Vis oss fysikkens skjønnhet

Under en solformørkelse 29. mai 1919 ble det foretatt observasjoner av lysets krumning grunnet solas gravitasjonsfelt. Albert Einsteins generelle relativitetsteori hadde forutsagt både krumningen og graden av denne. Observasjonen ga en avgjørende bekreftelse på at teorien var holdbar, og slo spikeren i kista for den Newtonske mekanikkens enevelde som vitenskapelig paradigme.

Albert Einstein; en eksentrisk, langhåret karakter fra den lille byen Ulm i Tyskland, ble kjendis over natten. 7. november 1919 var hovedoppslag i Stor-Britannias ledende avis The Times: "Revolution in Science – New Theory of the Universe – Newtonian Ideas Overthrown", og verdens aviser bugnet i flere måneder over av ideer om universets struktur og fysikkens lover.

Beskjedne forskere

Fredag i forrige uke, nitti år etter at Einstein mottok Nobelprisen i fysikk, ble det sendt ut en forsiktig og svært ydmyk pressemelding fra den europeiske organisasjonen for kjernefysikk, CERN, i Genève. I denne pressemeldingen ble det gjort rede for hvordan en forskningsgruppe tilknyttet prosjektet OPERA, et prosjekt med overordnet hensikt å foreta målinger av såkalte nøytrinoscillasjoner, hadde målt hastigheten til nøytrinopartikkelen til å overgå lyshastigheten i vakuum.

Les også

Tok han feil?

CERN mener å ha funnet partikler som beveger seg raskere enn lyset.

Dette slående resultatet strider mot det ene av de to grunnpostulatene i Albert Einsteins generelle relativitetsteorien, nemlig at ingenting kan bevege seg hurtigere enn lyset i vakuum. Ved å sende en strøm av nøytrinoer fra CERN i Genève til Gran Sasso i Italia, en distanse på 730 km, målte forskerne en hastighet på disse nesten masseløse partiklene til å være rundt 1,000025 ganger lyshastigheten; et lite, men svært betydningsfullt resultat.

Raskere enn lyset

Målingene er utført av en svært kompetent og anerkjent forskergruppe. De har foretatt gjentatte målinger av over 15.000 nøytrinohendelser med konsistente, overraskende resultat over en periode på tre år. Disse mystiske partiklene ser faktisk ut til å bevege seg raskere enn lyset. Forsøket er gått grundig i sømmene for å avsløre eventuelle systematiske feil, men ingen slike er funnet.

CERN har besluttet å offentliggjøre målingene på det grunnlaget at andre instanser skal kunne etterprøve dem. De er klar i sin tale om at årsaken til at de velger å gå offentlig med dette noe kontroversielle resultatet, er for å oppfordre til flere uavhengige målinger av måleresultater de ikke ser på som endelige.

Sprekker relativitetsteorien?

Om målingene derimot viser seg å holde mål, er dette de første observasjonene som kan vise seg å stride mot den generelle relativitetsteorien, en teori man ikke har vært i stand til å finne avvik fra i snart hundre år.

Man venter nå på tilsvarende målinger av nøytrinohastigheten fra bl.a. Fermilab i Chicago, for en eventuell bekreftelse. Kunnskapen man i dag har om masseløse partikler og lovene som styrer dem er liten, og det er mulig teorien slipper unna med en mindre justering. Resultatet er uansett oppsiktsvekkende, og en aldri så liten sensasjon.

En gjemt notis

Da jeg leste morgenavisen dagen etter CERNS pressemelding lot jeg meg overraske over å finne denne som en liten notis gjemt blant diverse andre nyhetssaker i Bergens Tidende. Kontrasten fra mediesirkuset i 1919 var stor. Få forsider var preget av sveitsiske fysikere og teorier om universet.

Nå står vi foreløpig ikke overfor noe av like stor betydning som den generelle relativitetsteorien, men jeg hadde likevel forventet en viss form for engasjement og debatt omkring viktige spørsmål innenfor fysikken.

Ingen nysgjerrighet?

Makter ikke lenger kunnskapen om universet rundt oss å vekke nysgjerrighet og engasjement? Selv ikke når et av de grunnleggende postulatene i det siste århundres regjerende vitenskapelige paradigme får seg et kraftig slag i mellomgulvet?

Jeg tror ikke det er mangel på nysgjerrighet som ligger til grunn. Kjernen i problemet ligger i dagens generelle oppfatning om at vitenskapen er blitt for avansert for dem uten akademisk forkunnskap, og dermed er forbeholdt forskeren. Dette er intet annet enn bedrøvelig visvas.

Folk blir stengt ute

Det er riktig at folk ikke lenger henger med i svingene. Ikke fordi de ikke evner det, men fordi de ikke lenger inkluderes. Fysikere har utviklet en lei tendens til å gjemme seg bak terminologiske barrierer og har dermed gravet en kunstig grøft mellom seg selv og allmennheten.

Forskeren og folket snakker ikke lenger samme språk. Dagens teknologi og kunnskap har kommet så langt at man ser en ekstrem innsnevring og spesialisering av fagfelt, på godt og vondt.

Vakker, forståelig fysikk

Det har ført til at forskeren, som ofte selv ikke ser skogen for bare trær, forteller folket at man for i det hele tatt å kunne lese kartet for å komme til skogen, ikke har nubbesjans uten en syvårig universitetsutdannelse og publikasjonsliste lik en Knausgård-biografi.

Det man glemmer, og som er det vakre ved fysikken, er at det bak uforståelige matematiske utledninger som oftest ligger grunnprinsipper folk flest makter å forstå. Vitenskap må formidles på et språk basert på disse grunnprinsippene, helst mer tilgjengelig enn i vitenskapelige tidsskrifter for spesielt interesserte.

Naturvitenskap på retrett

Avisenes svake dekning gjør at allmennheten ikke lenger konfronteres like hyppig med hva som rører seg på forskningsfronten. Det er først og fremst avisene som påvirker folks engasjement og setter den offentlige dagsordenen. De siste tretti årene har naturvitenskapen gjort en sakte retrett fra avisene og trukket seg inn i nisjemagasiner. Det skyldes ikke mangel på oppsiktsvekkende nyheter.

Det kan virke som om dagens medier tror at mannen i gaten verken forstår eller har interesse for hva som rører seg i naturvitenskapen. Sensasjonelle vitenskapelige oppdagelser resulterer sjelden i mer enn korte, halvmorsomme artikler fulgt av dårlige karikaturtegninger på landets nettaviser.

Folks uvitenhet, vårt ansvar

Under en diskusjon på Institutt for fysikk i Bergen om de nye nøytrinomålingene fra CERN, kunne en av professorene på huset lattermildt fortelle om heftige protester fra sveitsiske bønder da CERN startet sitt nøytrinoprosjekt i 2006. De var slett ikke interessert i å la en stråle nøytrinoer gjennomtrenge fjellgrunnen under gårdene deres i tide og utide.

Latteren forplantet seg rundt bordet. Jorden er under konstant bombardement fra en strøm av nøytrinoer fra verdensrommet og det går ca. én million nøytrinoer gjennom kroppen hvert sekund. Det visste ikke bøndene. Ved nærmere ettertanke innser jeg at dette ikke var noe å le av.

Vil du ha mer forskningsstoff i avisene? Si din mening.