Hilde Corneliussen og Jill Walker Rettberg er forskere ved Universitetet i Bergen og har redigert en antologi om World of Warcraft som kommer ut på MIT Press våren 2008.
På 80- og 90-tallet håpte pionerene at internett ville gjøre oss blinde for hudfarger, alder og kjønn. På nettet, trodde man, ville disse forskjellene være utvisket, og mennesker ville kunne kommunisere fritt, uten fordommer og uten å ha blitt satt i bås allerede før de begynte å snakke. Vi ville få oppleve ekte likestilling. Men er det så enkelt?
Internett handler ikke lenger bare om websider, e-post og chat, men om et mylder av sosiale arenaer der vi samhandler med mennesker fra andre deler av verden, som YouTube, Facebook, Second Life - og dataspill; Massively Multiplayer Online Games. World of Warcraft er et av de mest spilte og mest omtalte massebrukerspillene i Norge og på verdensbasis, med over ni millioner spillere fra Europa, USA, Asia og Australia. Når du logger deg på World of Warcraft deltar du i en sann global landsby, og det er like sannsynlig at du må samarbeide med en italiener eller en russer som at du havner på lag med andre nordmenn. Ni millioner spillere deltar. En gyllen anledning til samarbeid på tvers av nasjonaliteter, skulle man tro - for når jeg spiller nattalv eller troll og du spiller orc eller gnom, så spiller det vel liten rolle hvilket land vi kommer fra, ikke sant?
Nykommeren til World of Warcraft må gjennom en bratt læringskurve for å mestre spillet, men spillet leder oss gjennom oppdrag som lærer oss om egenskaper karakteren vår har, om å slåss mot monstre og om å kjøpe og selge ting for den lokale valutaen, gullmynter. I tillegg skal den sosiale verdenen utforskes. Man skal finne ut av hvordan man danner lag med andre spillere og hvordan man blir med i et guild eller laug sammen med andre spillere. Samarbeid er sentralt i World of Warcraft. For å overvinne motstanderne i spillet kreves det god planlegging og grundig lagarbeid: man må ikke bare løse abstrakte problemer i spillet, men også manøvrere i et sosialt miljø.
Flere arbeidsgivere har uttalt at de ser på erfaring som guild-leder i World of Warcraft som et klart pluss. Henning Strauss fra Aker Kværner Elektro har uttalt til avisen Sunnhordland at «Me kan merka at unge som har spela dataspel og trent strategi og problemløysing saman, kan ha gode leiar- og team-eigenskapar når dei byrjar i arbeidslivet», og i utlandet har internettfirmaet Yahoo! ansatt ledere bl.a. på bakgrunn av deres erfaring som guild-leder i World of Warcraft.
Men i et globalt spill som World of Warcraft, hvor samarbeid er nødvendig og vi omgås spillere fra mange andre land, skulle vi forvente at vi også lærte kulturkunnskap og om det å samarbeide i en global verden. Hva skjer når ulike kulturer møtes i en fantasiverden med ni millioner innbyggere?
Nå spiller du ikke med alle ni millioner WoW-borgere på en gang: spillet er delt opp i regioner slik at en som kjøper spillet i Norge spiller med andre europeere og ikke med spillere i USA eller Kina. Innenfor hver region fins det flere titalls adskilte spillservere eller «realms»: kopier av spillet som hver kan romme noen tusen spillere. I Europa er det mulig å spille World of Warcraft på servere definert som engelsk-, tysk-, spansk- og fransk-språklige. De fleste norske spillere foretrekker engelske servere, og spiller sammen med andre skandinaver, øst-europeere, briter, italienere, russere og noen få spillere fra Midtøsten og andre steder hvor det ennå ikke finnes dedikerte spillservere.
For ikke lenge siden hadde vi en student som insisterte på å levere arbeidene sine på engelsk. Da engelsken var glimrende, antok vi at studenten hadde bodd i et engelsk-språklig land. «Neida, men jeg har spilt mye dataspill», var forklaringen. Språk er viktig i et spill som World of Warcraft, fordi samarbeid er en forutsetning for å mestre spillet, og språk er en forutsetning for å kunne samarbeide. Og i flerkulturelle sammenhenger er en felles språklig plattform nødvendig.
Begrensningen av antallet «offisielle» serverspråk i World of Warcraft har imidlertid flere sider. Det betyr blant annet at mange europeiske språk ikke er offisielle spill-språk - som for eksempel norsk. Forsøker du å «snakke» (dvs. skrive tekst i spillets chat-kanal) på norsk, vil du ganske raskt bli irettesatt av andre spillere, med beskjeder som «Speak English in chat!» Det er ikke spillets egne regler som krever at fremmedspråklige må tilpasse seg serverens språk, men spillernes regler. Til tross for at spillere fra hele Europa kan møtes på en og samme server i World of Warcraft, og således inviteres til en eller annen form for kulturell utveksling, skjer det altså samtidig en form for språklig og kulturell normering, der noen kulturers språk gjøres usynlig, mens andre får lov å dominere.
På en annen side er det heller ikke uvanlig å se navn på spillere og guilds med navn som uttrykker nasjonalitet, nasjonal stolthet og til og med fiendtlig nasjonalisme. Innbakt i World of Warcraft ligger også konfliktlinjer, først og fremst mellom Horden og Alliansen, som er i en permanent konflikt som alle spillere også må velge side i. I en nærmere analyse av disse grupperingene har Jessica Langer sågar hevdet at Alliansens figurer er avbildet som representanter for en hvit vestlig kultur, mens Hordens raser gjenspeiler den hvite vestlige kulturens bilde av «de andre»: folk fra Afrika, Nord-Amerika eller Asia som i sin tid var undersåtter i den vestlige verdens kolonier. Innebygget i spillet ligger altså en «vi» mot «dere» mekanisme, som ikke direkte innbyr til å bygge allianser på tvers av kulturer.
Blir vi mer globale borgere av et globalt fenomen som World of Warcraft? Tradisjonelle skillelinjer synes i stor grad å bli opprettholdt; den kulturelle utvekslingen er begrenset til lokale servere, og vi blir ikke kjent med så mange flere kulturer enn dem vi likevel besøker i bobil om sommeren. Det som i næringslivet kalles outsourcing, av for eksempel kjedelig dataarbeid som like gjerne kan utføres i India som på Sunnmøre, forekommer også i World of Warcraft, i form av kinesiske «gold farmers» - ungdom som gjennom kjedelige og repeterende handlinger samler gull i World of Warcraft, for deretter å selge gullet til spillere med en privatøkonomi som tillater dem å kjøpe det.
Kanskje vi kan si at vi blir mer globale borgere av et globalt fenomen som World of Warcraft; med økt språkkunnskap og kanskje også økt oppmerksomhet omkring eksistensen av andre kulturer. Men vi blir ikke nødvendigvis bedre globale borgere; det gjør oss ikke nødvendigvis til mer inkluderende globale borgere. Nettet er et redskap for global kontakt. Og som redskap flest skiller det ikke mellom godt og ondt. Det er det vi som må gjøre.
KOMMENTARER Våre regler