I Lukasjenkas vold
I morgen vil Aljaksandr Lukasjenka bli valgt til sin tredje periode som
Hviterusslands president. Dette er mulig bare fordi hans regime systematisk
bryter menneskerettighetene.
- Publisert: 18.mar.2006 06:00
- Oppdatert: 18.mar.2006 08:33
Martin Paulsen PhD-stipendiat i russisk ved UiB. Martin Paulsen har
studert i Hviterussland i til sammen 2 1/2 år i perioden 1998-2002.
Etter at landet ble selvstendig i 1991 har Hviterusslands ti millioner
innbyggere i økende grad blitt isolert fra de politiske og økonomiske
integrasjonsprosessene som dominerer resten av Europa. Økonomisk har landet
kommet seg etter Sovjetunionens sammenbrudd og krakket i 1998. Per 2006
tjener gjennomsnittshviterusseren om lag 250 US dollar i måneden, noe som er
2,5 ganger mer enn ved forrige presidentvalg i 2001. Denne økonomiske
utviklingen er særlig et resultat av gunstige handelsavtaler med Russland og
tilgang på billig russisk gass, men også av en handelsproteksjonisme som har
gjort innenlands produksjon mer konkurransedyktig.
Politisk er
situasjonen langt dystrere. Valget av Lukasjenka til landets første
president i 1994 var riktignok forholdsvis demokratisk, men han har i tiden
etterpå brukt tre folkeavstemninger (i 1995, 1996 og 2004) til å underlegge
seg domstolene og parlamentet, samt fjerne grunnlovens begrensninger på hvor
mange ganger han kan stille til valg.
Ved det forestående
presidentvalget blir han utfordret av tre kandidater: Siarhjej
Hajdukjevitsj, omtalt som Hviterusslands Zjirinovskij; Aljaksandr Kazulin,
tidligere rektor for Hviterusslands statsuniversitetet; og Aljaksandr
Milinkjevitsj, den demokratiske opposisjonens felles kandidat. Av disse er
det kun sistnevnte som kan håpe på å utfordre den sittende presidenten.
Hviterusslands mest anerkjente sosiolog, Aljeh Manajew gir ham en
oppslutning på ca. 20% to måneder før valget, mot Lukasjenkas i overkant av
50%.
Milinkjevitsj representerer en koalisjon av høyst ulike
politiske krefter som kun forenes av sin opposisjon til det sittende
regimet. Mens Milinkjevitsj selv har sin bakgrunn fra
menneskerettighetsorganisasjonen Ratusja, ledes hans valgkampanje av
Siarhjej Kaljakin, formann i Det hviterussiske kommunistpartiet.
Det er imidlertid ingenting som tilsier at opposisjonen skal kunne gå
av med seieren. Ikke bare leder Lukasjenka på meningsmålingene, han har
gjort det så godt som umulig å drive valgkamp. Hver kandidat er tildelt to
ganger 30 minutter med TV-tid til å presentere sitt program for velgerne,
men selv understreker Lukasjenka hvor meningsløst dette er ved å avstå fra
sin tilmålte tid. Dette kan han gjøre i visshet om at 90% av statskanalens
nyhetssendinger om valget handler om ham. Samtidig ignorerer han
opposisjonens utfordring til å stille opp i en direktesendt TV-debatt.
«Feiging», utbrøt Milinkjevitsj i sin siste TV-tale.
I tillegg til dette har Lukasjenkas regime en tradisjon for ulike former
for valgfusk, både ved administrativt press før stemmegivningen og suspekt
opptelling etterpå. Hans forfengelighet tatt i betraktning vil det være
svært overraskende om han vinner med en lavere oppslutning enn forrige gang,
da han fikk 76% av stemmene. Gjør han som den gang kaller han sammen til
pressekonferanse én time etter at valglokalene er stengt for å gratulere seg
selv med «en briljant, elegant og overbevisende seier».
Men presidentvalgene er ikke den eneste - eller viktigste for den saks
skyld - grunnen til å rette fokus mot Lukasjenkas regime. For mens
presidenten brukte den første perioden til å underlegge seg de lovgivende og
dømmende statsmaktene, har han i perioden etter forrige valg konsentrert sin
oppmerksomhet på den fjerde statsmakten - pressen - og det sivile samfunnet
forøvrig. Samtidig markerer Hviterussland en manglende vilje til å delta i
det europeiske menneskerettighetsregimet ved å være det eneste landet i
Europa som praktiserer dødsstraff.
Lukasjenkas politiske
system har ikke plass til ikke-statlige organisasjoner (NGO-er). Avisen
Nasja Niva viser i en oversikt i forkant av det forestående valget at
antallet registrerte NGO-er har blitt redusert fra 2500 til 1500 i perioden
fra 2001.
Nedgangen er ikke tilfeldig, men et resultat av en
bevisst politikk fra myndighetenes side. I januar 2004 uttalte den
hviterussiske justisministeren, i følge en rapport fra Amnesty
International, at hans departement «i løpet av det foregående året styrket
kontrollen med NGO-enes aktiviteter. 81 NGO-er ble utsatt for våre utvidede
inspeksjoner ... 51 organisasjoner ble stengt av domstolene basert på
anklager framsatt av departementet».
Myndighetenes
våpen i dette som framstår som en kamp mot det sivile samfunnet, er et rigid
system av lover og anordninger som regulerer NGO-enes virksomhet. De
organisasjonene som bryter disse blir tildelt advarsler. To advarsler på et
år kan føre til at organisasjonen blir stengt.
En av de
organisasjonene som ble stengt i løpet av 2003 var Vjasna, en
menneskerettighetsorganisasjon opprettet i 1996 for å hjelpe personer som
ble arrestert under demonstrasjoner mot Lukasjenkas regime. Organisasjonen
var initiert og ledet av Ales Bjaljatski, som i februar i år mottok Andrej
Sakharovs frihetspris fra Den norske helsingforskomiteen. Myndighetenes
anklager mot organisasjonen bestod i at den hadde forfalsket underskrifter
da organisasjonen ble registrert, dette skal, hvor absurd det enn måtte
virke, også ha gjeldt for Bjaljatskis underskrift. En annen anklage gikk på
at organisasjonen hadde ytt juridisk bistand til personer som ikke var
medlemmer.
Eksemplet med Vjasna viser hvordan myndighetene
bruker perifere bestemmelser i lovverket til å kvitte seg med brysomme,
uavhengige organisasjoner. Hvor lovbrudd ikke foreligger, kan man jo alltid
late som, som i tilfellet med Bjaljatskis underskrift.
Et enda
bedre eksempel på den siste praksisen er arrestasjonen av Mikhail Marynitsj,
tidligere hviterussisk ambassadør til Latvia, Estland og Finland, og
kandidat ved det forrige presidentvalget. Marynitsj, som ledet
organisasjonen Forretningsinitiativ, ble av myndighetene anklaget for å ha
benyttet sin stilling til å stjele datautstyr. Det var bare det at verken
den aktuelle organisasjonen eller Den amerikanske ambassaden, som hadde
donert utstyret gratis, hadde meldt det savnet. Tvert imot, Marynitsj'
forsvarer kunne legge fram bekreftelse fra Den amerikanske ambassaden på at
de ikke hadde noe uoppgjort med Marynitsj. Til tross for dette ble
opposisjonspolitikeren dømt til fem års frihetsberøvelse.
Men jakten på annerledes tenkende rammer ikke bare NGO-er og
opposisjonspolitikere, også uavhengige aviser opererer under svært
vanskelige kår. Det største problemet er en lovgivning som stipulerer
fengselsstraffer på inntil fire år for ærekrenkelser mot presidenten eller
offentlige tjenestemenn. I hviterussisk rettspraksis betyr dette at det er
ulovlig å kritisere presidenten offentlig. Dette fikk Viktar Ivasjkjevitsj,
redaktør for avisen Rabotsjy, erfare i 2001, da han ble dømt til
to års frihetsberøvelse etter å ha beskyldt presidentadministrasjonen for
korrupsjon i en avisartikkel.
Samtidig er avisene underlagt det
samme regimet som NGO-ene, hvor to administrative advarsler er nok til å
miste registreringen. Nasja Niva kan rapportere om at mens opplaget
til den statlige avisen Sovjetskaja Belorussija økte fra 240.000 til
500.000 i perioden fra 2001 til 2006, ble opplaget til uavhengige aviser
redusert fra 350.000 til 130.000 i samme periode.
Særlig ille
gikk det utover de uavhengige avisene i forkant av den siste
folkeavstemningen, 25 aviser ble stengt bare i løpet av 2004, hvorav 11 i
den siste måneden før folkeavstemningen. En av disse skal, i følge en
amerikansk menneskerettighetsrapport, ha blitt anklaget for å ha publisert
to aviser isteden for én, fordi TV-bilaget måtte telle som en egen utgave.
Eksemplene viser at hviterussiske myndigheter ikke bare ignorerer
grunnleggende menneskerettigheter, de utsetter enhver som jobber for å
fremme disse for systematisk forfølgelse.
Søk i skattelistene Topplister
3 mest leste artikler »
-
Ble sendt hjem til søppelhaug
Alvorlig syk mann ble sendt hjem til dette huset. Sykehuset tar ikke selvkritikk.
-
Vestlandet på Google-kartet
Vestlandet er for alvor satt på Google-kartet. Se bildene her.
Siste lokalt
-
Politiet tar frem pisken
Bot for tomgangskjøring og bruk av sambruksfelt uten lov.
-
Økt volum, lavere gevinst
Men Sparebanken Sogn og Fjordane er fornøyd med fjoråret.
-
Full utrykning til handleveskebrann
Kvinnen i 60-årene fikk selv slukket flammene fra trillevesken på Nordås.
-
Krasj på Minde
En av bilene må taues fra stedet.
-
Innbrudd i Griegpark
Knuste seg inn i tre biler.
Se video.
På forsiden nå
- 18:14 Politiet tar frem pisken
- 18:08 Økt volum, lavere gevinst
- 17:24 Full utrykning til handleveskebrann
- 17:07 Krasj på Minde
- 16:44 Innbrudd i Griegpark
- 16:17 Branns sesongkortsvikt
- 16:16 - Hvem satte fyr på seilbåten?
- 15:14 30 døde i snøskred i Afghanistan
- 14:52 Gravid kvinne i kollisjon
- 14:12 Sol og skyer holder «giftlokket» unna
