Kunnskap om global oppvarming

Iherdig anstrengelse gjennom mange år, med utgangspunkt i FNs klimapanels (IPCC) rapporter (www.ipcc.ch), har etter hvert resultert i at problemet blir tatt alvorlig av myndigheter og politikere i de fleste land. Slik er fokus i klimadebatten endret fra en debatt om realiteten i global oppvarming til en debatt om energiformer og politikk for å redusere utslippene. En flokk skeptikere med USAs mektige energiprodusenter i spissen, fortsetter sine stridigheter mot de fleste av verdens klimaforskere, men dette er etterdønninger som etter hvert vil dø ut.

Situasjonen i dagens klimadebatt kan illustreres ved diskusjonen i programmet Grønn strøm (Dok 1) som NRK sendte mandag 5. januar. Programmet stilte ikke spørsmål ved realiteten i at utslipp av klimagasser gir økt drivhuseffekt og global oppvarming. Diskusjonen ble i stedet konsentrert om hvordan en skal takle denne alvorlige situasjonen ved å utvikle og satse på grønne energiformer og ved å sette bånd på utslippene. Ulike syn ble presentert. Flere tidligere skeptikere av global oppvarming var med, slik som dansken Bjørn Lomborg.



I den offentlige debatten om global oppvarming har miljøorganisasjonene utgjort den ene ytterfløy og USAs energilobby den andre. Miljøvernorganisasjonene baserer sine standpunkt på forskningsresultater formidlet gjennom IPCC. Noen ganger tar de hardt i, men handler stort sett ut fra solid klimakunnskap. USAs energiprodusenter, med EXXonMobil i spissen, ser store problemer for sin virksomhet og arbeider gjerne i det skjulte. De har hjulpet president George W. Bush til makten og sørget for at USA ikke støtter Kyotoavtalen. De har lenge prøvd å så tvil om forskningsresultater. Således står de i spissen for en ullen flokk - hvor få forskere er med - som arbeider mot IPCC. Argumentasjonen publiseres ikke i vitenskapelige tidsskrifter, men legges ut på nettet. De taper stadig skanser, og det er trolig bare et tidsspørsmål når EXXonMobil og USA legger om sin klimapolitikk.



Norge går inn for Kyotoavtalen og Regjeringen vil sette i gang tiltak for å redusere utslipp av klimagasser. Av politiske partier er det bare Fremskrittspartiet som ikke tar klimaproblemet alvorlig. Mitt inntrykk er at myndigheter og politikere ligger i forkant av folk flest og store deler av næringslivet. Dette kan skyldes tvetydig formidling i mediene, f.eks har NRK ofte vært useriøs i klimadebatten. De har lenge hatt forkjærlighet for klimainnslag som går mot IPCC. For et par år siden sendte NRK programmet Kampen om klimaet (Dok 22), som latterliggjorde verdens klimaforskere, og som forklarte klimaendringer utelukkende ved variasjoner i kosmisk stråling. Den danske forskeren Henrik Svensmark, som har en hypotese om dette, ble opphøyd til guru og martyr. Programmet var teknisk sett svært godt laget, men fordreiet sannheten uten at folk flest kunne oppfatte det. Programmet ble aldri fulgt opp med bidrag for å skape balanse i debatten. Vi får tro at programmet Grønn strøm representerer et vendepunkt for NRK.



I USA er noen prominente klimaforskere blitt karakterisert som motstandere av IPCC. Av disse er John R. Christy og Richard S. Lindzen, professor ved MIT, Boston, de mest kjente. Begge har bidratt betydelig til IPCCs rapporter. Da Bush ble president, satte han i gang en granskning uavhengig av IPCC gjennom det amerikanske vitenskapsakademi. De satte 12 av siste beste folk på oppgaven, en av dem var Lindzen. De konkluderte enstemmig som faktum at kloden er inne i en global oppvarming som følge av økt drivhuseffekt, en oppvarming som på sikt kan gi alvorlige følger (books.nap.edu/html/climatechange). Den amerikanske geofysiske union (AGU), som representerer tusenvis av klimaforskere, har nylig gitt en kort erklæring om global oppvarming () som stiller seg bak IPCC i det vesentligste. Det har vakt oppsikt at Christy støtter dette skrivet. Dette betyr at verken Lindzen eller Christy benekter at global oppvarming er et faktum. Slik har motstandere av IPCC mistet sine beste alibi.



Selv om klimaforskere stort sett er enige om den naturvitenskapelige klimasituasjonen, har de selvsagt ulike politiske oppfatninger om utslipp og energipolitikk. De fleste klimaforskere stiller seg trolig bak Kyotoavtalen. Men noen mener at vi ikke bør skattlegge utslipp, men heller legge vekt på å utvikle nye energiformer og forberede oss på klimaendringer som måtte komme. Lindzen og Christy tilhører disse. Lindzen er rådgiver for president Bush og mener således det er feil for USA å gå inn for Kyotoavtalen. Han støtter den amerikanske strategien å forske seg ut av vanskene. Når grønn energi blir billigere enn energi dannet ved fossilt brensel, løses problemet av seg selv. USA med 4 % av jordas befolkning står for nærmere 25 % av utslippene. Etisk ansvar for ødeleggende klimaendringer i utviklingsland, som ikke selv har forurenset, tar de ikke inn over seg.



Det må fortsatt kjempes mot det inntrykket media noen ganger gir, at alt om klimaendringer er usikkert. I programmet Grønn strøm sa professor Jørgen Randers, BI, at de fysiske fakta om global oppvarming er enkle. Jeg vil gi han rett i at vi har solid og sikker kunnskap om det mest vesentligste. Det er et faktum at konsentrasjonen av klimagasser øker fra år til år som følge av menneskers utslipp. Det er et faktum at dette gir en økt drivhuseffekt som bidrar til en global oppvarming. Utredninger bruker uttrykket virtually certain om dette, i betydningen så godt som sikkert. Når dette er sagt, gjør kompleksiteten i klimasystemet det vanskelig å forutse visse aspekter ved global oppvarming: hvor raskt den vil slå til, hvor stor den vil bli, hvor endringene vil finne sted og endringer i ekstremt vær. I tillegg til økt drivhuseffekt, vil andre klimapådriv, slik som pådriv fra partikler i atmosfæren (naturlige og menneskeskapte) og endringer i solaktivitet, være virksomme samtidig med økt drivhuseffekt.

Til tross for at det er mye som er usikkert, er forskere rimelig sikre i noen forutsigelser. Det viktigste er kanskje at en varmere atmosfære vil kunne inneholde mer fuktighet. Dette vil intensivere det hydrologiske kretsløpet, lede til endringer i vannforsyning og mønstre for nedbør, oversvømmelse og tørke og gi mer ekstremt vær. I våre områder er det knyttet stor usikkerhet til hva slags klimaendringer vi vil få. Dette skyldes ikke minst at naturlige klimavariasjoner er spesielt store hos oss. Det er derfor mulig at noe av endringene som er påvist de siste tiårene kan være naturlige variasjoner. Det er ikke umulig at slike variasjoner på kort sikt kan gi kaldere vær.

Klimaforskningen vil fortsette med samme styrke for å kvantifisere kommende klimaendringer med angivelse av usikkerheter. Følgene for samfunn og miljø vil bli anslått. De politiske slagene vil bli mange, men de vil nå hovedsakelig bli knyttet til energipolitikken. Selv tror jeg Kyotoavtalen er et viktig incitament for å sette fart i forskning og utvikling av grønn energi. Avtalene må utvides til ytterligere reduksjoner, f.eks. arbeider krefter i Storbritannia for dette (D.A. King i Science, 9. januar). Om en ikke har slike avtaler som ris bak speilet, vil verdens energiprodusenter, med oljeselskapene i spissen, ikke anstrenge seg for å utvikle nye energiformer.

Forandringene mot grønn energi trenger ikke ødelegge økonomien, det er mange land som har utviklet sin økonomi samtidig som utslippene er blitt kraftig redusert. Det gjelder å se muligheter i endringene som må komme. Det viktigste nå er at USA endrer sin politikk og tar en ledende rolle med sitt store forskningspotensial.