Barn med konsentrasjonsvansker

Barn som sliter med å konsentrere seg har ikke nødvendigvis ADHD. Det er viktig at alle barn med konsentrasjonsvansker får hjelp til å klare seg i hverdagen, uavhengig av om de oppfyller kriteriene til en diagnose.

Lin Sørensen

Stipendiat ved Avdeling for biologisk og medisinsk psykologi, UiB

Noen barn har så vanskelig for å konsentrere seg at de får store vansker med å lære, være sammen med andre og delta i fritidsaktiviteter. Forekomsten av slike vansker blir beregnet forskjellig, men som regel finnes det flere barn i samme klasse som av en eller annen grunn sliter med konsentrasjonen. Dette er en vanske som er en del av symptombildet ved «Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder» (ADHD), men det er også en vanlig vanske blant barn som har andre lidelser eller mer forbigående problemer. Noen barn har nemlig konsentrasjonsvansker i en periode eller i en grad som ikke tilsier en diagnose, men de vil likevel trenge hjelp i forhold til sine vansker.

Faktorer blir borte
Det å kunne konsentrere seg er i dagligtale brukt om det å være så opptatt av eller fokusert på noe at andre faktorer blir «borte». Et eksempel kan være når man leser og ikke hører at telefonen ringer. Eller når et barn ser TV og ikke hører at noen snakker til ham eller henne. Konsentrasjonsevne er nødvendig for å kunne utføre de fleste aktiviteter som berører det sosiale liv, arbeid og skole. Evnen til å konsentrere seg varierer fra person til person. Det er også vanlig at konsentrasjonsevnen varierer fra situasjon til situasjon og i perioder gjennom livet. For eksempel kan konsentrasjonen bli svekket i perioder der en får lite søvn, når en opplever konflikter hjemme eller på skolen, eller i forbindelse med sykdom. Disse faktorene kan gjøre det utfordrende å vurdere om et barn sliter med å konsentrere seg mer enn det som er «normalt» i forhold til den situasjonen barnet befinner seg i.

Bred kartlegging
Når fagpersoner skal gjøre en slik vurdering, gjennomføres gjerne en bred kartlegging. De vet at konsentrasjonsvansker kan arte seg forskjellig. Hos noen barn er det åpenlyse vansker som lett observeres av andre, som ved overaktivitet og mer uttalt distraherbarhet. Hos andre barn er konsentrasjonsvanskene mer skjult fordi barnet tilsynelatende følger med og forstår det som blir forklart, men som blir lett trøtt og ukonsentrert i situasjoner de oppfatter som kjedelige eller lite stimulerende. Gjennom samtaler med foreldre, lærere og barnet søkes svar på hvordan barnet fungerer i ulike situasjoner.

Lett distrahert
Klarer barnet å følge med på hva læreren sier, blir han eller hun lett distrahert av andre som snakker i klasserommet, eller blir barnet kanskje forstyrret av sin egen dagdrømming? Hvordan fungerer barnet sammen med familie og venner? Klarer han eller hun å følge samtaler og få med seg det som blir sagt? Når barnet leker med andre barn, kommer han eller hun lett i konflikt med andre barn og/eller voksne? Kan slike konflikter være forårsaket av misforståelser fordi barnet ikke får med seg alt som blir sagt? I tillegg blir barnet gjerne observert, som oftest på skolen. Det kan også gis oppgaver til barnet som måler på en mer direkte måte evnen til å konsentrere seg.

Utagerende adferd
Et barn med konsentrasjonsvansker kan ha andre vansker i tillegg. Det kan være utagerende atferd, nedstemthet, angst, tilbaketrekking eller annet. Når fagpersoner skal stille en diagnose, gjøres en vurdering av hvilke vansker som regnes som de mest omfattende for barnet og når de startet. Et barn kan ha konsentrasjonsvansker som samsvarer med en ADHD-diagnose, men ha andre vansker som blir regnet som mer omfattende og dermed blir brukt som utgangspunkt for å stille en diagnose.

Effektiv behandling
Ved å bruke et diagnosesystem ønsker en å effektivisere behandling og hjelp til barn med vansker utover det som er vanlig ved en bestemt alder. Erfaringer fra fagpersoner og forskningsstudier ligger til grunn for hvilke trekk ved en atferd som stemmer overens med en viss diagnose. På grunn av at barn er i utvikling, kan det være utfordrende å avgjøre om vanskene vil følge barnet inn i voksen alder, om de vil «vokse» av seg sine vansker eller om vanskene vil endre seg i uttrykk. Dette er utfordringer fagpersoner er klar over, og det er derfor viktig å følge barnet over tid med nye vurderinger. En annen viktig oppgave er at barnets vansker blir beskrevet og forklart for betydningsfulle personer i hans eller hennes omgivelser.

Tilrettelegging
Formålet med denne kronikken er å gjøre oppmerksom på at et barn kan ha konsentrasjonsvansker uten å ha en ADHD-diagnose, og at alle barn med konsentrasjonsvansker vil ha behov for mer eller mindre omfattende tiltak. Den viktigste hjelpen er tilrettelegging i hverdagen. Skolen er en viktig arena, og både undervisningssituasjonen og det sosiale livet med andre barn kan trenge å bli tilpasset. Det kan for eksempel bety at det vil være bra for barnet å få være i mindre grupper deler av dagen og få en tettere voksenkontakt enn det som er vanlig på skolen. Videre at det forsikres at barnet får med seg beskjeder som gis, at voksne er oppmerksomme på at konflikter kan være forårsaket av misforståelser, og at sosialt tilbaketrukne barn kan trenge hjelp til å opprette eller gjenopprette kontakt med medelever.

Individuell undervisning
I skolen skal alle barn ha rett på en individuell tilrettelegging av undervisningssituasjonen. Noen barn trenger å tilegne seg kunnskap på en annen måte enn det som fungerer for de fleste barn. Det krever mye ressurser å skulle sørge for en bra nok tilrettelegging for alle disse barna. Det er derfor viktig i denne sammenheng at knappe ressurser ikke fører til et krav om diagnose for å få en tilrettelagt hverdag for barn med konsentrasjonsvansker. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er også svært viktig. For eksempel kan det være uheldig hvis leksearbeid overlates for mye til foreldre hvis dette medfører at de timene de har sammen på ettermiddagen blir preget av konflikter og fortvilelse.

Omfattende vansker
Som en del av Barn i Bergen-studien har vi hatt fokus på barn med konsentrasjonsvansker og funnet at disse barna har mer omfattende vansker i sin hverdag enn barn uten konsentrasjonsvansker. Det er foreldre og lærere som har svart på spørsmål angående barnas evne til å konsentrere seg. De har også svart på en rekke andre spørsmål, og deres svar tilsier at ikke alle barna med konsentrasjonsvansker ville fått en ADHD-diagnose. Vi fant at konsentrasjonsvansker hos mange opptrer sammen med emosjonelle vansker, som nedstemthet og/eller engstelse. Det kan bety at barna enten har konsentrasjonsvansker som en hovedvanske eller emosjonelle vansker som en hovedvanske, noe som er med på å understreke at konsentrasjonsvansker kan opptre av ulike årsaker.

Hva mener du? Diskuter kronikken i feltet under.

Følg BTmeninger på  Facebook og Twitter!
 

Les også

Slik kan du debattere i BT

Hvor skal jeg sende innlegg?



Siste fra Kronikk

Bilder

BT Meninger på twitter:


Siste saker