Norge har store utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft til privat og offentlig sektor. Ikke minst innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT). Et av tiltakene for å møte utfordringene – Vitensenterprogrammet – viser etter kort tid klare og positive resultater.
Flere velger MNT-fagene i utdanningsløpet, og flere ser hvor viktig disse fagene er for samfunnsutviklingen. Politikerne bør prioritere tiltak som virker. Regjeringens ambisjoner viser ikke igjen i de statlige bevilgningene. For å sikre vitensentrene fremover trengs høyere statlige bevilgninger – små beløp, som kan gi stor effekt.
Kan spille nøkkelrolle
Kunnskapsdepartementet (KD) startet et program for å utvikle regionale vitensentre i Norge i 2003, som et ledd i den nasjonale strategien for realfag. Programstyret lot eksperter evaluere resultatene (2009), og i rapporten sin skrev de: "Det norske Vitensenterprogrammet har bidratt til å bygge opp et regionalt landsdekkende nettverk av vitensentre på bemerkelsesverdig kort tid".
Og videre: "VilVite oppfyller gjennomgående høye kvalitetskrav i sin virksomhet. Senteret er utvilsomt av internasjonal klasse og i visse tilfeller en foregangsinstitusjon. VilVite har egenskapene til å kunne spille en nøkkelrolle i utviklingen av vitensenterbransjen i Norge."
Tilstrømningen øker
Siden har VilVite gitt stadig flere og bedre tilbud, og antall besøkende har økt jevnt. Ekspertrapporten og programstyret samstemmer i at det er dårlig samsvar mellom Kunnskapsdepartementets ambisjoner og ressursene som tilføres. Utviklingen av vitensenterbransjen i Norge risikerer å stagnere dersom den statlige finansieringen ikke styrkes.
Over 500 millioner er investert i norske vitensentre; i bygg, utstillinger og annet publikumstilbud. Næringslivet og private bidragsytere står for halvparten av denne investeringen. Driftskostnadene var 105 mill. i 2010, bare 22 mill. kom fra Vitensenterprogrammets eier, Kunnskapsdepartementet. Øvrig driftsfinansiering kommer fra egen inntjening, kommunale og fylkeskommunale tilskudd og bidrag fra næringsliv. Mye er oppnådd med et relativt beskjedent statlig driftstilskudd.
De private bidragene ytes i tillit til at driften dekkes av det offentlige. Vedvarende utilstrekkelige statlige tilskudd undergraver samarbeidet mellom offentlig og privat finansiering i bransjen. Plattformen som er lagt kan slå sprekker.
Arbeidslivet stiller krav
Arbeidslivet i Norge er preget av kunnskapsbasert virksomhet. I alle typer jobber kreves spesialisert kompetanse i økende grad. Dermed er det like ille å falle utenfor utdanningsløpet som å falle utenfor arbeidslivet. Nei – det gir en dobbel negativ effekt å falle utenfor utdanningsløpet. Først en stigmatiserende opplevelse i ungdomstiden, deretter en sterkt redusert mulighet til inntreden i arbeidslivet.
De senere årene har for få valgt MNT-fagene, og den faglige kvaliteten har vært variabel. Gapet mellom tilbud og etterspørsel øker og truer utviklingen av et konkurransedyktig Norge. Samtidig satser det "nye" Europa offensivt på vitensentre. Nylig åpnet et vitensenter til 1 milliard kroner i Warszawa. – Det er en viktig brikke i nasjonsbyggingen, sa finansministeren i Estland, da han åpnet det nye senteret i Tartu.
Utfordringer i skolen
En rekke av utfordringene i dagens skole kan Vitensentrene bidra til å avhjelpe, slik som:
Ferdigheter i MNT-fag, læringsmål og motivasjonTilpasset opplæring for alle
Frafall, særlig i yrkesfag
De vanskelige overgangene mellom trinnene i utdanningsløpet.Vitensentrene er et supplement til skolen, og skal fremme motivasjon, involvering og engasjement knyttet til MNT-fagene. Dette supplementet skal barn, unge og deres premissgivere møte både i fritiden og gjennom besøk organisert av skolen.
Ved å tilby læring gjennom interaktivitet og involvering viser det seg at mange forstår det faglige bedre og at nysgjerrigheten skjerpes. En alternativ innfallsvinkel til et faglig problem kan hjelpe elevene over barrierer som ellers kunne sperret for videre interesse for fagene.
Vitensenter virker
Vitensentrene er fremdeles en ung bransje, både nasjonalt og internasjonalt. Det foreligger derfor ikke omfattende forskningsmateriale om bruken. En av fem som valgte høyere utdanning innenfor MNT-fagene viste til at de var blitt positivt påvirket av besøk i vitensentre. Undersøkelser i andre land understøtter dette. Ved opptakene i 2010 og 2011 rapporterte Universitetet i Bergen om økt søkning til realfagene, og refererte til VilVite som medvirkende årsak.
I over 1400 svar på spørreundersøkelser på VilVite samstemmer lærere i at bruk av senteret gir positiv læringseffekt.
VilVite vil mer
Vitensentrene i Norge ønsker å forsterke sine tilbud, bedre kvaliteten – og tilby vitensenteropplevelser til enda flere. Dette hemmes av at finansieringen er manglende og uforutsigbar.
Vitensentrene er kommet langt på kort tid i Norge, men utviklingen står nå i fare for å stagnere. Det som er skapt risikerer å forvitre dersom ikke en styrket statlig grunnfinansiering kommer på plass snarest.
Vil Kunnskapsdepartementet?
Vi oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å satse mer på vitensentrene, gripe sjansen og bidra til et enda bedre læringstilbud til flere i MNT fagene. Læring som raskt omdannes til nødvendige byggesteiner i vårt fantastiske byggverk, Kunnskapslandet Norge.
KDs primære oppgave er å ivareta den lovbestemte opplæringen i utdanningsløpet. Læring i vitensenter er ikke lovpålagt, og bør heller ikke bli det, men ved riktig bruk av vitensentrene kan læringseffekten av det som investeres i skolene forsterkes ytterligere – for en ganske rimelig penge.
KOMMENTARER Våre regler