Fjernsynsfremtiden
Det er på tide med en grundig politisk debatt om Norges fjernsynsfremtid. Dette mediet er altfor viktig til å kunne overlates til smilende betal-tv-selgere.
- Publisert: 16.des.2005 06:00
- Oppdatert: 16.des.2005 06:49
Barbara Gentikow
Professor i medievitenskapInstitutt for
Informasjons- og Medievitenskap ved UiB
Fjernsyn
har en stor kvalitet, uansett hva man synes om programmenes kvalitet:
Det er et medium som gir adgang til informasjon og underholdning på en så
brukervennlig måte som de fleste nye medier bare kan drømme om. Det er
billig, lett å betjene, lett å forstå, og det har inntil nylig stort sett
gitt lik adgang til (populær) kultur for alle. Med dette kunne fjernsyn
fungere som et forum for offentlig debatt og som en slags database for
felles erfaringer. Det er ikke minst dets kvaliteter som egalitær og
demokratisk medium som trues av løsningen for digital-tv som blant annet
Norge har valgt. Når NTV, Norges Televisjon, prøver å selge denne løsningen
nå (se artikkelen i BT 22. 11. 2005, side 42), forties alvorlige økonomiske
og politiske konsekvenser. Intet er avgjort ennå, derfor er det heller
mulige enn reelle konsekvenser som beskrives her, men tendensene peker
dessverre i en problematisk, lite demokratisk retning.
Norges
digitale fjernsynsfremtid er avgjort, etter flere forsinkelser.
Selskapet Norges Televisjon, eid av NRK, TV 2 Gruppen AS og Telenor
Broadcast, kommer snart til å få tildelt konsesjonen for å bygge ut og drive
det eksisterende bakkenettet. Det er de kjente 2700 master på fjelltoppene
over hele det langstrakte landet som skal digitaliseres for å overføre
fremtidens signaler. På NTVs nettsider (http://www. () kan man lese mer om
grunnene for denne løsningen, ikke minst i forhold til bredbåndløsningen,
som ville gi mange flere kanaler og bedre muligheter for interaktivitet. Den
viktigste grunnen er at bakkenettet når flest mulig mennesker; opptil 95 %.
Dette er et godt demokratisk argument. En annen grunn er at
bakkenettløsningen også sies å være best for å motta mobilt fjernsyn (på
mobiltelefon og på baksetet i bilen for eksempel).
Så
langt, så godt. Etter dette begynner problemene, og NTV har ikke vært
særlig flink til å opplyse om dem. Heller tvert imot. Det ligger ikke mye
konkret informasjon på nettsidene, og heller ikke den utlagte videofilmen
gjør de praktiske konsekvensene særlig klare; den gir nærmest inntrykk av at
det ikke kommer til å skje større endringer. Den har en mer beroligende enn
opplysende effekt.
Det som skjer for brukerne etter omleggingen
til digital overføring av fjernsynssignalene er først og fremst at hun/han
må kjøpe en boks som omformer de nye digitale signaler til det analoge
fjernsynsapparatet. Men også folk med digitale apparater må ha en slik boks,
for å kunne motta de kanaler som blir tilbudt etter omstillingen fra analog
til digital. NTV skriver ikke noe om at hvert apparat i husholdningen må ha
en slik boks, pluss hver videospiller, ellers fungerer det ikke. Prisen
finner jeg ikke noen opplysninger om på sidene i dag, men i et foredrag ved
Rolf Brandrud fra NTV fra november 2004 ble det oppgitt maks 1500 kroner per
boks. I familier med flere barn og unge kan dette bli ganske dyrt. Kritiske
rapporter fra Sverige, hvor Bornholm er tatt ut som første digitale område,
peker på disse økonomiske konsekvensene som langt fra alle var klare over;
dette kan forresten leses på NTVs nettsider. Et annet uløst problem med
boksene er at mange husholdninger har bokser fra før, i forbindelse med
abonnement på for eksempel Canal Digital. Det blir muligvis to konkurrerende
systemer i stuene.
Problemene blir noe større når man spør:
Hvor mange kanaler får jeg? Den dramatiske omstillingen til fremtidens
digitale tv må jo ha en merverdi for oss brukere, ellers ville det ikke være
noe vits å bry seg. Og når vi vet at digitalisering av signaler betyr
komprimering, betyr mer plass på frekvensene, betyr mulig adgang til mange
flere kanaler, er det sikkert mange av oss som drømmer om minst 100 kanaler.
Noen tenker kanskje 500. Og det er faktisk mulig, teknologisk sett. Men ikke
med NTV. 15-18 kanaler blir nevnt i tidligere versjoner av nettsiden (2004).
Jeg finner ikke tall i den nåværende versjonen. I den nevnte artikkelen i
BT, fra 22. 11. 2005, er det tale om 20-30 kanaler. Og det opplyses at de
skal tilbys i form av «vanlige pakker».
Egen erfaring
og forskningen viser at man normalt ikke bruker mer enn 5 kanaler. 500
kanaler er derfor ikke noe seriøst krav, bare «kjekt å ha». 20 til 30 høres
derfor ut som et godt tilbud; det er i hvert fall flere kanaler enn de
fleste kommersielle distributører tilbyr i dag. Men hvem bestemmer hvilke
kanaler som er i NTVs mulige 20 til 30 kanaler i den «vanlige pakke»? Og
hvem forhindrer at det skaltes og valtes med pakkenes sammensetning, som
abonnenter av Canal Digital for eksempel har opplevd det når CNN sensommeren
2005 ble fjernet fra grunnpakken og erstattet med kanaler som man aldri har
hørt om før? Slike inngrep er prinsipielt mulig også under NTVs regime; det
er ikke mer enn et enkelt teknisk grep.
Vi nærmer oss kjernen, et
enda større problem. «Sett sammen tv-pakken din selv», forkynner BTs
artikkel fra 22.11. 2005, i kjent neoliberalistisk ånd som utgir seg for en
moderne definisjon av demokrati. Artikkelen prydes med bildet av en
storsmilende og «travel» person ved navn Espen Thorsby. I artikkelen
presenteres han som «administrerende direktør i NTV Pluss, som er det
nystiftede betal-tv-selskapet til Norges Televisjon».
Dette
var en meget viktig opplysning. Husk stikkordet betal-tv. Og mannens smil.
Sammen med siste avsnitt i artikkelen gir dette en skremmende visjon, en
visjon som i hvert fall skremmer meg som gammeldags tilhenger av
kringkasting på like vilkår for alle. Som sagt, er ikke noe avgjort på
nåværende tidspunkt, NTV har ikke engang fått konsesjon ennå, offisielt. Men
den får det. Og en meget mulig løsning blir at NRK står igjen som den eneste
gratis og med dette felles kanal, som allmennkringkaster. Utover det kan man
tenke seg en del rent reklamefinansierte kanaler. Hele resten kan bli
betal-tv. TV 2, den andre kanalen i Norge som hittil er forpliktet til
allmennkringkastingsidealene, blir meget sannsynlig i hvert fall delvis
betal-tv, som sportskanal. Disse opplysningene kom frem på en konferanse om
tv's digitale fremtid på Lillehammer, i regi av prosjektet TIDE.
Hva betyr betal-tv sammenliknet med det nåværende system i Norge? På en
måte ikke de helt store forskjeller fordi tv-landskapet har endret seg
ganske dramatisk allerede. Vi er som fjernsynspublikum allerede blitt
splittet opp i to klasser: dem som bare har adgang til gammeldags analogt tv
(31 %) mot dem som enten har investert ekstra utstyr og penger i kabel- (43
%) eller satellitt-tv (26 %) gjennom paraboler. Endringen består i at
ulikhetene vedrørende adgangen til informasjon og underholdning blir enda
større. Og at det blir helt klart pengepungen som bestemmer denne
forskjellen.
Dette kommer til å bli forsterket av forskjellen
mellom dem som har råd til å skaffe seg bredbånd og dem som ikke har eller
ikke vil ha det. Allerede nå finnes det en tydelig klassedeling blant
brukerne i det forhenværende egalitære norske tv-landskapet. Empiriske
studier som vi gjennomførte i fjor, med besøk hos folk, viste et uventet
sterkt skille mellom folk som nesten bare hadde NRK og folk med fullt
utstyrt hjemmekino og/eller folk som har koblet tv til internett og laster
ned programmer på personlige opptaksmaskiner med harddisk (PVR).
NTVs bakkenettløsning er prisverdig demokratisk vedrørende adgangen
til digitale signaler for flest mulige, men dens samtidige betal-tv-løsning
kommer meget sannsynligvis til å utdype skillet mellom dem som har og dem
som ikke har. Mange husholdninger vil nok måtte nøyes med få bokser og få
kanaler, mens andre vil stort sett kunne fråtse i alt de har lyst til av
informasjon og underholdning. Dette kan likne det gamle og meget omtalte
informasjonskløft mellom i-land og u-land, men denne gang innenfor et
høytutviklet og demokratisk i-land, som Norge.
Søk i skattelistene Topplister
3 mest leste artikler »
-
Danmarksbåten skal gå hver dag
Se tegninger av de nye danskebåtene! Avgang fra Bergen hver dag.
-
Innfører forbud mot bilvask
Nye forbud i hele Bergen i dag. Sløser du nå, kan kommunen stenge av vannet ditt!
-
Her tar eiendomsmegleren godt i...
Boligannonse ga løfter om containerfritt Møhlenpris.
Siste lokalt
-
Får fylle opp fergene
Trond Giske engasjerer seg i fergesak. 0
-
Havnet under gravemaskin
Mann (43) havnet under gravemaskin på Halsnøy.
-
Elev påkjørt av buss
Ulykke ved Bildøy skolesenter.
-
Trafikksyndere i fleng
Parkeringsplassen på Nøstet ble fylt opp av trafikksyndere da politiet aksjonerte i dag. 18
-
Travel dag for barnehagestyreren
- Det gjelder å bevare fatningen, sier barnehagestyrer Sabine Scheidt.
På forsiden nå
- 19:52 Får fylle opp fergene
- 18:08 Brasilianer skal trene med Brann
- 17:51 Havnet under gravemaskin
- 17:16 Elev påkjørt av buss
- 16:39 Trafikksyndere i fleng
- 16:00 Travel dag for barnehagestyreren
- 15:50 Derfor må vannet kokes
- 13:46 Får ikke saksøke regjeringen
- 13:36 Dagbok om sex, sprit og penger
- 13:05 Innfører forbud mot bilvask
