Hvit jul?
Her hjemme klager vi over en dårlig sommer, mens Spania og Portugal er rammet av den verste tørken på 60 år. Er det noen sammenheng mellom disse værtypene? Og kan dette eventuelt forutsis måneder i forveien?
- Publisert: 03.sep.2005 06:00
- Oppdatert: 03.sep.2005 06:00
Erik Kolstad
Mye av det som skjer i atmosfæren vår fortoner seg som kaotisk og tilfeldig, men heldigvis kan man gjenkjenne visse mønstre i bevegelsen. For å forstå atmosfærens oppførsel kan det være nyttig å forestille seg en verden kun bestående av hav. Der ville jordrotasjonen og varmen fra solen (sterkest ved ekvator og avtagende mot polene) ha styrt nærmest all bevegelse i atmosfæren. Vi ville i all hovedsak hatt en jevn vestavind på den nordlige halvkule, og en tilsvarende østavind på den sørlige. Dette kommer av kombinasjonen av jordens rotasjon om sin egen akse og fordelingen av lufttrykk, som igjen er et resultat av soloppvarmingen. Vi har imidlertid store kontinenter og fjellmassiver som forandrer bildet en hel del. Det er riktignok fortsatt en dominerende vestavind nord for ekvator, men en rekke forhold kompliserer det hele. For eksempel er det stor forskjell på hvor mye varme som både absorberes og stråles ut igjen fra land i forhold til fra havet. Ulike typer overflate - snø, fjell, mark, skog - oppfører seg også på helt forskjellige måter. I tillegg har vi de topografiske effektene (høydeforskjeller) både under og over vann, som har enorm påvirkning på havstrømmer, vindretning og nedbør.
Et av de tilbakevendende mønstrene i atmosfæren er at det svært ofte oppstår lavtrykk i området rundt Island samtidig som man har høytrykk utenfor kysten av Portugal. Dette systemet svinger i motfase; man kan litt forenklet si at jo dypere lavtrykket ved Island er, jo sterkere vil høytrykket utenfor Portugal være. Motsatt kan vi si at lavtrykk i sør henger sammen med svakere lavtrykk eller høytrykk i nord. Man ser et mønster som minner om en vippehuske, og kaller fenomenet for den Nordatlantiske Svingning, eller North Atlantic Oscillation (NAO). Dette systemet har stor betydning for det europeiske klimaet. Hvis trykkforskjellene mellom de to områdene er større enn vanlig (Islandslavtrykket er sterkt), sier man at NAO er i en positiv fase. Det resulterende værsystemet vil resultere i sørvestlig vind fra Nordsjøen innover kysten av Vestlandet. Helt forenklet kan man si at mye av den fuktigheten som har blitt tatt opp da vestavinden blåste over Atlanteren, vil falle ned som nedbør over De britiske øyene og Skandinavia. Den sørlige delen av det europeiske kontinentet vil bli snytt for nedbør i slike perioder. En grov generalisering tilsier at hvis vinteren er mild og fuktig her i nord, vil det være tørt og forholdsvis kaldt sørover i Europa. Slike vintre, hvor NAO i gjennomsnitt er positiv, har det vært mange av siden begynnelse av 70-tallet. Dette ses tydelig på figur 1, som viser gjennomsnittet av NAO-indeksen for hver vinter fra 1864 til 2003.
Nå er det imidlertid altfor enkelt å søke til NAO alene som forklaringsmodell på bevegelsene i atmosfæren. Mange andre forhold har betydning for det totale værmønsteret. I år var NAO-indeksen for vinteren under ett positiv, mens våren var negativ. Normalt skulle dette tilsi lite nedbør i Sør-Europa i løpet av vinteren, og tilsvarende mye nedbør om våren. Dette har ikke slått til. På figur 2 ser vi avviket fra normalen av nedbør i løpet av perioden desember 2004 til juni 2005. Vi ser tydelig at Spania og Portugal virkelig er inne i en reell tørkeperiode. Det er tørrere enn det var i krisesommeren i 2003, hvor Mellom-Europa var verst rammet med gjennomsnittstemperaturer på opptil 5 grader over normalen. Videre ser vi at vi her oppe i år ikke uventet har fått enda litt mer nedbør enn vi pleier. Selv om NAO ikke alene kunne forklare dette årets tørke, kan det være nyttig å se på dette fenomenet over tid. Klimaforskningens verdi er at man kan si noe om hvordan været utvikler seg nettopp over lang tid. Samtidig kan man lett gå feil hvis man bruker et generelt prinsipp ukritisk til å forutsi enkelttilfeller.
NAO er kun ett eksempel på et tilbakevendende mønster i atmosfæren. De finnes mange av dem, og hvilke faser de ulike mønstrene befinner seg i kan kobles til både temperatur- og nedbørsmønstre over Europa. Det som først og fremst gjør at NAO er så populær er at man kan bruke målte verdier fra gitte stasjoner som basis for utregningen, noe som gjør at man kan regne indeksverdier langt bakover i tid. Som regel blir enkle trykkobservasjoner fra en værstasjon på Island (Stykkisholmur) og en stasjon i Sør-Europa (for eksempel Lisboa) brukt. De andre mønstrene krever mer sammensatte data. Slike mønstre er eksempler på forbindelser over avstand, noe som kalles fjernvirkninger eller teleconnections. Dette er en hel vitenskap i seg selv, hvor avanserte statistiske metoder brukes til å se sammenhenger mellom værmønstre i forskjellige deler av verden. En hel del ny viten har dukket opp som resultat av denne forskningen. Blant annet har man funnet gode indikasjoner på sammenhenger mellom havtemperaturene i det Indiske Hav og NAO. Et annet eksempel er sammenhengen mellom snømengdene i Sibir og Tibet på høsten og NAO. Fenomenet El Niño/Southern Oscillation er nok et eksempel på forbindelser over store avstander som får tydelige konsekvenser andre steder på kloden.
Det som muligens er mest interessant når det gjelder årets tørke i Europa er imidlertid spørsmålet om hvorfor ikke myndighetene har tatt åpenbare signaler på alvor. Med unntak av i oktober i fjor falt det mindre nedbør enn normalt over Spania og Portugal i alle månedene helt tilbake til april 2004! Da er det merkverdig at de lokale myndighetene ikke har truffet tiltak for å begrense bruken av vann. Den portugisiske regjeringen har erklært at 97 % av landet lider under alvorlig tørke. I Spania er det meste av reservoarer nærmest tomt, og bønder må la store deler av jordene visne hen på grunn av vannmangel. Samtidig forteller turister at de ikke på noen som helst måte er pålagt å spare på vannet. Det er opplagt at situasjonen ville ha vært betydelig lettere med en smule bedre planlegging. I et fremtidig varmere klima viser noen klimamodeller at disse områdene vil bli enda tørrere til tross for en globalt sett mer intens nedbørssyklus, så det er all grunn til å ta lærdom.
Det er viktig med så stor forutsigbarhet som mulig når det gjelder været på lang sikt. Det engelske Met Office bruker havtemperaturene i Nord-Atlanteren i mai som basis til å gi sesongvarsler av NAO. Kommende vinter meldes det en negativ fase, noe som normalt skal bety kulde og tørt vær på Vestlandet. Kanskje får man også et sårt tiltrengt påfyll av reservoarene i Sør-Europa? Meteorologisk institutt i Norge gir sesongvarsler av temperatur basert på resultater fra værvarslingsmodeller, men resultatene er ennå ikke spesielt gode. Man er foreløpig i startfasen med sesongvarsling, så kvaliteten vil nok bedre seg etter hvert. For øvrig meldes det marginalt (rundt en halv grad) høyere gjennomsnittstemperatur i Sør-Norge enn det som er normalt i perioden august-oktober.
