Realfagskrise?

kronikk

Denne kronikken tar opp noen av mekanismene som styrer ungdommers utdanningsvalg og hvorfor de velger bort realfagene. Den forteller også om vellykkede tiltak og nevner noen virkemidler som kan endre den negative utviklingen.

Harald Åge Sæthre
er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen (UiB).

I hele den vestlige verden er det problematisk å rekruttere ungdom til å studere realfagene. Ifølge tall fra OECD har det siden 1995 vært en absolutt nedgang i hele OECD-området i antall søkere til matematikk og fysikk. Det er imidlertid stor variasjon innen OECD og Norge er ett av de landene som kommer dårligst ut i de fleste statistikker. Eksempelvis er Norge det landet som har færrest elever i den videregående skole med realfaglig orientering.

Ifølge OECDs tall er Norge etter 2000 nede i 20 % som har valgt realfag i videregående skole mot Finland på over 40 % og Danmark 35 %. Også de øvrige OECD-landene ligger i all hovedsak over 30 %. For Norges del vil manglende kompetanse i realfag skape problemer for forskning og utvikling i mange viktige næringer som olje- og gassektoren, havbrukssektoren og det ser nå også ut som om det kan bli et problem for IT-industrien (jfr. AETAT og NITO). At det er et slikt ”sug” etter realister i industrien skaper igjen store problemer med å erstatte den store andelen realfagslærere som vil gå av med pensjon de nærmeste årene. Dette siste er nok samfunnsmessig det største problemet, fordi faglig dyktige lærere blir viktige i arbeidet for å kunne snu den negative trenden. De fleste kjenner til hvor dårlig norske skolebarn kommer ut i internasjonale sammenlikninger om kunnskap i matematikk og realfag (jfr. TIMS og PISA).



Noen fraråder mange barn og unge å velge realfag, og mener at det skapes skoletapere dersom flere velger disse fagene. Hvorfor leser da en langt større andel i Finland realfag med suksess og hvordan kunne en langt større andel av ungdommen i Norge lese realfagene på 60-70 tallet? - Dersom vi ser på land med god rekruttering til realfagene, i eksempelvis Asia, vil vi se at holdningen er at dersom man arbeider hardt nok og er motivert så kan alle studere realfag. Vi må derfor satse på bredden i skolen, og heller dyrke eliten i høyere utdanning. Et viktig argument for en slik breddetenkning er at det ikke bare er behov for flere realfagstudenter, men det er også et stort behov for at det generelle realfaglige kompetansenivået i samfunnet blir styrket. Der andre fag preges av dialog og argumentasjon, gir tidspress og manglende kompetanse lite debatt om ulike problemer realfagene står overfor. For mange unge fremstår derfor realfagene som ferdige fag der alle formlene allerede er oppdaget. Mange ønsker å gjøre en forskjell og bidra i samfunnet, men synes det er vanskelig å se hva de kan bidra med innenfor realfagene. Nå skal det ikke underslås at realfagenes logiske innretning for mange oppfattes motiverende nettopp fordi det er mulig å finne en absolutt sannhet i det som i utgangspunktet kan oppfattes som et forvirrende puslespill. Men det er en forskjell på et puslespill under oppbygging og et ferdig lagt puslespill!



Ifølge nyere tysk forskning har mange et bilde av realister som mindre sosialt kompetente, mer isolerte, mer arrogante og mindre attraktive, men også mer intelligente og flittige. Mange føler seg derfor mer sosialt akseptert ved å ta avstand til matematikk, naturfag og teknologi. Spesielt er dette viktig for jenter som ofte oppfatter realfagene som maskuline. Ved å velge realfag er de redd for ikke å bli sett på som «skikkelige» kvinner. Et godt eksempel er faget meteorologi, som på få år har gått fra å være et av de mest mannsdominerte til nå å være det mest populære faget blant nye kvinnelige realfagstudenter ved UiB. En årsaken til dette ligger i at Siri Kalvig, som er utdannet ved UiB, har gjort det fullt mulig å fremstå som en dyktig meteorolog og samtidig inneha mange av de andre verdiene jenter ønsker å bli assosiert med. La meg presisere at alle disse nye dyktige jentene som studerer meteorologi ikke drømmer om å bli en ny Siri Kalvig, men Siri har skapt et nytt bilde av hva som karakteriserer en meteorolog og det er derfor blitt sosialt «akseptabelt» å si at man studerer eller planlegger å studere meteorologi. Og bare til orientering; meteorologi er ett av de studiene som krever mest matematikk og fysikk av alle realfagsstudiene.



At ungdom i stadig mindre grad velger realfag i skolen medfører en stadig økende konkurranse om de få kvalifiserte. Realfag ved UiB har imidlertid i samme periode opplevd en vekst i søkertallene. Samtidig faller færre studenter fra i studiene, og andelen beståtte eksamener har økt markert. Den mest markerte endringen er at kvinneandelen øker, og mens kvinnene tidligere falt fra i større grad enn menn, har dette nå snudd for de første semestrene. Det er også verdt å merke seg at kvinnene bidrar svært positivt til en økning i gode eksamensresultater. Opptakskravene høsten 05 medførte en reduksjon i søkertallet, og færre studenter startet sine studier 05 enn høsten 04. Resultatene er imidlertid svært oppløftende. Høsten 05 besto 387 studenter begynneremnene i matematikk mot 311 i 04 og 213 i 2000. Det er også flere som består begynneremnene i kjemi samtidig som karakternivået stiger. Opptakskravene er en av forklaringene for denne positive utviklingen, men etter 1999 er også mye annet lagt om. Studentene er nå en del av et sosialt nettverk fra første dag, og må gjennom ulike undervisningsopplegg trene sine sosiale ferdigheter. Det stereotype bildet av realisten som sosialt inkompetent og isolert gjelder derfor slett ikke de fleste realfagstudenter ved UiB.



Spesielt gir jentene inntrykk av at dette sosiale fokuset på læringsmiljøet er svært viktig for at de trives og behersker sine studier. Jentene synes også å være mer opptatt av et sikkert yrke etter endt utdanning. I 2001 og 2002 gjorde UiB et stort løft for å synliggjøre hvor viktig utdanning og forskning i realfag er for samfunnet. Ikke minst ble det vist mange konkrete jobb muligheter etter endt utdanning. Dette ble gjort gjennom to aviser som ble distribuert over hele Vestlandet. Artiklene i disse avisene kan fortsatt leses på http://uhu.uib.no.

Til tross for en positiv utvikling er naturlig nok heller ikke rekrutteringsgrunnlaget tilstrekkelig for realfagsstudiene ved UiB, dersom man skal kunne følge opp etterspørselen etter ferdige kandidater. Dessuten er det viktig å fylle studieplassene ved realfaglig utdanning i hele landet med godt kvalifiserte studenter. For å få dette til er det nødvendig med en felles dugnad fra skole, næringsliv, forvaltning, politikere og høyere utdanning for å sikre at flere ungdommer velger realfag og matematikk i skolen. Departementet har utformet en strategi i «Realfag naturligvis» som følges opp i mange miljøer. Jeg vil understreke følgende:



- Flest mulig barn og unge må eksponeres så mye som mulig for matematikk og naturfag. Gjøres dette på en motiverende måte kan flere forstå og beherske realfagene.

- Det må brukes tid sammen med barn og unge for å diskutere alt det vi ennå ikke vet noe om i naturen og innen teknologien. Spesielt gjelder dette i skolen hvor det også er viktig å vise fagene i praksis gjennom forsøk og feltstudier.

- Næringslivet og da kanskje spesielt IT-sektoren må bli flinkere til å synliggjøre dyktige kvinner.

Og til deg, Djupedal: La oss få beholde og gjerne utvikle opptakskravene i realfag. La oss gjerne ha som utgangspunkt at alle kan studere realfag, men vi gjør de unge en bjørnetjeneste ved å la dem starte studier uten de nødvendige forkunnskapene. Se bare på resultatene ved realfag i Bergen høsten 2005, hvor en langt større andel av studentene opplever seg selv som en suksess med beståtte og i stor grad gode resultater. Vel blåst, studenter! Det er dere som har skapt de gode resultatene gjennom hardt arbeid. Det er mange gode grunner til å stå på videre!

Følg BTmeninger på  Facebook og Twitter!
 

Les også

Slik kan du debattere i BT

Hvor skal jeg sende innlegg?



Siste fra Kronikk

Bilder

BT Meninger på twitter:


Siste saker