Nettdebatt og samfunnsansvar

Diskusjonen om redigering av nettdebatter bør dreie seg om mer enn forhåndskontroll og etiske overtramp. Medienes samfunnsrolle er i støpeskjeen.

Publisert: 12.feb.2008 06:00
Oppdatert: 12.feb.2008 09:32

Olav Anders Øvrebø, frilansjournalist og prosjektleder for nettmagasinet Vox Publica, som gis ut ved UiB.

Debatten om hvordan mediene skal forholde seg til lesernes kommentarer og debattinnlegg på nettet, har kommet opp med ujevne mellomrom de siste årene. I det siste har diskusjonen vært spesielt intens, utløst av saken der Stig Inge Bjørnebye klaget Agderposten inn for Pressens Faglige Utvalg. Avisen hadde viderebrakt sjikane Bjørnebye var blitt utsatt for i Fædrelandsvennens debattforum, og ble felt av medienes selvjustisorgan.

Debatten om nettdebatten går stort sett alltid langs de samme linjene. På den ene siden står de vi kan kalle tradisjonalistene, som mener at alle debattinnlegg må forhåndskontrolleres - og eventuelt redigeres eller avvises - av redaksjonen før de publiseres. På den andre siden står nettoptimistene, som mener at forhåndskontroll ville være ødeleggende for nettdebatten.

Moralsk panikk
Denne gang har debatten dessverre hatt preg av det samfunnsforskere kaller en moralsk panikk. Gjennom intens mediedekning fremstilles et fenomen, her mer eller mindre fri «flyt» av ytringer på nettet, som skadelig og truende for samfunnet. Det snakkes om at debatten trenger en «etisk rensing». En moralsk panikk ender gjerne med at tiltak settes i verk eller lover vedtas for å få bukt med fenomenet. I diskusjonen om sjikane og ryktespredning i nettdebatter krever tradisjonalistene en skjerping av Vær Varsom-plakaten.

Til nå har nettoptimistene vunnet frem i pressens egne organer. Dagens versjon av Vær Varsom-plakaten forlanger ikke at debattinnlegg forhåndskontrolleres. I forbindelse med Bjørnebye-saken har tradisjonalistene vært på offensiven.

Jeg tilhører dem som mener det er mulig å få til en nettdebatt som er både god og konstruktiv uten å innføre forhåndskontroll. Hvis en innfører forhåndskontroll, er det stor fare for at interessen for å debattere på nettet vil falle betydelig. Erfaringer fra både nettaviser og andre fora tyder på det.

Destruktive innlegg
Medieforskerne Eli Skogerbø og Marte Winswolds undersøkelse av debatten i norske nettaviser tyder på at de destruktive innleggene utgjør en svært liten andel. Det store flertallet debattanter følger demokratiske spilleregler og god debattskikk.

Nettet har gitt muligheter for alle til å ytre seg og delta i samfunnsdebatten som ville blitt ansett som helt utopiske for bare 15 år siden. Norske nettaviser skal ha ros for at de ikke har vært redde for å eksperimentere med disse mulighetene, og at de dermed har gitt mange mennesker sjansen til å si sin mening i fora der de også kan bli lest av et betydelig publikum .

Talentjakt
Istedenfor en fortsatt ensidig negativ vinkling på nettdebattene, bør vi derfor nå isteden fokusere på hva som kan gjøres for å forbedre dem - uten å innføre forhåndskontroll. Her kan vi trekke på både norske og internasjonale erfaringer samlet over flere år. Punkt nummer en er at redaksjonene må sette av mer ressurser til å drive frem nettdebatten. De kan gå ut og bestille innlegg hos «profilerte» debattanter, men de bør også drive talentjakt blant de faste deltagerne i sine egne fora og kommentarfelt. De kan fremheve de gode kommentarene ved å gjøre dem godt synlig på nettsidene. De kan vurdere hvilke saker som egner seg til debatt. De kan operere med forutsigbare regler og sanksjoner mot debattanter som ikke følger dem.

Ekte fellesskap
Debatter på mer avgrensede temaområder har et stort potensial. Et godt eksempel er det NRK på kort tid har oppnådd med bloggen NRK Beta . Her møtes folk som er over gjennomsnittet interessert i utviklingen innen digitale medier til dialog med NRK-medarbeidere om nye løsninger, tekniske utfordringer og så videre. Tonen i debattene er utelukkende positiv og konstruktiv, og deltagerne bidrar med sin egen ekspertise. Her er et ekte fellesskap av brukere i emning. Noe lignende kan medier få til på andre saksområder.

Punkt nummer to er å satse på tekniske løsninger som styrker debattens kvalitet. Et problem med de aller fleste nettaviser er at debattene er så uoversiktlige. Et viktig grep er å gjøre det mulig for brukere å logge seg inn og samle alle kommentarer de skriver på en egen side.

Selvsentrert debatt
Debatten om nettdebattene har så langt vært underlig selvsentrert, som om de etablerte mediene er alene om å publisere på nettet. Men det er de jo slett ikke. I tusener av blogger, i populære sosiale nettverkstjenester og uavhengige fora publiseres og kommenteres det i stor stil hver eneste dag. Derfor dreier debatten om nettdebatten seg egentlig om noe langt mer enn for og mot forhåndskontroll av innlegg. Den handler om hvordan mediene skal redefinere sin rolle som ordstyrer i den offentlige debatt i en situasjon hvor redaktører og journalister ikke lenger har noe tilnærmet monopol på å være samfunnets debattarena. Her venter en ny form for ansvar, en ny rolle på mediene.

Dette er punkt nummer tre, og det som på sikt vil vise seg å være det viktigste.

Monopolisering
Mange medier er ensidig opptatt av å trekke til seg brukere og tviholde på dem på sine nettsider. De forsøker å monopolisere debatten. Dermed overser de at nettet fungerer på en fundamentalt annen måte enn tradisjonelle medier. For mediene er det viktigste nye med nettet muligheten til å lenke direkte fra en side til en annen.

For kvaliteten og bredden på samfunnsdebatten som helhet er det viktig at mediene ikke «bare» sørger for en etisk holdbar og konstruktiv debatt på sine egne nettsider. Ofte er det i de små debattformene og bloggene utenfor mediene at de mest interessante debattene føres. Her har deltagerne mulighet til å bli bedre kjent med hverandre enn i de store medienes debatter, de er gjerne mer motivert og har større sjanse til å gå i dybden. Slike fora er derfor viktige for kvaliteten på det offentlige ordskiftet generelt. De kan både utdype det journalistiske arbeidet i mediene og presse og inspirere journalistene til å gjøre en bedre jobb.

Istedenfor å fortie eller overse slike små «nettorganismer», bør mediene samarbeide med dem og gi dem oppmerksomhet.

Stemmer til mangfoldet
Redaksjoner er i ferd med å oppdage at det å lenke til eksterne sider ikke er et tapsprosjekt. Tvert imot, leserne setter pris på at journalistene på denne måten gjør rede for hvor opplysningene stammer fra. Dette prinsippet kan nå utvides til å gjelde også på debattenes område. Nettopp ved å gi mangfoldet av stemmer og debatter i nettsamfunnet den oppmerksomheten de fortjener, kan mediene definere sin rolle som ordstyrer på en ny og konstruktiv måte. Dét ville være en samfunnsansvarlig forvaltning av mediemakt.

Siste Kommentarer

Skriv kommentar

Troll og andre udyr

Etter å ha fulgt med i mange nettdebatter og delta...Les mer

Påstander

Jeg mener vi må skille mellom utviklingen av nettd...Les mer

Her kan du lese mer om Bedriftens samfunnsansvar

http://www.mediaplanetonline.no/csr <br/> <br/>...Les mer

Se alle innlegg

Kommentarer

Som bruker av forumet vårt ber vi deg akseptere følgende regler:

Ditt innlegg vil bli publisert umiddelbart hvis du er en registrert bruker. Du er personlig ansvarlig for innholdet i innleggene du legger ut i forumet, og vil holde Bergens Tidende skadesløs for ethvert eventuelt krav fra tredjeperson som følge av dine debattinnlegg.
Diskuter sak, ikke person! Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
Du kan ikke skrive, laste opp, linke til eller på annen måte publisere noe som kan medføre straffeansvar, er ærekrenkende, rasistisk, truende, obskønt, pornografisk eller på annen måte er i strid med norsk lov.
Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av en tekst eller artikkel, men da må kilden komme tydelig fram.
Det er ikke tillatt med personlige angrep, trusler, ærekrenkende innlegg eller bringe til torgs sladder og detaljer som kan krenke berørte personer.
Spamming (å poste samme innlegg flere ganger) er ikke tillatt og vil føre til utestengelse fra forumet.
Flooding (å gjenta en linje mange ganger) er ikke tillatt.
Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Innlegg som inneholder reklame eller andre forsøk på å selge produkter eller tjenester, godtas ikke. Verving er ikke tillatt.
Bergens Tidende forbeholder seg retten til å redigere eller trekke tilbake innlegg vi mener er i strid med våre grunnregler. Videre forbeholder vi oss retten til, uten forvarsel, å nekte brukere vi mener ikke overholder grunnreglene, adgang til å poste nye innlegg i diskusjonsforumene. Vi forbeholder oss også retten til å fjerne innlegg som ikke holder seg til temaet i den debattgruppen det er postet i.
Innlegg som inneholder rasisme, hets mot folkegrupper, virker injurierende eller krenkende, inneholder reklame, er i strid med opphavsretten eller på annen måte er i strid med norsk lov vil bli fjernet uten forvarsel.
Bergen Tidende har rett i all fremtid uten godtgjørelse å bruke og redigere ditt debattinnlegg i alle medier.
Dersom du mener et innlegg ikke skulle vært publisert i forumet, vær rask med å tipse oss på forum@bt.no

Troll

Trollet 12. feb, 08:02

Jeg er et såkallt "troll" og trives godt med BT's kommentar ordning. Stå på!! Ned med forhånds kontroll!!

Gudsspotting

Levende Frelse 12. feb, 08:10

Det er svært mye blasfemi i BT`s diskusjoner. Er av og til svært sårende!

Hva pokker betyr &apos ?

wonder 12. feb, 09:01

Ser trollet har klart og skrive &apos uten at det på noen måte lar seg forklare

nettaviser provoserer frem "debatt"

Trude 12. feb, 09:15

Det som bekymrer meg mest i denne sammenhengen, er den voldsomme tabloidiseringen av nettavisene. For å få i stand en debatt, må alle saker vinkles på en slik måte at de porvoserer. Dermed blir veldig mange saker sterkt forenklet og ensidige. Og ikke minst: det er lettere å lage en sak av ingenting ved å skape denne nettdebatten.
Jeg synes at BTs nettavis har blitt mindre seriøs enn BAs, og det er først og fremst nettdebattens skyld. Eller rettere: sakenes vinkling for debattens skyld.

Da naboen spurte om jeg var nynazist...

Bjørn Rossland 12. feb, 08:57

Jeg er av bitter erfaring ikke noen tilhenger av nettdebatt uten forhåndskontroll. Selv ytrer jeg meg med sporadiske mellomrom, men finner leserbrevet med full signatur som det mest effektive, dersom meningen med ytringen er å påvirke eller opplyse.

Bakgrunnen er at jeg for noen år siden startet en organisasjon som vokste relativt raskt, og i denne prosessen tok vi inn mange medlemmer. Desverre var det slik at et par stykker følte at noe var galt, og da de ikke ble "hørt på" benyttet de anledningen nettdebatten ga til å skrive en rekke innlegg - signert med mitt navn. Og jeg kan love at meningsyttringene ikke var noe jeg ønsket å assosiere meg med. Innleggene ble effektivt spredd til en hel haug med aviser over det ganske land via kopieringsfunksjonen, og da jeg oppdaget dette var det er enormt "oppryddingsarbeid" med kontakt til alle aviser med mer.

Det toppet seg imidlertid da naboen dukket opp med et eksemplar av Dagbladet der et av innleggene var trykket, og hvor han spurte frimodig om det var slik at jeg var nynazist ?

Dagbladet ble felt i PFU for saken, men det er egentlig en bagatell ift. de mange andre "innleggene". I dag finnes de fremdeles på Gogle, og jeg har i dag problemer med å finne ny jobb. I et jobbintervju fikk jeg grei beskjed om at slike som meg kunne de ikke satse på, i tilfelle deres Googling hadde et sannhetsinnhold.

I dag er jeg utenfor arbeidsmarkedet selv i den opphetede situasjonen vi har i alle bransjer, delvis grunnet en tidligere bensykdom, men som sagt er jeg også møtt på intervju hvor jeg har sett utskrifter av googles søkeresultater.

Jeg føler at det i dag er betydelig lettere å foreta målrettet hets mot enkeltpersoner fordi kontroll leddet har på få år totalt sviktet. Det som ikke var tillatt på trykk i en kronikk eller leserbrev burde ikke nettpubliseres.

[www.journalisten.no] Omtale av "PFU Dommen"

Til Troll

Fisk 12. feb, 08:44

BT forhåndsmodererer innlegg...

det finnes mange alternativer

iq 12. feb, 09:38

, men det er vel først og fremst det tabloidiserte mennesket som deltar her?
se www.morgenbladet.no for eksempel for å se hva som er mulig av reflektert syn. Bare et eksempel av mange......

Til du som lurte på hva det betød.

Jeg vet 12. feb, 10:06

'&apos' er en feil som dukker opp i BTs kommentarfelt HVER gang noen forsøker å bruke en apostrof. Så nå vet du det.

Viktig poeng

Olav A. Øvrebø 12. feb, 11:21

Du peker helt klart på noe viktig her. Det er lett å dele mistanken om at saker tabloidiseres unødig for å skape "debatt", men i slike tilfeller blir det gjerne mer bråk enn debatt. Å gjøre noe med dette er redaksjonenes ansvar. Det viser seg faktisk at de beste debattene gjerne oppstår rundt artikler som er nyanserte og tar opp mange sider av en sak.

Troll og andre udyr

Sir Lancelot 12. feb, 10:35

Etter å ha fulgt med i mange nettdebatter og deltatt i noen selv, er det noen forhold som vakt min interesse.

De fleste innlegg er saklige og tilfører debattene bredde og gir debatter nye, og kanskje uventede, synspunkter. At innlegg er originale og gir debattene ny vinklinger er av det gode. Men for mange av innleggene savner de mest grunnleggende former for saklighet og dannelse. De inneholder språk og utsagn som nærmest må beskrives som sjikane. At enkelte debattanter synes å leve i den villfarelse at usaklig og hatefulle innlegg er en del av deres ”demokratiske” ytringsfrihet, gir grunn til uro. Trykke- og talefrihet er ikke frikort for egen aggresjon og foraktfulle kommentarer om andre. At enkelte debattanter synes å våre stolt av sin rolle som ”samfunnsrefsere” og mener dette også innebærer retten til å være ufin, gir ytterligere grunn til bekymring. Det er lite ”heroisk” over debattanter som godt i skjul av sin anonymitet lirer av seg utsagn og karakteristikker som de aldri ville turt å sette på trykk dersom de måtte stå til ansvar for sine skriverier. Anononyme og ærekrenkende utfall kan sjelden rettferdiggjøres, men viser heller tilbake til patetiske feiginger som ikke tør stå frem med sine synspunkter i full offentlighet.

At redaktørene unnslår seg sitt redaktøransvar for alt som kommer til trykk i avisens nettdebatter - fordi disse innleggene skrives elektronisk og ikke på papir – og rettferdiggjør dette med nettets egenart, må i beste fall tilskrives en ikke unnskyldbar rettsvillfarelse. La oss håpe at redaktørene tar sitt ansvar og driver en mer utstrakt kontroll av slike debattinnlegg før de publiseres på nettet. Ett minstekrav til alle landets nettredaksjoner er en kontroll med den som publiserer innlegg faktisk beviselig er den han gir seg ut for å være. At anonyme, hatefulle debattanter fjernes før de publiseres er neppe et stort tap for nettdebattene. Det vil kanskje tvert i mot lokke frem flere saklige og spennende innlegg.

Påstander

Eivind Algrøy 13. feb, 14:00

Jeg mener vi må skille mellom utviklingen av nettdebatt generelt og det ansvarlige redaksjoner gjør. Det er fordi redaktørene her har proklamert at de står under Vær Varsom-plakaten. Når de ikke forhåndsredigerer, men overlater det til tilfeldighetene, tar de ikke det ansvar de selv har pålagt seg.

Nettdebatt er noe annet en det som foregår på avisenes nettsteder. Den debatten har faktisk utviklet seg lenge, og pleies i ulike nasjonale og globale forum. Det virker som om avisene tror de er uunnværlige i denne utviklingen.

Kommentatoren skriver at:

"Hvis en innfører forhåndskontroll, er det stor fare for at interessen for å debattere på nettet vil falle betydelig. Erfaringer fra både nettaviser og andre fora tyder på det."

Stavanger Aftenblads Svein Egil Omdal har gjennomført det andre redaktører ikke våger. Han sier:

"Jeg kan ikke se at vi har fått noen færre innlegg, eller har en svakere debatt enn andre. Vi kan ha tapt noe av spontandebatten med en chat-lignende effekt. Men jeg vet at vi har unngått innlegg som jeg ikke ville ha publisert. Vi har unngått navngiving og forskjellige private opplysninger som ikke skal på trykk. Jeg kan nevne et eksempel med en dødsulykke hvor det bare en time etter ulykken kom innlegg hvor det ble hevdet at føreren som ble drept, var beruset. Det fikk vi stoppet, sier Omdal, som opplyser at han har satt av to årsverk i redaksjonen til å forhåndskontrollere nettdebatten" (VG Nett)

To årsverk har han satt av. Det handler til syvende og sist om butikk kontra etikk. Vi trenger ikke avisene for at nettdebatten skal fungere. Men vi trenger redaktører som våger.

Her kan du lese mer om Bedriftens samfunnsansvar

Sophie 14. feb, 17:33

[www.mediaplanetonline.no]

Din kommentar

Tittel

Tekst

Uregistrert Uregistrerte innlegg modereres Navn E-post (publiseres ikke)

På grunn av tekniske problemer er påloggingsmuligheten tatt bort inntil videre.

Vi beklager dette.

Få nyheter fra bt.no rett i innboksen, abonner på vårt nyhetsbrev.

Søk i skattelistene Topplister

Bilder

Vis/Skjul

3 mest leste artikler »

Trafikkulykke på E39

To biler kolliderte på E39 i Os kommune. Speilglatte veier søndag kveld.
- Les mer
- Lokalt

Forvirret vær også i morgen

Været er ikke til å bli klok på. Forvirringen fortsetter mandag.
- Les mer
- Været
- 7

Skrikende behov for bussjåfører

Norge trenger 2000 bussjåfører hvert år, men i fjor klarte bare 135 å ta lappen. Sjekk hvorfor.
- Les mer
- Lokalt
- 21

Siste lokalt

Fyllingen skuffet

Fyllingen – Runar 23-25: Gikk på sitt tredje tap på rad.
Drama for 7.divisjons-spillere

Knut Høibraaten taklet biltyven. Hør spillerne fortelle om dramaet på Møhlenpris i kveld.
Trafikkulykke på E39

To biler kolliderte på E39 i Os kommune. Speilglatte veier søndag kveld.
Skrikende behov for bussjåfører

Norge trenger 2000 bussjåfører hvert år, men i fjor klarte bare 135 å ta lappen. Sjekk hvorfor. 21
Overlevde en time i motoren

Nei, det var ikke bremsene som hylte på bilen. Det var katten Kenny.