Overlever læreboka?
Hordaland fylke har gjort vedtak om berbar datamaskin til alle Vg1-elevar
frå hausten; den digitale læringsplattforma It´s learning vert obligatorisk.
- Publisert: 10.apr.2007 06:00
- Oppdatert: 10.apr.2007 06:15
Steinar I. Bergolektor
Tidlegare kunnskapsminister Trond
Giske ville i si tid gje elevane i vidaregåande skule gratis lærebøker.Skulane
skulle kjøpa inn klassesett av ein del lærebøker i allmennfag. Det er
positivt at ein prøver å hjelpa elevane økonomisk, men Giske gjorde minst
tre feilslutningar: For det første: Dersom ein skal bruka lærebøker, er det
pedagogisk og læringsmessig naudsynt at ein får streka under og notera i
bøkene. Eit aktivt tilhøve til stoffet er ein føresetnad for læring og eit
grunnleggjande prinsipp i ein god studieteknikk. Lærebøker ein ikkje kan
skriva og notera i, har avgrensa læringsverdi. For det andre bør elevane
ikkje kvitta seg med gode fagbøker etter at studiet er slutt. Aktivt lesne
og grundig gjennomarbeidde bøker er lettare å slå opp att i seinare i
yrkeslivet. For det tredje er det kanskje grunn til å stilla spørsmål med
læreboka som læringsinstrument i det heile. Ein kunne føra til ein fjerde
minus i rekneskapen; det at lærarane fekk ein stor jobb med å samla inn
bøker, og skulane må krevja kompensasjon for bortkomne bøker. Vidare kunne
ein nemna at dette er ei ordning bokhandlarane er lite glade for, og grunnen
er lett å tenkja seg! Diskusjonen er på nytt aktuell når det gjeld Vg1 frå
hausten 2007.
Bak tiltaket med gratis lærebøker ligg liten
tvil om at læreboka framleis skal vera det viktigaste instrumentet i
læringa! Men i overgangen til ei meir og meir teknologisert læring, vil
læreboka i alle fall få ein annan funksjon, og ho må kanskje gå gjennom ei
omfattande endring for å overleva.
I tidlegare tider då det
var dårlegare tilgang både på bøker og annan informasjon, var nok læreboka
ei svært viktig kjelde til kunnskap. Utviklinga gjekk og seinare, slik at
kunnskapen på ein måte ”varde” lenger. Det som stod i lærebøkene var langt
på veg lov og sikker vitskap, sjølv om denne kunnskapen og
i ettertid kan ha synt seg å ikkje halda stikk. Eg kan t.d. hugsa at det i
helselæra vår i realskulen midt på 1960-talet heitte om tobakk: ”På vaksne
friske menneske gjer han knappast nokon skade....” Kven ville hevda det om
sigarettane i dag!
Det er difor endå større grunn til å hevda at
lærebøkene vert fort forelda i dag. Den mest oppdaterte kunnskapen finn ein
i fagblad, tidsskrift og ikkje minst på internett. Dette gjeld særleg for
skular og fag som formidlar dynamisk vitskap, t.d. ein gartnarskule eller
ein teknisk skule. Når det gjeld språk og historie, så seier det seg sjølv
at ein del kunnskap ligg meir fast. Men i slike fag er det og ein dynamikk
som krev at ein følgjer med både i korleis språket endrar seg og lagar
innovasjonar, og korleis samtida utviklar seg. Historia må og på mange måtar
skrivast om for nye generasjonar.
Det seier seg sjølv at
læreboka må presentera gårsdagens kunnskap. Men når det gjeld metodar og
arbeidsmåtar kan læreboka ha ein funksjon. Eller kanskje ein burde ha ei bok
som hjelpte elevane i å ta seg fram i ulike media, lærde dei å arbeida
presist og vera kritiske til ulike informasjonskjelder, ei slags lærebok i å
læra. Det ”å læra å læra”, og verta i stand til å oppdaga verda sjølv, er
vel det viktigaste dugleiken ein treng for å skapa ei aktiv læring.
Kunnskapstilfanget
er så stort i dag at læreboka berre blir ein meir eller mindre subjektiv
seleksjon av den kunnskapen som finst. Merkeleg nok finst det både elevar,
foreldre og lærarar som trur at dersom du puggar læreboka, så skal du ha
toppkarakter. Slik viser dei ein gammal tenkjemåte om kva det vil seia å ha
kunnskap, og manglande innsikt i kor stor tilgangen på kunnskap er i dag.
På
internett ligg all verdas kunnskap tilgjengeleg. Men alt som ligg der er
ikkje sant. Det er ikkje slik lenger at ein kan seia som han gjorde i
skriftspråket sin barndom: ”Eg veit det er sant, for eg har sett det på
trykk.” Tidlegare nemnde døme viser at lærebøkene og kunne ta feil. Dette er
i mykje større grad tilfellet med internett. Læraren si hovudoppgåve i dag
blir å rettleia elevane i å bruka ulike media, og ikkje minst: Læra elevane
til å vera kritiske til informasjonen dei får, og samanlikna med kva andre
meiner og veit. Kjeldekritikk blir eit nøkkelord.
Ei anna
viktig oppgåve er å hjelpa elevane til å sjå samanhengar i kunnskapane,
samfunnslivet og i livet generelt. Læreboka gav ein slags tråd og ein
heilskap. Når ein veit lite, har ein ei større kjensle av å ha oversyn. Men
slik kunnskapssamfunnet er i dag, er det ofte vanskeleg å sjå ein samanheng,
for kunnskapane flimrar forbi og er ofte fragmentariske og motstridande. Det
er dei som hevdar at vi i dag ikkje har noko kunnskapssamfunn, men eit
informasjonssamfunn. Kunnskap og danning er noko djupare og meir omfemnande
enn informasjon. Her har skulen og læraren si store oppgåve!
Men
læreboka, har vi bruk for henne? Det er greitt for lærarane å ha læreboka
under armen. Ho skaper liksom ein tråd i den faglege kvardagen. Det er godt
å ha nok å støtta seg på. Men spaden har stort sett utspela rolla si på
landevegen, og eg trur at læreboka og har hatt si tid i skulen og. Vi treng
gjerne mange og ulike fagbøker, tidsskrift og aviser på
biblioteka. I tillegg treng vi oppdaterte datamaskinar, og lærarar som kan
bruka dei. Men vi må koma endå vidare: Det må utviklast nye strategiar og
eit større medvit om korleis ein skal bruka den nye teknologien.
I byrjinga var skulane mest oppteken av å få utstyret og program til å
verka. I dag er skulane i Hordaland, særleg dei vidaregåande, i ferd med å
få eit godt utbygd nettverk som fungerer. Det er bestemt at elevane på Vg1
skal bruka datamaskin og læringsplattforma «It´s learning» frå hausten 2007.
Hordaland
fylkeskommune har vedteke å yta eit tilskott på 5000 kroner til kvar
elev. Bruken av PC og læringsplattformer er ei stor utfordring og ei stor
mogelegheit for ”grenselaus” læring. Elevane likar å sitja og surfa på
internett, men finn ofte lite, fordi dei søkjer i blinde. Ein treng å
utvikla både metodikk og pedagogikk for å kunna utnytta dette verktøyet til
læring som ikkje er avhengig av skuleklokka eller at ein går på skule i det
heile.
Om læreboka overlever i den tekniske læringssituasjonen,
står vel att å sjå. Nyheitene melde for ei tid sidan om ein professor i
Bergen som spår at læreboka har om lag ti år igjen å leva. Læreboka si rolle
blir truleg mindre viktig, men livet til læreboka avheng vel av læreboka si
evne til å tilpassa seg den nye tida. Elevane treng hjelp til å bruka nettet
i ulike fag, og læreboka kan vel gje ein viss grunnkunnskap og
metodekunnskap. Men på eitt eller anna vis må ho koplast mot teknologien og
den endra måten elevar lærer på i dag. Det ser ut som om moderne elevar kan
læra ved å høyra musikk, lesa tekstmeldingar, surfa på internett og lesa
litt i læreboka samstundes. For ein del lesesvake elevar vil truleg arbeid
på datamaskin, gjerne med både lyd, tekst og bilete, vera mykje betre enn
læreboka.
I framtida må vi integrera bibliotekbøker,
tidsskrift og datateknologi i ein lærande organisasjon, der elevane er
autonome og aktive kunnskapssøkjarar.
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
-
LÆREBOKEN OVERLEVER: Undersøkelser viser at læreboken står sterkere i norsk skole enn noensinne, skriver innsenderen.
3 mest leste artikler »
-
Ble sendt hjem til søppelhaug
Alvorlig syk mann ble sendt hjem til dette huset. Sykehuset tar ikke selvkritikk.
-
Vestlandet på Google-kartet
Vestlandet er for alvor satt på Google-kartet. Se bildene her.
Siste lokalt
-
Hvem jager Google med lystergaffel?
Hvem er mennene som løper etter bilen fra Google Street View i Bergen? 0
-
Slo samboer med jernstang
Kvinnen ble grovt mishandlet i fem år.
-
Politiet tar frem pisken
Bot for tomgangskjøring og bruk av sambruksfelt uten lov. 26
-
Økt volum, lavere gevinst
Men Sparebanken Sogn og Fjordane er fornøyd med fjoråret.
-
Full utrykning til handleveskebrann
Kvinnen i 60-årene fikk selv slukket flammene fra trillevesken på Nordås.
På forsiden nå
- 19:13 Hvem jager Google med lystergaffel?
- 18:36 Slo samboer med jernstang
- 18:14 Politiet tar frem pisken
- 18:08 Økt volum, lavere gevinst
- 17:24 Full utrykning til handleveskebrann
- 17:07 Krasj på Minde
- 16:44 Innbrudd i Griegpark
- 16:17 Branns sesongkortsvikt
- 16:16 - Hvem satte fyr på seilbåten?
- 15:14 30 døde i snøskred i Afghanistan
