Magne Raundalen, barnepsykolog, Senter for Krisepsykologi
Budskapet går til alle av norsk opprinnelse og til alle etnisk ikke-norske. Ingen er diskriminert, alle er hermed inkludert. Jeg vil også gi det råd til alle som synes at det er bra å slå barn, at de rett og slett holder det for seg selv. Jeg angriper ikke ytringsfriheten din, men advarer deg mot å oppfordre til kriminell handling. Vi trengte ikke debatten som for en tid siden ble lansert av norske, (uskadede?), kjente gamlinger som var blitt slått som barn. Ei heller trenger vi at unge somaliere argumenterer for unntak fra norsk lov på ett punkt, nemlig det å slå barn. Det stiller jeg meg helt avvisende til. Når det gjelder samtalen om gode råd for hvordan den somaliske barneoppdragelsen skal overleve uten vold mot barn, er min dør vid åpen. Dere kan jo starte med å hjelpe meg, for jeg har ennå ikke kommet meg igjen etter at jeg leste boken av somaliske Amal Aden: «SE OSS».
Vold skaper frykt
Det er bare gode grunner til at det er forbudt å slå barn. Kanskje trenger noen som leser dette å få det helt klart for seg hvor skadelig vold mot barn er. Særlig gjelder det alle dem som går rundt og sier at «jeg tok da ikke skade». Det er nemlig ingen sammenheng mellom det å erklære seg uskadet, og det å være uskadet. Jeg vil starte med at det er stor forskjell på fysisk smerte og fysisk vold. Barn blir ikke redde for å sykle, selv om de ganske ofte velter og slår seg ettertrykkelig. Med et lykkelig smil kan 8-åringen stå på badet og telle opp alle blåflekkene som den robuste barndommen har tildelt ham i løpet av uken som gikk. Han smiler selv om det gjorde vondt da han skled, stupte, datt, veltet og trynet. Men om ukens blåmerker var blitt påført ham av slag fra sinte voksne, hadde hans blikk formidlet noe helt annet, nemlig konstant redsel og frykt.
Grunnleggende utrygg
Det er en avgjørende forskjell mellom det å ikke stole på sykkelens bremser, og det å være grunnleggende utrygg på mamma og pappa. Du slipper ikke unna dette argumentet, fordi hensikten med fysisk straff av barn nettopp er å installere en varig frykt ved å påføre barnet fysisk smerte. For på den måten å hindre at en bestemt atferd gjentar seg. Hensikten kan være god nok, resultatet er forferdelig dårlig. En av våre fremste kunstnere, Håkon Bleken, forteller til Magasinet Dagbladet i helgen at det at han ble slått som barn, fyller ham med ubehag nå, som 80-åring. Han sier: ”Dette skjedde ikke hele tiden, kanskje 10-15 ganger til sammen mens jeg var smågutt. Men stemningen av frykt var der uavlatelig.”
Frykt er skadelig
Vår frykt og redsel har en egen alarmsentral i hjernen. Der ligger skrekken fra det forferdelige som hendte, klar til å slå alarm når noe minner om hendelsen, eller når det er grunn til å frykte nye slag. Om dagen kan alarmsentralen sende falske meldinger, uten foranledning, eller på grunn av påminninger. De falske meldingene kommer som sterke bølger av frykt. Om natten kan de vonde minnene komme igjen som mareritt og rive barnet ut av sin trygge søvn. Det er ikke lett å få til en god skoledag etter en vond natt. Det er ikke lett å konsentrere seg om lekser og skolefag dersom frykten for smertefull straff alltid henger i luften. Men hjernen har sine hjelpemannskaper, de skiller ut beroligende midler. Det som skilles ut heter kortisol, og da dempes uroen i hjernen.
Straff og frykt
Vi er i dag ganske sikre på at et liv i frykt med økt kortisol hemmer læring her og nå, og at det på lengre sikt kan skade selve hukommelsesfunksjonen. Det er av største betydning at denne kunnskapen brer seg i alle miljøer som trenger den: Bygger du din barneoppdragelse på fysisk straff og frykt, risikerer du å redusere barnas læring hver dag, og du kan gjøre det vanskeligere for dem å lykkes i skolen i fremtiden. Dessuten trenger barna dine all den trygghet du kan gi, spesielt gjelder det de barna som kommer fra krig og flukt og allerede har store vanskeligheter med å føle seg trygge i et fredelig land. Vi skal heller ikke glemme at det kan være livsfarlig å slå barn. Det er helt åpenbart, særlig hvis du slår i sinne, at du blir sintere i ditt hode når du slår. For noen foreldre kan det føre til tap av kontroll, og faktisk mot din egen vilje kan du påføre barnet ditt alvorlige, livsvarige skader.
Gode råd finnes
Det er nå utarbeidet et veiledningsprogram for foreldre i flyktningmottak i Norge. Det er Barne- og likestillingsdepartementet som sammen med Utlendingsdirektoratet har tatt initiativet til det. Det er laget i samarbeid mellom Senter for Krisepsykologi og Hero Norge, og undertegnede har hovedansvaret for den delen som handler om ikke å slå barn. Her blir argumentene ovenfor utdypet, og det blir gitt veiledning i alternativer til det å bruke fysisk vold i barneoppdragelsen. I min veiledning har jeg sammenlignet kravet om null slåing med kravet om null promille for å kjøre bil: Noen kan innbille seg at de til og med kjører bedre etter et par glass, men vi vet at de faktisk risikerer å kjøre på noen. Da vi prøvde ut en direkte dialog med foreldre fra mange nasjoner i fem mottak om det å slå barn, kom vi alltid på talefot.
Etniske unnskyldninger
Min erfaring er at det skyldtes at vi ikke la inn falske, etniske unnskyldninger om at de dessverre kom fra en annen kultur enn vår. De var meget mottakelige for klar melding: Vi vet at dere slår mer. Vi er ikke kommet for å peke dere ut. Vi snakker for å inkludere barna deres i den samme tryggheten som vi ønsker for norske barn. Vi pakker ikke inn ordene våre. Vi kommer til å snakke nøyaktig på samme måte, og med samme trøkk, som vi snakker til norske foreldre om det forkastelige ved at de ydmyker, skremmer og slår sine barn. Vi la ikke skjul på at vi i Norge hadde brukt lang tid på oss for å komme frem til et lovfestet forbud mot å slå barn, samtidig gjorde vi det helt klart at de ikke hadde tid på seg. Vi trodde heller ikke at barna kom til å få abstinens symptomer om de brått sluttet å slå mens de lette seg frem til de beste alternativene.
Når det gjelder veiledningen for foreldre i mottak er det planen at alle som kommer til oss skal få den, men innholdet vil selvsagt bli tilgjengelig for alle interesserte.
Gode nyheter!
Det finnes gode nyheter også: De gode nyhetene vi tenker på i denne sammenheng er en stor norsk undersøkelse (Mossige og Stefansen, NOVA, 2006) om vold mot barn. Undersøkelsen viser at nasjonen Norge har sluttet å slå barn. Over 80 prosent av 19-åringene (7033 ble spurt) er aldri blitt slått gjennom oppveksten, og blant de resterende 20 prosentene er de fleste kun blitt utsatt for enkelthendelser. Disse tallene kan nok være for lave, av forskjellige grunner, men hovedbudskapet er klart. Du er kommet med ditt barn til et land som har sagt nei til vold i barneoppdragelsen, fordi flertallet blant foreldrene har forstått at det å slå kun er til skade. Du kan aldri slå respekt inn i et barn, du kan bare slå respekten ut av et barn!
KOMMENTARER Våre regler