Ekte barn kommer i alle størrelser

Av Liv Sand,
stipendiat ved Institutt for Samfunnspsykologi,
Universitetet i Bergen



MISFORNØYDHET MED egen kropp ses i dag hos barn helt ned til førskolealder. Dette kan henge sammen med et negativt kroppsbilde, usunn slanking og risiko for spiseforstyrrelser. Flere tiltak blir viktige for å forebygge en slik utvikling og hjelpe unge som ser overdrevent kritisk på egen størrelse og vekt.

«Jeg husker at jeg sto foran speilet som liten jente på fem år og tenkte at jeg var for tykk. I første klasse begynte jeg å slanke meg. Jeg spiste frukt i flere dager før jeg sprakk og spiste igjen. Hvis jeg var hos venner, hendte det at jeg spiste is og søtsaker til jeg ble kvalm. Da trengte jeg i hvert fall ikke å spise når jeg kom hjem. Men så husket jeg at mor hadde sagt at jeg ikke skulle bli tykk og skyndte meg å kaste opp.»

En ung kvinne deler sin historie på en av mange internettsider for spiseforstyrrelser. Hun er dessverre ikke alene om å ha opplevd slike negative følelser knyttet til kropp og mat. Stadig flere opplever å være misfornøyd med kroppen sin. Mens dette tidligere gjaldt flest kvinner, ser vi nå at også menn, ungdommer og yngre barn viser samme tendens. Flere internasjonale studier viser at opptil 40 prosent av barn i skolealder skulle ønske de var slankere. Disse barna veier ikke nødvendigvis mer enn andre. Barn og unges forhold til egen kropp bestemmes i stor grad av forhold som selvbilde, bevissthet om kroppsidealer og sosialt press for å være tynn. Dette kan forklare hvorforflere normalvektige ungdommer slanker seg nå enn før, stikk i strid med hva kroppen trenger i en vekstfase. Vi ser også hvordan overdreven opptatthet av vekt og mat kan føre til at man opplever seg selv annerledes og ofte større enn man faktisk er. Hva vi ser i speilet kommer altså i overraskende stor grad an på øynene som ser.



DET ER NATURLIG å knytte slike tendenser til vår tids ideal om å være slank. Historien viser at kroppsidealer ikke er et nytt fenomen, ei heller å streve etter å nærme seg dem. Flere har trøstet seg med nettopp det faktum at andre kulturer fnyser av de undervektige modellene og foretrekker rundere former. Dette kan imidlertid snart bli en mager trøst, bokstavelig talt. Vestens streben mot det fettløse ser ut til å bli et mer globalt fenomen som også slår ned i såkalt ikke-vestlige kulturer. I tråd med dette er kroppsbilde blitt et aktuelt fenomen, både i samfunnsdebatten og i faglige kretser.

Kroppsbilde kan omfatte både tanker, følelser og opplevelser vi har knyttet til kroppen vår. Et positivt kroppsbilde kjennetegnes gjerne av en realistisk opplevelse av egen figur, en følelse av å være komfortabel og stolt av egen kropp og en forståelse av at fysisk utseende egentlig sier lite om ens personlige egenskaper. Motsatt vil et negativt kroppsbilde innebære selvkritisk sammenlikning med andre og en mer snever oppfatning av skjønnhet, hvor lav vekt både er målet på et vakkert ytre og suksess i livet. Med et slikt forhold til egen kropp vil det også være stor forskjell på hvordan personen beskriver egen og ideell figur.



HVIS KRITISKE og urealistiske oppfatninger om egen kropp blir et mønster, snakker vi gjerne om kroppsbildeforstyrrelser. Forstyrrelse i kroppsbilde er en viktig psykologisk dimensjon ved spiseforstyrrelser. De som rammes av dette er ofte svært redde for å legge på seg og oppfatter seg gjerne som tykke, selv om omgivelsene ikke er enig i dette. En slik forstyrret kroppsoppfatning er til stede i samtlige former for spiseforstyrrelser, hvor de viktigste er anoreksi, bulimi og overspising. Slike lidelser er blitt et betydelig helseproblem, og i Norge tenker man seg at totalt 120.000 personer har spiseforstyrrelser i en eller annen form. Det er flest kvinner og unge jenter som viser slike vansker, men nyere studier anslår at menn og gutter kan utgjøre rundt en tiendedel av dem som rammes.

Hos unge pasienter er konsekvensene av spiseforstyrrelser spesielt store. Pubertetsutviklingen kan stoppe opp, og spisevegring kan gi benskjørhet på lengre sikt. Ujevn spising svekker også humør og konsentrasjon, og dette går ut over sosialt samvær og skolearbeid. I alvorlige tilfeller kan spiseforstyrrelser være livstruende. Samtidig er fedme et økende helseproblem, også i Norge, og overvektige stigmatiseres mer enn før. Fedme tilskrives gjerne negative personegenskaper, mens det å være slank forbindes med trekk som viljestyrke, kontroll og popularitet. Utseende er blitt viktig for å definere hvem vi er for oss selv og andre, og kroppen har fått en ny symbolsk betydning.



DET ER ALLIKEVEL ikke slik at alle som har et problematisk forhold til egen kropp utvikler spiseforstyrrelser. I fagfeltet er det enighet om at spiseforstyrrelser er komplekse tilstander som alltid har mer enn én årsak. Det er vist at høy vekt, negativt kroppsbilde og sosialt press kan bidra til usunn slanking. Også endring av livssituasjon, konflikter og følelsesmessige problemer kan øke risikoen for spiseforstyrrelser.

I BT 9. mai i år kunne vi lese at angst kan gi anoreksi hos barn. Dette kan forklares ved at kontroll over mat blir en måte å håndtere vanskelige følelser på. I tillegg er det vist at unge jenter med angst kan være mer sårbare for fokus på vekt i familien. Mer generelt ser en også at selve bevisstheten om kroppsidealer kan variere.

Jo mer bevisst man er hva som er definert som fint, dess mer opptatt vil man være av å se slik ut. Dette betyr at det ikke er nok å undersøke om den enkelte oppfatter seg annerledes enn rådende idealer, man bør også få tak i hvilken betydning dette har. Samtidig er det vist at hvor mye vi faktisk ser tynne idealer har betydning for hva vi synes om utseendet vårt. Tenåringsjenter som leser mange ukeblader viser seg generelt å være mer opptatt av vekt enn de som ikke gjør det. Et interessant studie viser også at medfødt blinde opplever mindre misfornøydhet og skam knyttet til kroppen sin enn de som har mistet synet senere. Slik illustreres effekten av de usunne bildene av skjønnhet som presenteres i visuelle media.



«REAL KIDS COME in all sizes» («Ekte barn kommer i alle størrelser») er tittelen på en bok av amerikanske Kathy Kater, som tar for seg hvordan foreldre kan bidra til et positivt kroppsbilde hos barn. Hun stiller kritiske spørsmål til rådende oppfatninger om kropp og skjønnhet og hjelper foreldrene til å bli mer bevisste på egne idealer og verdier. En slik stemme er en av flere som kritiserer den ensidige idealiseringen av slankhet.

I tråd med økningen av både lettere spiseproblemer og mer alvorlige spiseforstyrrelser er det skjedd en tydelig bevisstgjøring i mediene, faglige kretser og samfunnsdebatten generelt med hensyn til hvordan den usunne kroppskulturen kan snus. Når negativt kroppsbilde og sporadisk slanking er blitt mer vanlig, blir det desto viktigere å skille ut de som har alvorlige og behandlingstrengende problemer.

Spiseforstyrrelser starter ofte i puberteten, og et av prosjektene som inngår i Barn i Bergen sin oppfølgingsundersøkelse vil kartlegge hvordan endringer i kroppsbilde henger sammen med utvikling av spiseforstyrrelser. Barn og unge følges over flere år, og slik kan vi undersøke om en forvrengt oppfatning av egen kropp kan være et tidlig tegn på vansker knyttet til mat og vekt. Dette er relevant for å kunne hjelpe ungdommer med begynnende symptomer og dermed forebygge mer alvorlige tilstander. Endringer i kroppsbilde vil også ses i sammenheng med sosial og følelsesmessig fungering hos deltakerne for å synliggjøre forhold som kan øke risikoen for spiseforstyrrelser eller beskytte mot en uheldig utvikling.

Jenten vi møtte innledningsvis avslutter sin historie med at hun er blitt bedre. Hun ser at de kritiske tankene om eget utseende har ødelagt mye for henne og prøver hver dag å erstatte disse med positive uttrykk. Hun synes fortsatt det kan være ubehagelig å se sitt eget speilbilde, men forstår at dette skyldes briller som kulturen hun lever i har vært med på å skape - og som er mulig å korrigere til et mer tolerant og omsorgsfullt blikk på seg selv.