Ikke kødd!

Annette Myre Jørgensen og Eli-Marie Drange

Selvfølgelig svarer man at å kødde betyr det samme som «å fleipe», uten å gå inn på ordets opprinnelige betydning og dertil tilhørende biologiske detaljer.

Til uminnelige tider har ungdommen villet bryte med den etablerte normen. Ungdommene har en egen kleskodeks; like så side er buksene på guttene som de er kroppsnære på jentene. På samme måte har de sin egen språkkodeks. Det hersker ingen tvil om at ungdommene har sine egne ord og sin egen måte å uttrykke seg på. Til de voksnes fortvilelse, kan denne uttrykksmåten spenne over alt fra dørgende stillhet til nokså uartikulerte brøl, men hvor gjerne stønning, rare lyder, gester og puffing forekommer hyppig.

Innimellom gestene og puffingen kan vi høre ord som kjerring, og det er ikke fordi de synger om «Kjerringa med staven», men rett og slett fordi de snakker om en venninne. Så hvis den håpefulle sier Ikke kødd, din jævla kjerring! så behøver vi ikke få frysninger, men snarere tenke at det de egentlig vil, er å ta saken alvorlig. Dette er jo helt fett! kan de kanskje utbryte i et av sine sjeldne tilløp til begeistring, og da klager de ikke på en eller annen fettkomponent, men sier at de liker noe.

Vi behøver ikke stikke de unges trang til å provosere under stol. Hvis de skal ta oppvasken spør de ikke hvor oppvaskkosten er, men sier i stedet: Hvor er den helvetes oppvaskdritten?

Som bekjent kan ungdomsårene være ganske intense på mange måter. Ingenting er grått, alt er svart eller hvitt. Dette gjenspeiler seg i deres kraftfulle uttrykksmåte. Forskning viser at det er når de skal gi uttrykk for begeistring, skjelle noen ut eller vise andre følelser, blir språket ekstra kraftfullt og kreativt.

En voksen trer over en farlig grense hvis hun/han forsøker å bruke ungdomsspråk i den tro at man på denne måten kan gjøre dem til lags. Forakten for en prest som i fullt alvor ønsket sine konfirmanter en fet forberedelsestid og lovet dem digge leire, lar seg nesten ikke beskrive. Fordi de har sitt eget språk som gir dem en identitetsfølelse, finnes det uskrevne regler for hvem som får lov til å snakke det. Alder, for eksempel. Brytes disse reglene, oppleves det som utidig smisk.



Ordet fett i eksemplet ovenfor har en helt annen betydning og konnotasjon i ungdomsspråket enn i voksenspråket. Ungdommer gir vanlige ord en ny betydning. Det er nettopp denne nye betydningen, i tillegg til alle andre nye ord som snappes opp og innlemmes i ungdomsspråket, som gjør at de har et eget språk og kan uttrykke seg som en egen gruppe i sin søken på egen identitet. I ungdomssjargongen er det om å gjøre å være nyskapende. De gir også ordene nye funksjoner, som i dig, hvor verbet digge, like noe er blitt til et adjektiv. Etter en stund blir disse ordene brukt av voksne og innført i det allmenne ordforrådet. Tenk bare på ord som hei, kul, jobbe og tøff som har erstattet morn, fint, arbeide og barsk for ikke så altfor lenge siden. Det tar vel ikke så mange år før vi begynner å si kødde, fett og dig, mens de unge da vil finne på nye ord. På denne måten sørger ungdomsspråket for å levere nye ord til standardspråket.



I tillegg til å skape egne ord, snapper de opp ord fra andre språk og setter dem ut i bruk. Venner omtales som tjommy, pal, buddy, og ord som bøddi og party, nerd, in, happy er vel ikke uhørt for noen.Det er ingen tvil om at engelsken som kommer inn med tv-programmer, filmer og datateknologien, gjør seg gjeldende i det norske ungdomsspråket. Økt kontakt over landegrensen setter sitt preg på ungdomsspråket. Også andre språk enn engelsk påvirker formingen av ord, eksempelvis: bravo, puta, amigo, loco, je t tebra, spa, kabe, schlafen, etc . Forskning på ungdomsspråk i Norge viser at det ikke bare er engelsk, men 20 andre språk som påvirker ungdomsspråket.



Vi skal ikke regne med at de unge er seg ordenes opprinnelige betydning bevisst. De tenker sjelden på at jævlig bra har noe med djevelen å gjøre. Allikevel rystes voksne over ungdomsspråket og maner til penere snakk.

Det som da skjer er at de voksne bekrefter at de unge provoserer, hvilket er akkurat det de unge er ute etter. Samtidig bekrefter vi at det finnes forskjellige måter å snakke på, hvilket styrker de unge i sin egen språkfølelse. Derfor kan utidig mas om hvor stygt språket deres er virke mot sin hensikt og bare fremelske mer markante trekk.



Kommunikativ kompetanse, hva man sier til hvem og på hvilken måte, er derimot noe annet. En liten pekepinn om språkets forskjellige registre hvis ungdommene selv ikke klarer det, kan være på sin plass, hvis de ikke selv klarer det, og det gjør de som oftest. De bytter fort og galant kode når det er voksne i nærheten. Da snakker de ikke om fitter og horer. De roter med hverandre, aldri med lærere eller foreldre.

Ungdomsspråk er et internasjonalt fenomen. Forskere ved Universitetet i Bergen har gjort undersøkelser på engelsk, norsk og spansk ungdomsspråk. Trekk ved ungdomsspråk, som å gi vanlige ord ny betydning, å bruke sterke ord, samt flittig bruk av tabuord og nedsettende termer i omtale av nærmeste familie, er tydelige fellestrekk for disse språkene.



Sist, men ikke minst, er det særlig ett trekk ved ungdomsspråk som kanskje bør nevnes; deres lite stringente måte å uttrykke seg på. Ufullstendige ord og setninger med veldig vagt innhold forekommer for ofte: Den derre derre derre greia der liksom!! Han er liksom bare sånn, ja, jeg veit ikke bare sånn, sånn der, liksom. De benytter seg sjelden av velformulerte og fullendte syntakstiske setninger. Ungdommene bruker mange støtteord som liksom, og kan mene en masse bare ved å bruke dette ene ordet. Tilsvarende bruk av like er og spore på engelsk, det samme kan sies om como på spansk. Kan dette ha med deres generelle læresituasjon å gjøre, hvor kanskje bredden på kunnskapene går på stringensen løs? Ungdommenes evner skal man ikke kødde med.



Kronikkserie i forbindelse med Forskningsdagene som arrangeres av Norges forskningsråd den 17.-26. september. Forfatterne er forskere ved de største forskningsinstitusjonene i Bergen.