Staten og Kunsthøgskolen

Kunnskapsdepartementet ved kunnskapsminister Øystein Djupedal må ikke få stoppe oppføringen av et nyskapende storstilt arkitekturverk i en bergensk bydel som er i støpeskjeen.

Anders Stokka Valen, leder,
Nancy Jensen
Camilla Vivås
Jostein Korsnes
Torbjørn Sivertsen

Styret i Bergens Arkitektforening



I Bergen har det ofte vært Staten som har stått som byggherre for oppføring av samtidsarkitektur med høy kvalitet. Flere større utbygginger administrert av Statsbygg sentralt har tydelig vist ambisjoner om å oppføre byggekunst av en slik kvalitet at det kunne tjene som forbilde for lokale byggherrer. Eksempler på slike utbygginger er Jusbygget på Dragefjellet og Bygg for biologiske basalfag ved Haukeland. Bergen kommune har ofte hatt mer beskjedne ambisjoner og få private byggherrer har stått for større viktige arkitekturverk. Det finnes enkelte unntak som Grieg-gården ved Vågen og BT-bygget i Krinkelkroken. Dette er bakgrunnen for at i en by som Bergen, spiller Staten som byggherre en svært viktig rolle for utviklingen av god arkitektur fra vår tid.



Det var derfor knyttet svært store forventninger til den nye Kunsthøgskolen på sørsiden av Store Lungegårdsvannet. Rammene for konkurransen la opp til at det skulle reises et viktig kulturbygg og arkitektonisk landemerke som skulle gi ringvirkninger til den nye bydelen i Møllendal og også til hele byen. De uvanlig høye ambisjonene både for byggverket i seg selv og som del av en kulturell byutvikling, resulterte i at flere av verdens mest profilerte arkitekter ønsket å prekvalifisere seg til den utlyste arkitektkonkurransen.

Arkitektkontoret Snøhetta, som representerer et internasjonalt anerkjent fagmiljø, vant som kjent den internasjonale arkitektkonkurransen. Etter nærmere ett års prosjekteringsarbeid, velger Kunnskapsdepartementet, gjennom Statsbygg, å stanse arkitektenes arbeid med nybygget for Kunsthøgskolen i Bergen. Statsbygg ønsker å gjennomføre en ny arkitektkonkurranse høsten 2006.



Bergens Arkitektforening er sterkt kritisk til beslutningen om å stoppe samarbeidet med arkitektkontoret Snøhetta og mener at avgjørelsen bygger på feilaktig grunnlag og må omgjøres.

Etter ett års bearbeiding av konkurranseforslaget, har Kunnskapsdepartementet som oppdragsgiver, funnet at prosjektet er for dyrt. For at byggekostnadene skal reduseres til et nivå Statsbygg og departementet mener er forsvarlig, må byggeprosjektet endres i så stor grad at den bærende ideen i vinnerforslaget ikke lenger er til stede. Gjennomføringsorganet Statsbygg velger å bryte samarbeidet med Snøhetta i stedet for å la dette arkitektkontoret utvikle et alternativt prosjekt for samlokalisering av Kunsthøgskolen i Bergen.



Statsbygg har begrunnet sin beslutning med at dette er det beste for å respektere selve konkurranseformen og deltakerne i arkitektkonkurransen. Den statlige byggherren mener at det vil være uriktig å la vinneren av konkurransen fortsette arbeidet, når resultatet vil avvike vesentlig fra prosjektet som vant frem i konkurransen. Bergen Arkitektforening mener tvert imot at å bryte med konkurransevinneren er det minst respektfulle byggherren kan gjøre. Det er god tradisjon i arkitektmiljøet å fastholde forholdet til vinneren, selv om prosjektet gjennomgår vesentlige endringer etter konkurransefasen.

Det er flere grunner til at Snøhetta bør få fortsette sitt arbeid. Arkitektene ved dette kontoret har vist seg kompetente og godt egnet for å løse oppgaven på aller beste måte ved at de ble prekvalifisert gjennom en uvanlig omfattende prosess og at de vant en konkurranse med meget sterk internasjonal deltakelse. Senere har Snøhetta nedlagt et stort og konstruktivt arbeid i kostnadsmessig bearbeidelse av prosjektet, noe Statsbygg bekrefter. Å frata arkitektfirmaet dette oppdraget avslører at byggherren har en lite konstruktiv holdning til byggeoppgaven og arkitektenes arbeid.



Hensynet til fornuftig bruk av offentlige midler taler også for å fortsette samarbeidet med Snøhetta. Til nå er det nedlagt flere ti- talls millioner kroner i saken. Beslutningen om å stoppe prosjektet innebærer disse kostnadene langt på vei er unyttige. Dessuten vil verdifull opparbeidet innsikt og oppgaveforståelse gå tapt og byggesaken forsinkes med minst 1,5 år.

Bergens Arkitektforening mener byggesaken er uheldig håndtert av Kunnskapsdepartementet og Statsbygg. Det ble formulert uvanlig høye ambisjoner om å få realisert et signalbygg av internasjonal kvalitet. I konkurranseprogrammet, het det blant annet at anlegget skal ha en utforming og kvalitet som «avspeiler Høgskolens posisjon i kunst- og kulturlivet, både nasjonalt og internasjonalt», og at man ønsket «et signalbygg mot omverdenen» og at bygget skulle «gi et særpreget bidrag til bybildet i Bergen».



De høye ambisjonene ble også gjenspeilet i valget av deltagende arkitektfirmaer. Fem av syv deltakere var internasjonalt høyt meritterte firmaer som ble valgt ut blant hele 63 søkere fra 14 land. Det er sjeldent i Norge å satse så sterkt på utenlandsk deltakelse i en begrenset arkitektkonkurranse. Utvalget viser at byggherren var opptatt av å få frem arkitektur av aller høyeste kvalitet. Målsettingene fra konkurranseprogrammet ble slik sett tatt på alvor.

Etterpå skjer det oppsiktsvekkende at Kunnskapsdepartementet uttaler at det aldri har bestilt et bygg med kvaliteter og kostnader utover det som er normal standard for høyskolebygg i Norge. Departementet tar altså avstand fra de forutsetningene som både Kunsthøgskolen som bruker og de deltagende arkitektfirmaer har basert seg på. Dette svekker troverdigheten til Staten som byggherre, og viser en uheldig mangel på kommunikasjon mellom statlige etater.



Rektor Nina Malterud ved KHiB uttaler til BT at det som er skjedd er «et nederlag for norsk arkitektur, for staten som byggherre og for Bergen by». Bergens Arkitektforening mener at saken viser at Staten ved Kunnskapsdepartementet i denne saken mangler vilje til å frembringe fremragende arkitektur og at Norge mangler en aktiv, gjennomtenkt arkitekturpolitikk, der Staten går foran som an ambisiøs og troverdig byggherre.

For å gjenvinne troverdighet som byggherre med ambisjoner for arkitektur av høy kvalitet også i Bergen, må Staten ta opp igjen samarbeidet med arkitektfirmaet Snøhetta om realisering av et nybygg for Kunsthøgskolen i Bergen.



Følg BTmeninger på  Facebook og Twitter!
 

Les også

Slik kan du debattere i BT

Hvor skal jeg sende innlegg?



Siste fra Kronikk

Bilder

KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN: Etter ett års bearbeiding av konkurranseforslaget fantKunnskapsdepartementet, som oppdragsgiver, at prosjektet ble for dyrt. FOTO: SNØHETTA

BT Meninger på twitter:


Siste saker