliste, den offisielle oversikten over truede arter i Norge.
Europeisk ål
Med Löwins bok i minnet, blir rapporten «Forvaltning av ål i Norge - Rapport
med forslag til revidert forvaltning av ål i saltvann fra arbeidsgruppe
nedsatt av Fiskeridirektøren» en selsom bekreftelse på alt hun skriver.
Først presenteres ålebestandens problemer. Strandnot-tellinger langs
Skagerrak-kysten har vist en skremmende utvikling siden 1997. I 2007 ble det
ikke fanget en eneste ål i disse undersøkelsene! Tellinger fra elven Imsa i
Rogaland tyder på at kollapsen skjedde så tidlig som 1981, samtidig som
fisket kollapset i flere europeiske land. Tidligere gikk mellom 5000 og 50
000 åleunger opp Imsa hvert år. Det siste tiåret har antallet vært fallende.
I 2007 ble det talt 100 ål.
Rapporten oppsummeres med arbeidsgruppens anbefalinger. Målet er å
gjenoppbygge en bærekraftig bestand av europeisk ål, slik at ålen kan
fjernes fra Artsdatabankens rødliste og i tillegg gi et bærekraftig utbytte
på lengre sikt. Her er arbeidsgruppen enig. Men hvordan vi skal komme dit,
er det uenighet om i gruppen.
Forskerne vil frede
Forskerne i komiteen, det vil si medlemmene fra Havforskningsinstituttet i
Bergen og Universitetet i Oslo, anbefaler en totalfredning av ål i minst 15
år, samtidig som myndighetene iverksetter tiltak som reduserer menneskeskapt
dødelighet så mye som mulig. - Situasjonen er nå så kritisk at det bare er
én faglig konklusjon, nemlig fredning, sa utvalgsmedlem Jan Atle Knutsen fra
Havforskningsinstituttet til Miljøjournalen etter at rapporten ble lagt frem
15. oktober i fjor.
Det spørs imidlertid om havforskerne får gjennomslag for sine faglige
vurderinger denne gangen heller. Fiskeridirektoratets medlemmer i
arbeidsgruppen er nemlig optimister. De mener vi kan fortsette å fange ål,
men kanskje ikke like mye som før. De tror vi kan klare oss med en halvering
av fangsten sammenlignet med perioden 2004 til 2007, til 120 tonn per år,
med visse reguleringer av fisket.
Hvorfor vi når ingen andre?
- Vi følte at det ble for drøyt at vi skulle frede, når land som har større
uttak ikke gjør det, uttalte leder for arbeidsgruppen, Anne Kjos Veim i
Fiskeridirektoratet, til Miljøjournalen. Det er som et ekko av alt Löwins
bok handler om: Kampen mellom forskernes varselrop og
forvaltningsmyndighetenes uvilje mot å tråkke næringsinteressene på tærne.
Arbeidsgruppens rapport ligger nå ute til høring, med svarfrist 15. februar
2009. Det nærmer seg altså fristen for de som vil komme med innsigelser på
ålens vegne!
Men denne kampen gjelder ikke bare ål og andre fiskeslag. Den gjelder også
unike marine økosystem som for eksempel dyphavskorallrevene langs
norskekysten. Disse trues av de destruktive bunntrålene, som høvler over
havbunnen og etterlater golde landskap der oppvekstvilkårene for fiskeyngel
er fullstendig ødelagt. Erfaringer fra Øresund viser at fisket faktisk kan
bli rikere dersom man forbyr bunntrål og bare tillater garn- og notfiske i
et område. Imens subsidierer myndighetene bygging av disse ødeleggende
fiskeredskapene. Innovasjon Norge gir for eksempel støtte til bygging av
skjelltrålere, et fiske forskerne beskriver som en økologisk katastrofe.
Innovasjon?
Løsninger finnes
Isabella Löwin mener et levende hav kan gjenskapes. Det krever bare sterk
politisk vilje og en del upopulære vedtak. Vi må snarest opprette flere
marine reservat med fiskeforbud. Vi må prøve forbud mot bunntrål. Vi må ta
et krafttak mot tyvfiske. Vi må forby dumping av fisk. (Her påpeker Löwin at
Norge er foran alle andre, og vi presser nå på EU for å innføre det samme.)
Endelig mener Löwin at vi må innføre opphavsmerking av fisk, vurdere hvert
fiskes miljøkonsekvenser på nytt, og totalrevidere synet på hele
fiskerinæringen.
Skal vi kunne høste av havet på en bærekraftig måte også i fremtiden bør vi
lytte til Löwin. For «Fisken har ingen röst. Och havet - det er tyst» Löwin
har skrevet en viktig bok. Fiskeridirektøren bør lese den, og frede ålen.
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
3 mest leste artikler »
-
Slått med stokk
Kiosk-ansatt slått i hodet med trestokker. Ranerne er fortsatt på frifot.
-
Uhell etter feiltrykk
Lemmen gikk opp mens bil kjørte om bord. To personer sendt til lege.
-
- Aldri kjekt når sånt skjer
Kaptein og mannskap hadde bare minutter på å komme seg i livbåtene.
SISTE: Bergingsarbeidet stoppet da «Hundvåkøy» fikk større slagside.
Siste lokalt
-
- Vi er fire promille av kina
- Hadde vi vært alkohol, hadde vi drept dem, forteller Christoffer Schjelderup.
-
Tisset inne på McDonalds
Sent på natten klarte ikke de to mennene å holde seg lenger. Det kostet dem dyrt.
-
Slått i ansiktet med ølglass
Mannen er kjørt til Haukeland med dype kutt i ansiktet.
-
Truet med kniv
En 40 år gammel mann er pågrepet.
-
Uhell etter feiltrykk
Lemmen gikk opp mens bil kjørte om bord. To personer sendt til lege.
På forsiden nå
- 11:36 Målløs nedtur
- 11:19 Tisset inne på McDonalds
- 11:13 Slått i ansiktet med ølglass
- 10:45 Truet med kniv
- 10:16 Grekerne er oppgitte og rasende
- 10:14 Helt rått
- 10:10 James Bulgers spøkelse
- 09:49 Toyota vil kjøpe Priusen som løp løpsk
- 09:42 Uhell etter feiltrykk
- 09:00 Lakselusen herjer

























































