Norske kabler i norsk klima

Klimasårbarhet må med i beslutningene om hvordan elektrisiteten skal føres frem til oss forbrukere, skriver Tor Håkon Inderberg og Per Ove Eikeland.

KronikkTor Håkon Inderberg og Per Ove Eikeland er forskere på Fridtjof Nansens Institutt og arbeider med prosjektet PLAN som skal se hvordan klimaendringene påvirker mennesker og samfunn.

DET FOREGÅR EN INTENS DEBATT om hvorvidt det skal anvendes luftledning eller kabel ved utbygging av det norske elnettet. Konflikten går i hovedsak mellom estetisk naturvern og ekstrakostnader ved kabling. I valget mellom kabling og luftledninger bør det tenkes bredere enn dette, sårbarheten knyttet til kommende klimaendringer må inn i analysen.

Statnett har ertet på seg norske naturvernere med planene om luftledninger over blant annet Hardangerfjorden, Geirangerfjorden, og gjennom Setesdalen. Naturvernerne peker på visuell forurensning som det største problemet med overføringsledningene, og at turismen vil bli truet. Utbygger av sentralnettet Statnett, lokale nettselskaper og reguleringsmyndigheten Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har det samlede ansvaret for utviklingen av det norske nettet, og vurderer nytte og kostnader ved investeringer og vedlikehold.

Skepsis til jordkabling
NVEs konferanse Energidagene 17.-18. oktober, det viktigste årlige arrangementet i norsk energibransje, viet temaet betydelig oppmerksomhet. At temaet ble behørig berørt i olje- og energiminister Åslaug Hagas innledning til konferansen viser at også toppen i norsk politikk ser utfordringen.

NVE, Statnett og andre nettselskaper er skeptiske til jordkabling på grunn av store merkostnader og fordi den samfunnsøkonomiske nytten ikke vil være tilstrekkelig til å gjøre jordkabling lønnsomt. Kostnadene er betydelig høyere for kabler med høye spenningsnivåer. Regnestykkene synes imidlertid å mangle en viktig faktor. Klimascenariene utviklet for Norge indikerer at vi vil få et villere, våtere, og varmere klima. Dette vil føre til økt belastning på luftledninger, med fare for langvarige strømavbrudd, slik Steigen kommune i Nordland opplevde i vinter med seks mørklagte døgn. Man kan bare spekulere i hvordan det ville gått dersom en større by hadde opplevd det samme.

Kommende klimaendringer
Klimascenariene indikerer en økende frekvens av hendelser som kan påvirke luftledningene; ising på luftledninger som følge av en kombinasjon av økt nedbør og temperaturstigning (flere dager med temperaturer rundt null grader), nedblåste ledninger som følge av økt styrke og retning på vinden, trefall og erosjon. De eksisterende modellene hos NVE og nettselskapene fanger i liten grad opp disse utfordringene. Vi kan ikke gi svaret på hvilke kabelprosjekter som vil bli lønnsomme hvis fremtidig klimarisiko inkluderes, men kun fastslå at kabling som virkemiddel seriøst må vurderes i lys av klimascenariene.

Sverige har grepet fatt i problemet. Den siste svenske klimasårbarhetsutredningen, SOU 2007:60, peker på nedgraving av kabler som et viktig virkemiddel for å imøtekomme de kommende klimaendringene, og det gjennomføres nå omkobling for deler av nettet. Frankrike gjør det samme i stor skala. Kabler i bakken anses som mer robuste mot et vær i endring. I både Sverige og i Frankrike er disse vedtakene kommet etter dyrekjøpte erfaringer. Svenskene opplevde i 2005 at orkanen «Gudrun» rev ned luftledninger og gjorde 341. 000 husholdninger strømløse. Fire dager senere var fortsatt 100. 000 husholdninger uten strøm.

Klimasårbarhet
Også Norge har opplevd heftig uvær med omfattende strømutfall, som da uværet «Narve» i 2006 rammet midt- og Nord-Norge med nedising og brudd i det norske stamnettet og overføringsforbindelsen til Sverige som eneste redning. Slike hendelser synes imidlertid i liten grad å ha påvirket diskusjonen om kabling eller ikke, til sammenligning med situasjonen i bl.a. Sverige og Frankrike.

Klimasårbarhet var da heller ikke på dagsordenen for olje- og energiministerens tale til Energidagene om kabel versus luftledninger, og er nærmest fraværende også i den bredere norske debatten. Dette til tross for at Norge nok vil være mer utsatt for klimaendringer enn Sverige. Kabling er ikke svaret på alle klimasårbarhetsproblemer, men de potensielle effektene av klimaendringer er så alvorlige at kablingsdiskusjonen fortjener å ikke bli avgrenset i skjæringspunktet mellom det estetiske på den ene siden, og høye kostnader på den andre.

Etterlyser diskusjon
Derfor etterlyser vi en kabeldiskusjon som tar et bredere utgangspunkt. Beslutninger om hvordan elektrisiteten vår skal føres fra kraftverk til sluttbruker bør selvfølgelig ta hensyn til også det visuelle miljøet og turisme i norske fjorder. Men vurderingen om kabel eller ikke kabel bør ikke stoppe der. Dette er beslutninger som vil følge oss i mange år. Da må vi tenke bredt nok.

Følg BTmeninger på  Facebook og Twitter!
 

Les også

Slik kan du debattere i BT

Hvor skal jeg sende innlegg?



Siste fra Kronikk

Fakta

fakta kraftlinjer

* Statnett har søkt om konsesjon for å bygge nye kraftlinjer mellom Sima og Samnanger i Hordaland og mellom Fardal i Indre Sogn og Ørskog på Sunnmøre.

* Flere traseer vurderes. For Sima-Samnanger går traseene langs Hardangerfjorden.

* Ledningen fra Sogn til Sunnmøre vil enten gå gjennom Sunnmørsalpene eller bli lagt nær Geiranger og området som står på Unescos verdensarvliste.

* Miljøvernere og lokalpolitikere vil legge mest mulig i land- og sjøkabel, mens Statnett har søkt om konsesjon for tradisjonelle luftkabler.

Bilder

FOTO: Arne Nilsen (arkiv)

BT Meninger på twitter:


Siste saker