Vår tids klimaguide
Det britiske magasinet New Scientist lot nylig en isbjørn prydet forsiden under overskriften «Klimaendringer - en guide for de perplekse». Nettopp en slik guide ønsker vi å presentere her.
- Publisert: 19.jun.2007 06:00
- Oppdatert: 19.jun.2007 10:30
Erik Kolstad og Øyvind Paasche, forskere ved Bjerknessenteret for
klimaforskning ved UiB.
I løpet av det siste året har
media flommet over av nyhetssaker om klimaendringer, det kan ikke være en
avkrok i Norge som ikke har fått med seg at kloden er i endring.
Motivasjonen for å skrive denne kronikken er derfor ikke en mangel på
informasjon om global oppvarming, men snarere det motsatte. Vi opplever en
nærmest ubegrenset tilgang på artikler, blogger, tv- og radioinnslag om alt
som følger av de stadig økende utslippene av drivhusgasser - problemet er
bare at mye av informasjonen er utgått på dato, ufullstendig og i mange
tilfeller direkte misvisende. Dette har ført til en rekke uheldige
uttalelser fra blant annet politikere som for eksempel at havnivået kommer
til å stige hvis sjøisen i Arktis smelter. Utfordringen ligger i å gjøre
enkel og riktig informasjon om klimaendringer lett tilgjengelig for de som
måtte ønske den, enten det gjelder myndighetene, media eller skolevesenet.
FNs
klimapanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), har
i år kommet ut med en komplett oppdatering fordelt på ulike delrapporter
(www.ipcc.ch). Dette panelet består av et representativt utvalg av de
fremste klimaforskerne i verden, og målet med rapportene er å gi en
fullstendig gjennomgang av alt som har blitt gjort innen klimaforskningen de
siste årene. Da er det ikke rart at den første delrapporten (som tar for seg
det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringene) er på hele 996 sider.
Heldigvis finnes det et betydelig kortere teknisk sammendrag som
sammenfatter de viktigste funnene. Dette sammendraget har vi, med god hjelp
av kolleger, oversatt til norsk og nå gjort tilgjengelig for nedlastning på
nettsiden til Bjerknessenteret (www.bjerknes.uib.no). Det kan anbefales som
et grundig dokument med gode illustrasjoner, selv om språket til tider er
preget av sjargong. Vi vil her forsøke å gi et lettfattelig sammendrag av
det vi selv mener er de mest grunnleggende punktene i rapporten.
Drivhuseffekten
er svært gunstig for oss fordi den sørger for å holde på noe av varmen vi
mottar fra solen. Jordoverflaten og havet stråler nemlig kontinuerlig ut
varme, men gasser som karbondioksid (CO2), vanndamp, metan og lystgass
stenger inne noe av denne strålingsvarmen. Dette gjør at den
gjennomsnittlige temperaturen ved overflaten på jorden holder seg på rundt
15 grader, mens det ville ha vært 20-30 grader kaldere uten drivhuseffekten.
Vanndamp er den klart viktigste drivhusgassen; dette merker vi blant annet
fordi de stjerneklare nettene er de kaldeste. Da er det lite skyer og damp i
luften, og store mengder varme forsvinner ut i rommet. Som vi vet spesielt
godt her på Vestlandet, varierer mengden skyer og vanndamp kraftig, slik at
den lokale drivhuseffekten er svært variabel. De andre drivhusgassene er
langt mer jevnt fordelt i atmosfæren, og gir derfor et jevnere strålingspådriv.
Dette litt konstruerte ordet er en oversettelse av det engelske uttrykket
«radiative forcing», og er et mål for hvor mye én enkelt faktor bidrar til
den globale oppvarmingen.
Det er hevet over enhver tvil at
atmosfæren er i ferd med å bli varmere. Fra 1906 til 2005 økte den globale
gjennomsnittstemperaturen ved bakken med mellom 0,58 og 0,90 °C
(klimapanelet oppgir alle estimat med usikkerhetsintervaller). Det blir ofte
helt riktig påstått at klimaet har endret seg raskt også tidligere. At den
globale temperaturen øker med litt under én grad på bare 100 år er i
historisk perspektiv imidlertid en formidabel endring.
Det store
problemet vi står overfor i dag er den stadige økende andelen av
drivhusgasser i atmosfæren. Hovedfokuset er naturlig nok på de gassene vi
selv slipper ut. CO2 utgjorde rundt 280 ppm (dette er det samme som 0,28
promille) av atmosfæren omkring 1750. Siden dette var før man begynte å
slippe ut store mengder karbon gjennom å brenne fossilt brennstoff av typen
karbonholdig olje, gass og kull, kaller man gjerne denne perioden
«førindustriell tid».
Konsentrasjonen har i
2005 steget med 35 % til rundt 380 ppm. Når man legger sammen alle de
positive bidragene fra hovedsaklig CO2 og metan, men også lystgass,
halokarboner og ozon med de negative bidragene fra luftpartikler som skygger
for solen, ender man opp med et netto positivt pådriv på 1,6 Watt per m2.
Dette tilsvarer at man har en 1600 Watts ovn stående på dag og natt for
hvert eneste mål (1000 m2) på jordoverflaten. Dette fører i tillegg til at
mengden vanndamp i atmosfæren øker i et varmere klima, og effekten av dette
er et tilleggspådriv på ca. 1 W/m2, noe som altså forsterker oppvarmingen
med mer enn 50 %. For de som trodde at solens naturlige svinginger kunne
forklare dagens oppvarming, er pådrivet som skyldes endringer i
solstrålingen fra 1750 beregnet til 0,12 W/m2.
Det som har
tillatt oss å forstå den voldsomme økningen av drivhusgasser i et lengre
tidsperspektiv, har vært tilgangen på gode rekonstruksjoner av tidligere
tiders atmosfæriske sammensetning. Den viktigste kilden til slik informasjon
er iskjerner boret ut av den største iskappen på jorden, nemlig Antarktis.
Snøen som faller over de indre deler av Antarktis er så kald at den ikke
smelter i løpet av sommeren. Dette gjør at den i overgangen til å bli til is
forsegler små luftbobler som inneholder den samme blandingen av
drivhusgasser som vi finner i atmosfæren. Derfor utgjør isen et fantastisk
arkiv for de som vil forske på hvordan klimaet har variert i fortiden.
Iskjerner som er over 3 000 meter dype har blitt analysert i detalj, og
dette er grunnen til at vi nå vet noe om hvordan for eksempel CO2 og metan
har variert i atmosfæren gjennom vel 650 000 år (og mer er på vei). Dette
setter dagens 380 ppm med CO2 i perspektiv, ettersom det er over 100 ppm mer
enn det naturlige nivået for en mellomistid (som vi lever i nå).
Det tragiske er at ikke bare innholdet i atmosfæren, men også utslippene
av drivhusgasser bare øker og øker. Noen av gassene, og da særlig CO2, lever
lenge i atmosfæren. Dette betyr at selv en full stopp av utslippene i dag
ikke ville senket konsentrasjonen før etter lang tid. Det er ikke uten
betydning å skulle gjette på hvilket nivå innholdet av de forskjellige
gassene kommer til å ha i fremtiden. Man har derfor laget en rekke
utslippsscenarier hvor man tenker seg en varierende grad av bruk av fossilt
brennstoff. En tenkt atmosfære i henhold til de ulike scenariene blir matet
inn i klimamodellene. Dette er kort og godt dataprogram som beregner de
klimatiske forholdene langt frem i tid. Det mest brukte scenariet (som heter
A1B) ender opp med en CO2-konsentrasjon på rundt 700 ppm i år 2100, altså
nesten en tredobling fra førindustrielt nivå. Dette gir i følge
klimamodellene en oppvarming på mellom 1,7 og 4,4 grader fra 1980-1999 til
2090-2099, med et beste estimat på 2,8 grader. Men allerede nå synes det som
om det såkalte worst caseutslippsscenariet er forbigått av de siste års
utslipp, og dette kan være en indikasjon på at panelets fremtidsscenarier er
for moderate. Det er ved å senke utslippene vi i fellesskap kan bestemme
hvordan scenariene utspiller seg, og dermed også påvirke fremtiden. Dette
vil kreve mer enn kildesortering.
Den nye
rapporten fra klimapanelet vil bli stående som den sikreste kilden til å
forstå global oppvarming til den neste rapporten kommer ut om drøye seks år.
Vi håper at den norske oversettelsen vil kunne bli et viktig verktøy for å
heve bevisstheten om hva som skjer med kloden, og om hva vi kan gjøre for å
skape gode alternativer til dagens utslippssamfunn. Rapporten er på mange
måter et klimakompass for fremtiden som staker ut mulig kursretninger. Vi
får alle håpe at vi velger å leve etter prinsippet om at kunnskap fordrer
handling.
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
-
At den globale temperaturen øker med litt under én grad på bare 100 år er i historisk perspektiv en formidabel endring, og byr på kolossale utfordringer for alt liv. Nævra, Arne (Foto)
3 mest leste artikler »
-
Ble sendt hjem til søppelhaug
Alvorlig syk mann ble sendt hjem til dette huset. Sykehuset tar ikke selvkritikk.
-
Vestlandet på Google-kartet
Vestlandet er for alvor satt på Google-kartet. Se bildene her.
Siste lokalt
-
Gravid kvinne i kollisjon
Smell i Åsane.
-
Sol og skyer holder «giftlokket» unna
- Denne uken blir ikke så ekstrem som i januar.
-
Avhoppere satser stort på Bryggen
Tre av byens finanstopper har gått sammen om nytt selskap. 1
-
Døde av overdose
38 tok GHB-overdose i Helse Bergen-området i januar. I går døde en askøyværing (25) av overdose.
-
Evakuert fra stanken
Mer gass inne enn ute. Fem evakuert. 8
På forsiden nå
- 14:52 Gravid kvinne i kollisjon
- 14:12 Sol og skyer holder «giftlokket» unna
- 13:27 Avhoppere satser stort på Bryggen
- 13:12 Døde av overdose
- 12:35 Tilfeldig møte
- 12:18 Evakuert fra stanken
- 12:10 - Innrømmer ikke nederlag
- 11:55 Hvordan bedre økonomien i Brann?
- 11:36 Står fast på t-skjortenekt
- 11:35 Sarah Palin tatt på fersken
