Kronikkforfatter: Thorstein Selvik, partner Artesia Capital
Vi ser at i vårt ofte kortsiktige mediebilde har krisen sprunget frem som en eksplodert kvise og i virvaret av synsere er tåkefaktoren tidvis høy. Det gjelder å forstå de grunnleggende årsakssammenhengene. Selv om det er komplekst som fy: Vi lever i et lite oljeland hvor billige varer fra Kina gleder oss, verdistigning på egne boliger (lavt rentenivå, haussing o.a.) har likeså vært bra – til nå. Konsumvarer har altså falt i pris, mens det har vært hyperinflasjon på boligeiendom og andre aktivaklasser (som ikke inngår i konsumprisindeksen).Et naivt skjær
Vi sier at vi forstår at vi lever i en globalisert verden, men det har vel ikke gått helt opp for oss hva dette faktisk betyr. Vi liker fordelene globaliseringen har gitt, men vi skjønner ikke eller vil ikke skjønne ulempene som nå velter innover oss. Vi har sett på verden som et stort sted hvor penger kan plasseres og hvor avkastningen over tid er positiv. Kristin Halvorsen sier når det gjelder oljefondet at «vi har ikke solgt aksjer, derfor har vi ikke tapt penger» – dog er uviljen til å snakke om oljefondets avkastning noe påfallende. Forvaltningen har et visst naivt skjær. I bokseverdenen heter det om gamle helter at «they never comeback», la oss håpe det ikke gjelder selskapene oljefondet har investert i.Frykten rår
Vi vet: Frykten rår hos bankene fordi man ikke vet hvem av dem som er neste konkurskandidat. Den foreløpig trygge havnen er statspapirer med tilhørende meget lav rente. Bankene tør ikke låne til hverandre og næringslivet strupes ved at kreditten den veien også stopper opp. Penger er til de grader et spørsmål om tillit.
Vi burde visst:
Krisen er også politisk skapt. Demokratene ønsker ikke å snakke for detaljert om årsakene fordi Clinton-administrasjonen i 1999 pushet hardt for at kredittilgangen til lavinntektsgrupper skulle økes kraftig. Og dette skjedde. Republikanerne under Bush har gjort lite for å endre dette. Obama og McCain gjorde intet for å kritisere Clinton-regimets boligfinansiering av svake grupper, derfor er de heller tyste om årsakene. Fannie Mae tok store og økende risikoer med denne praksisen fra 1999 og utover, og vi vet nå svært godt hvordan dette endte selv om vi ikke fikk helt med oss at millioner av subprime-låntakere skulle få rentehevning i år og derfor ikke kunne betale. Dotcomkollapsen. Videre: Lav rente og høy kredittvekst har de siste år ført til mye likviditet i markedet, men med for få gode prosjekter å investere i etter dotcomkollapsen i 2000. For svak lovregulering i USA (og andre steder) har gjort stor finansiell kreativitet mulig, med for mye gjeld i prosjektene i forhold til egenkapital, for mange ledd i investornettverkene og svekket risikoforståelse. Politisk dimensjon. Veldig viktig: Dette er en krise med en politisk dimensjon like mye som en finansiell; en villet politikk har vært med å skape problemene. Oppsummert er sentrale årsaker til krisen blant annet:
1. Subprimelånene fra 90-tallet og frem til nå med rentehopp som
utløste tapsraset. Dette var en vekker for aktørene og skapte tillitskrisen.
2. Verdipapirisering og «financial engineering» utviklet av investeringsbanker på Wall Street, med kompliserte produkter gjennom (for) mange ledd og med uklar risikoforståelse. Forskuddshonorarer gjorde ansvaret for lett produktleverandørene.
3. Liberalisering av lovverket for å gjøre det amerikanske kapitalmarkedet mer attraktivt etter 11 09 2001
4. Feds lavrentepolitikk for å øke de svake veksten i USA (spesielt fra
2003 og utover)
5. Resesjonen fra 2007 som kom som en tung og uvelkommen gjest. Verden
tålte ikke så høye olje- og andre råvare priser. De kunstig høye aktivaprisene møtte veggen.
6. Tilliten bankene imellom som ble blåst bort; hvem har lik i lasten – tross kjente merkenavn og stolt historie
7. Finansieringen av Irak-krigen hvor lavrentepolitikken hadde som mål å tiltrekke utenlandsk kapital til amerikanske statspapirer
8. Raset på børs handler om tvangssalg, kredittlinjer som er stoppet. La oss til slutt sitere Nobelpris-vinner Joseph Stieglitz (doktorgrad fra MIT og verdens mest siterte økonom) fra boken «The Three Trillion Dollar War – The True Cost Of The Iraq Conflict»: «In terms of the current credit crunch, which arose out of the sub-prime mortgage fiasco, many had blamed Alan Greenspan, then Chairman of the U.S. Federal Reserve Bank, for keeping rates too low for too long. Combined with steeply rising house prises this gave the banks a one-way bet for lending to the trailerpark poor... However, it is clear that the low rate regime was engineered to mask the terrifying cost to the American economy of the war in the Middle East».
KOMMENTARER Våre regler