Det varme århundret

kronikk

Sommeren er ennå ikke over, og mange jubler over varmerekorder i Bergen og tropenetter i Finnmark. Det spørs om man er like entusiastisk i Sørvest-Frankrike nå for tiden, skriver Erik Kolstad, stipendiat ved Bjerknes Senter for Klimaforskning.

av Erik Kolstad

Denne sommeren har vært av den varme typen, med en gjennomsnittstemperatur i dette området i juni på 5-7 grader over normalen. Spørsmålet mange stiller seg er om det ekstreme været vi har hatt de siste årene kan kobles til antropogen (menneskeskapt) global oppvarming. Det er, i motsetning til hva mange tror, nærmest full enighet blant klimaforskerne om at verden blir varmere for hvert år som går og at denne endringen delvis skyldes menneskenes utslipp av drivhusgasser. Sikkert er det i alle fall at klimamodellene indikerer at en varmere jordoverflate og et varmere hav vil føre til endringer i værtypene. Vi skal i det følgende se litt på bakgrunnen for disse synspunktene.

Den gryende bekymringen for global oppvarming førte i 1988 til at FN opprettet et eget klimapanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), som med jevne mellomrom kommer med meget grundige rapporter om klimaendringene. Den foreløpig siste av disse ble publisert i 2001, og inneholdt blant annet disse konklusjonene:



- gjennomsnittlig overflatetemperatur på jorden vil øke med mellom 1,4 og 5,8 grader i det kommende århundre. Økningene vil være mer markerte over landområder enn på havoverflaten. I løpet av forrige århundre steg temperaturen med 0,6 grader. På et møte i Berlin nylig uttalte en gruppe ledende meteorologer, blant annet Nobelpris-vinner Paul Crutzen og tidligere leder av IPCC, svenske Bert Brolin, at den øvre grensen burde heves fra 5,8 til et sted mellom 7 og 10 grader. Grunnen til dette er at aerosoler av røyk og andre partikler fra blant annet brenning av regnskog og fossilt brensel kan ha redusert drivhuseffekten med så mye som tre fjerdedeler. Etter hvert som denne typen utslipp blir redusert, vil altså drivhuseffekten ifølge disse få et langt større omfang enn hittil.



- 1990 var trolig det varmeste tiåret i løpet av de siste 1000 år, og 1998 var det varmeste året. Ifølge britiske Met Office har ni av de ti varmeste årene siden 1860 forekommet siden 1990. 2002 var for øvrig det nest varmeste året.



- det gjennomsnittlige havnivået steg med mellom 10 og 20 cm i løpet av forrige århundre, og vil stige med mellom 9 og 88 cm frem til 2100. Dette skyldes primært at vannet er blitt og blir varmere, og dermed utvider seg, i tillegg til bidraget fra smelting av is. Varmere vann betyr også mer fordampning, og dermed mer nedbør.



- antropogene klimaendringer vil bestå i mange århundrer. Dette er blant annet fordi drivhusgassene har en lang levetid i atmosfæren, men også fordi oppvarming fører til en økning av «naturlige» utslipp fra jordsmonnet. Med andre ord må vi påregne endringer selv om utslippene reduseres, men disse blir selvsagt mindre omfangsrike enn hvis utslippene fortsetter å øke som i dag. For å stabilisere konsentrasjonen av drivhusgasser på dagens nivå, må man mer enn halvere dagens utslipp, noe som selvsagt er helt urealistisk på kort sikt. Som Met Office sier i en rapport: «Climate change is here to stay».



På spørsmålet om hvorvidt menneskene må ta på seg skylden for dette svarer IPCC slik: «There is new and stronger evidence that most of the warming observed over the last 50 years is attributable to human activities.» Dette må trygt kunne karakteriseres som urovekkende informasjon, og er grundig begrunnet i rapporten. Det blir videre sagt at det er sannsynlig at oppvarmingen skyldes økningen av konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren.

Hva sier så IPCC om klimaet og været i fremtiden? De finner det veldig sannsynlig at man får flere hete dager og hetebølger over nesten alle landområder, færre frostdager og perioder med sprengkulde, større nedbørsintensitet og redusert forskjell mellom natt- og dagtemperaturer. Det er også sannsynlig at man vil få flere tørkeperioder på middels breddegrader. Tropiske orkaner vil sannsynligvis øke i omfang, det vil si sterkere vind og mer nedbør. Det er med andre ord rimelig å si at det hersker stor enighet blant verdens ledende klimaforskere om at man etter alle solemerker vil få mer ekstreme værtyper i fremtiden.

En annen FN-organisasjon, WMO (World Meteorological Organization), skrev i en pressemelding denne måneden at det ekstreme været kan bli enda verre i fremtiden. I USA var det 562 tornadoer i mai i år, en formidabel økning i forhold til forrige månedsrekord på 399 fra juni 1994. Minst 1400 mennesker døde i India i løpet av den ekstremt varme perioden før monsunen i år. Disse uttalelsene fra FN har naturlig nok vakt stor oppsikt. Ved å referere til IPCCs siste rapport, antyder de attpåtil i dette tilfellet indirekte at disse endringene er delvis antropogene, i form av utslipp av drivhusgasser.



Det bemerkelsesverdige med global oppvarming er at så lite gjøres på verdensbasis for å bekjempe det. USA ser ut til å håpe at problemet på mirakuløst vis forsvinner av seg selv, i den grad de i det hele tatt godtar at problemet eksisterer. Det hvite hus ble nylig tatt på fersken i å sensurere og uskyldiggjøre en rapport de selv hadde bestilt om klimaendringer. Trist for oss andre, i og med at de alene står for en fjerdedel av utslippene av drivhusgasser. Det ble likevel signert en avtale om utslippskontroll i Kyoto i 1997, men USA trakk seg ut av denne i 2001. I ettertid har en rekke land ratifisert Kyoto-protokollen, men ennå ikke nok til at den er juridisk bindende. Avtalen har imidlertid blitt kritisert i ettertid for å fungere som en sovepute, i og med at den ikke vil føre til store nok reduksjoner i utslippene. IPCC har anslått at kun en reduksjon på 60 prosent eller mer vil være tilstrekkelig.

USA har som et alternativ til Kyoto lansert sitt «Clear Skies Act», et initiativ som beleilig nok ikke forplikter til reduksjon av CO2. Hva så med Norge? Ifølge Miljøverndepartementet jobber vi for å «overholde forpliktelsen i Kyoto-protokollen om at klimagassutslippene i perioden 2008-2012 ikke skal være mer enn én prosent høyere enn i 1990». Det gjenstår å se om vi klarer det. De aller fleste andre industrialiserte landene har forpliktet seg til å kutte utslippene med 5-8 prosent. Kun Norge, Island og Australia fikk dispensasjon til å øke utslippene i kontrollperioden.



Klimaforskere har tradisjonelt ikke blandet seg inn i den politiske debatten rundt global oppvarming. De har stort sett levert sine prognoser, og overlatt til andre å treffe tiltak for å bremse utviklingen. Det kan se ut som om dette bildet er i ferd med å endre seg noe. Sir John Houghton, tidligere leder av IPCC, skriver i engelske The Guardian 28. juli at «Global warming is now a weapon of mass destruction», altså at global oppvarming nå er et masseødeleggelsesvåpen. I en flengende kritikk av George W. Bush og Tony Blair, som han mener ikke gjør noe for å bøte på problemet, viser han blant annet til at global oppvarming krever flere menneskeliv enn terrorisme. Ganske sterk kost fra en herremann som tydeligvis er i ferd med å få nok av politikernes avventende holdning.

Les også:

Følg BTmeninger på  Facebook og Twitter!
 

Les også

Slik kan du debattere i BT

Hvor skal jeg sende innlegg?



Siste fra Kronikk

BT Meninger på twitter:


Siste saker