Sommervær med hukommelse

INA THORSTENSEN KINDEM

DET ER BARE Å INNSE: I år bommet jeg. Jeg tok ut ferie i juli og tilbrakte sommeren på Vestlandet. Det var helbom, for godværet kom først for fullt da jeg begynte på jobb igjen.

Spøkefugler i nær familie påstår at jeg som er utdannet meteorolog og arbeider som klimaforsker burde kunne plukke ut de beste ferieukene på forhånd. Av praktiske grunner må jeg som folk flest bestemme ferieukene mine tidlig på vårparten. Når varslingsmeteorologen ikke kan varsle været mer enn en uke frem i tid, hvordan kan da klimaforskeren vite i april hvordan været blir tre måneder senere? Kan meteorologene noen gang utstede et pålitelig sesongvarsel?


Å VÆRE KLIMAFORSKER er både fascinerende og frustrerende. Det er fascinerende at det faktisk er mulig å beskrive været noen dager frem i tid, men det er frustrerende at atmosfæren ikke oppfører seg på en måte som er lett å forstå. Tenk deg at jorden kunne dekkes med måleinstrumenter med en meters avstand både langs bakken og oppover i atmosfæren. Tenk deg at hvert målinstrument gir perfekte målinger av temperatur, trykk, fuktighet og en hvilken som helst størrelse en meteorolog ønsker. Tenk deg at det finnes en superdatamaskin som er kraftig nok til å bli matet med alle disse observasjonene, og som kan beregne hva som vil skje videre. Superdatamaskinen vi likevel ikke klare å varsle været på en bestemt dag en måned frem i tid. Små, ukjente forstyrrelsene mellom måleinstrumentene kan vokse og gi avvik mellom modellens vær og det virkelige været. Atmosfæren er med andre ord kaotisk.


FOR Å KUNNE SI NOE om atmosfærens tilstand lenger frem i tid enn en til to uker må vi finne frem til størrelser som gir været langtidshukommelse. Temperaturen i havet, isutbredelse, snødekke og jordfuktighet er størrelser som varierer langsommere enn svingningene i atmosfærens sirkulasjon og som derfor kan gi atmosfæren bedre hukommelse. Havet, som dekker store deler av kloden, har stor effekt på været ved at det tilfører luften store mengder varme og vanndamp. Spesielt høye eller lave sjøtemperaturer kan vedvare i månedsvis fordi vann holder mye bedre på varmen i forhold til luft, og fordi temperaturavvikene i havet kan eksistere mange meter under havoverflaten.



OM VINTEREN ligger sjøisen i nord som et lokk på vannflaten. Dette har betydning i forhold til utveksling av varme mellom luft og hav, og dermed havets manglende mulighet til å påvirke atmosfæren. Når snødekket er større en normalt over et gitt område og i løpet av en sesong har det større avkjølingseffekt på atmosfæren enn normalt.

Muligens kan derfor snømengden over Asia og Europa sent på våren være en av faktorene som har betydning for sommertemperaturene. Et stort snødekke om våren kan resultere i en kald sommer.

I løpet av en uke er det umulig å avdekke effekten av sjøtemperatur, isutbredelse og snødekke på atmosfærens sirkulasjon fordi været er så skiftende på våre breddegrader. Bare i løpet av en dag kan lufttemperaturen variere med over 10 grader mellom morgenens minimumstemperatur og ettermiddagens maksimum. Avvik i sjøtemperaturene er derimot bare på noen få grader. Ved å midle over en tre måneders periode blir signalet fra havet mer synlig.



ET SESONGVARSEL er altså fundamentalt forskjellig fra et værvarsel. Sesongvarselet forteller oss om sannsynligheten for at de neste månedene blir varmere, kaldere, våtere eller tørrere enn normalt. Det kan ikke fortelle oss nøyaktig hvilken dag det blir solskinn eller regn. Sesongvarslene fra de store regnesentre i Europa og USA beregnes på grunnlag av føringer gitt av temperaturen i havoverflaten, isdekke og snøutbredelse. Usikkerheten i sesongvarselet skyldes altså uforutsigbarheten til individuelle værfenomen. En enkelt storm kan være stor nok til å påvirke middelverdien. Sesongvarsel er altså usikre, og dette må formidles sammen med varselet.

Sesongvarslene har til nå hatt størst treffprosent over tropene. Det er nemlig her vi finner den sterkeste sammenhengen mellom temperaturen i havet og atmosfærens sirkulasjon. Her er det heller ikke så store dag-til-dag variasjoner i været. Over tropene kan endringer i sjøtemperaturen forutsies opptil seks måneder på forhånd. I sommer er det observert høye vanntemperaturer i deler av Stillehavet. Dersom dette vedvarer utover høsten kan det tyde på at værfenomenet El nino er under utvikling.



UTENFOR TROPENE sørger den kompliserte vekselvirkningen mellom havstrømmene, den storstilte luftsirkulasjonen og lavtrykkssystemene til sesongvariasjoner både i rom og tid. Det er derfor mye vanskeligere å utstede pålitelige sesongvarsel for midlere breddegrader. Når det gjelder sesongvarsel for Europa, melder med.no at sesongvarsler så langt ikke har hatt noen vesentlig klaff. Riktignok ble det spådd at fjorårets sommer skulle bli varm, men hetebølgen over Europa i august var ikke varslet. I ettertid mener man at den ekstreme varmen skyldes minimal jordfuktighet på grunn av en allerede tørr forsommer. Solskinnet i august gikk dermed direkte til oppvarming av luften og ikke til fordampning av fuktigheten i jorden. Forskning viser også at høye sjøtemperaturer i Guineabukten kan ha bidratt til at den afrikanske monsunen fikk større horisontal utstrekning enn normalt, noe som resulterte i dannelse av et høytrykksområde over Middelhavet.



I MAI I ÅR BLE DET SPÅDD knallsommer over Europa. Et litt mindre optimistisk sesongvarsel i slutten av juni meldte om en sommer nærmere normalen. Det er foreløpig for tidlig å evaluere dette varselet. For Norge sin del var temperaturene i juni opptil 1 grad celsius under normalen i store deler av landet. I juli derimot var temperaturene under normalen lengst sør, nær normalen i Midt-Norge og over normalen i Nord-Norge. Frem til midten av august har sommertemperaturen derimot vært høyere enn normalt i store deler av landet. Sommermånedene sett under ett kan kanskje varselet om sommer nær normalen vise seg å stemme.

Sesongvarsler for kommende høst og vinter finnes blant annet på internett-sidene til engelske Met Office (www.meto.gov.uk/research/seasonal/monthly_forecasts/index.html) og det amerikanske forskningsinstituttet «International Research Institute for climate prediction» (iri.columbia.edu/climate/forecast/nett_asmt/). Kort oppsummert ser det ut til at temperaturene over Norge blir noe varmere enn normalt, med normale nedbørsmengder.

Nyere forskning har avdekket at det ikke bare er havet som gir været langtidsminne. Om vinteren kan forholdene i 30 kilometers høyde over bakken (i stratosfæren) ha innflytelse på været opptil to måneder frem i tid. Dersom sirkulasjonen i stratosfæren er sterkere enn vanlig forventes det mye lavtrykksaktivitet langs Norskekysten. Med svake vinder i 30 kilometers høyde ser lavtrykkene ut til å foretrekke en sørligere bane, noe som vil gi en tørr og kald vinter over Norge.


JEG ER OVERBEVIST om at fremtidig forskning vil avsløre enda mer om hvordan værets langtidshukommelse virker. Selv om sesongvarslene for Europa er usikre kan de likevel være til nytte for værrelaterte virksomheter, som for eksempel kraftbransjen, dersom de brukes riktig.