Når blod er tjukkere enn vann

Kronikk av Daniel Nygård, Børge Mastberg, Sondre Aasen Aukland, Gisle Jakobsen og Kim Eirik Larsen, 2. kl., Langhaugen videregående skole

HVORFOR BRUKER voksne mennesker så mye tid og penger på å følge et fotballag som Brann? Vi er fem elever fra Langhaugen VGS som har forsket på temaet supporterkultur, med hovedfokus på Brann. Bakgrunnen vår spenner fra ekte supporter til kritisk utenforstående. Gjennom analyse, observasjoner og intervjuer gjort i miljøet rundt Brann har vi kommet frem til at de faktorer som bidrar til at man blir supporter er fascinasjonen for spillet, identitet, tribuneliv, det sosiale samholdet, og kjærligheten til klubben.

Intense følelser
Ordet supporter kommer fra det engelske ordet «to support»; å støtte. En supporter støtter laget sitt verbalt, gjennom å aktivt delta i fellesskapet på tribunen for å støtte laget i medgang og motgang. Tilhengere og fans holder med laget, men følger det ikke like tett som supporterne, og bidrar nødvendigvis ikke med verbal støtte fra tribunen.

Det viktigste skillet mellom fotball og de andre populære ballsportene er at det scores langt færre mål. Det avgjørende øyeblikket kan inntreffe når som helst. Dette kan være en av grunnene til fotballens popularitet. For mange supportere er det som skjer på tribunen nesten like underholdende som det som foregår på banen. Under en fotballkamp får nemlig følelsene fritt utløp. Engasjementet kan komme i form av samstemte rop og sanger, eller spontane utbrudd. Fotball er 2 x 45 minutter med intense følelser.

Identitetsbygger
Når du følger et lag over lengre tid, vil det etter hvert bli en del av din identitet. Supporternes identitet er knyttet opp mot drakten, logoen og lagets historie, men minst like mye til geografiske bakgrunn. Båndet mellom klubben og stedet den kommer fra er sterkt; de aller fleste forbinder Brann med Bergen. Identiteten handler ikke bare om å stå sammen om noe, det kan også være å ta avstand fra noe. Vanlige eksempler er supportere som står sammen mot rasisme, eller samlet i et felles «hat» mot en konkurrerende klubb. I utlandet kan fotballen også ha en politisk undertone, der man ved å støtte en klubb markerer et ideologisk ståsted

«Vi» vant
Mange ser på en fotballkamp som en mulighet til å gjøre noe morsomt og sosialt. Kjærligheten til klubben er noe som kommer etter hvert som man følger den over lengre tid. Det starter gjerne med at man går på fotballkamp og synes det er kjekt. Etter hvert utvikler man et sterkt og nært forhold til klubben, nærmest et eierforhold. Det kan man tydelig se gjennom uttalelser som «Vi vant i dag». I supporternes øyne er det de som er klubben. Administrasjon og spillere skiftes ut, mens supporterne består.

Sydlandsk stemning
Det finnes store forskjeller mellom klubbene i måten supporterne fremstår på. Det største skillet ligger i tribunekulturen, hvordan supporterne støtter laget fra tribunen. Det er vanlig å dele tribunekulturen inn i to retninger, sydlandsk og engelsk. Den sydlandske tribunekulturen har sitt utspring i de søreuropeiske landene, og tar i bruk elementer som megafon, forsanger og tromme. Sangene er forholdsvis korte med sterkt rytmepreg, og supporterne forsøker å opprettholde det samme lydnivået og trykket kampen gjennom. Denne latinskinspirerte supporterkulturen har spredt seg rundt i hele Norge, og i dag har de aller fleste supporterklubber sydlandske trekk. Den engelske tribunekulturen kjennetegnes derimot ved en spontan stemning som følger spillets gang, og trykket varierer ut ifra det som presteres på banen. Sangtekstene er melodiøse og noe lenger, og en del sanger og rop kan oppstå underveis i kampen, som følge av en spesiell hendelse.

... men ikke i Bergen
En viktig forskjell fra de andre lagene i Tippeligaen er at Brann er det eneste laget som fullt og helt holder fast ved den engelske tribunekulturen. Det er en vanlig oppfatning i Bergen at stemningen skal komme naturlig som en følge av det som skjer på banen, og derfor er tromme og megafon bannlyst. Selv om det finnes et titall ulike sanger, er det et par gjengangere som alle kan. Dette gjør at tilskuere rundt hele banen kan henge seg på, og nettopp det at det faktisk ikke bare er supporterne som synger, men at det kan komme sang fra alle fire tribuner, er et spesielt trekk ved Brann Stadion.

Samler hele byen
Et annet viktig kjennetegn er engasjementet og den brede oppslutningen rundt sportsklubben. «Hele» Bergen har en mening om Brann, og selv mennesker som aldri har hatt et forhold til fotball, fulgte med i kampen om det første seriegullet på 44 år. Grunnen er at Brann aldri har vært et bydelslag, men et lag som samler hele byen. Brann blir dermed Bergens ansikt utad. Entusiasmen og interessen rundt laget ble vist frem for hele nasjonen da klubben hentet «hem» seriegullet. På grunn av Branns posisjon i byen trenger du ikke være medlem av den offisielle supportergruppen for å kunne kalle deg brannsupporter.

Fordommer for fall
Et vanlig, stereotypt bilde på en fotballsupporter er en udannet, middelaldrende mann, som vier hele livet til å følge klubben sin i mangel på noe bedre å ta seg til. Mange av fordommene mot supportere henger igjen fra tiden da fotball ble fulgt av menn fra arbeiderklassen, men i dag finnes fotballsupportere i alle aldre, og de kommer fra alle samfunnslag. Spesielt interessant er kvinnenes inntog i supportermiljøene. Etter hvert er det blitt nesten like vanlig med kvinnelige supportere og tilhengere. I utlandet kan derimot en del av disse fordommene gjelde, noe vi så tydelig da supportergruppen Bad Blue Boys besøkte Bergen i forbindelse med kampen Brann - Dynamo Zagreb.

Arbeiderklassen ute
De norske supporterklubbene gjør en stor innsats for å nyansere bildet av fotballsupporterne. De deltar aktivt i arbeidet mot rasisme og nazisme, og støtter aksjoner til inntekt for veldedige formål. Mange av supporterklubben har startet egne undergrupper for de yngste supporterne, i den hensikt å skape gode holdninger. På denne måten inviterer supporterne selv til et åpent og inkluderende miljø, hvor det å følge et fotballag blir noe alle kan gjøre. Tiden da fotball var en sport for arbeiderklassen er forbi, og derfor er fordommene fra denne epoken utgått på dato.

Kronikkforfatterne vant tredjeplass i den nasjonale forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen med prosjektet «Blod er tjukkere enn vann».

Si din mening her !