Jordobservasjoner fra satellitt har de siste 30 år blitt et uunnværlig redskap for å overvåke miljø og klima. I dag er ESA (European Space Agency) den globalt ledende romfartsorganisasjonen for jordobservasjoner.
Hvert tredje år arrangerer ESA en konferanse om jordobservasjonssatellitter. Bergen er vertskap for den syvende konferansen, et stort og omfattende arrangement. Forberedelsene har pågått i over to år. Konferansen er det største utstillingsvinduet for ESAs jordobservasjonssatellitter noen gang. Programmet har stor bredde og dekker tema fra ren naturvitenskapelig miljø- og klimaforskning til operasjonelle behov og oppdagelse av ekstremtilstander. Jordskjelvet på Haiti, spredningen av aske fra vulkanutbruddet på Eyafjelljøkulen på Island og oljesølet i Mexico Golfen er eksempler som vil bli presentert.
Overvåking gir nøkkelen
Målinger fra jordobservasjonssatellitter benyttes for å studere og overvåke endringer i jordens miljø- og klimatilstand. Satellittdata brukes også innen værvarsling og andre tjenester som eksempel sjøis- og havvarsling, algeovervåking og til å oppdage oljesøl og lokalisere skip, til luftkvalitetsvarsling, og skogkartlegging. Bidragene fra ESA sine jordobservasjonssatellitter ERS-1, ERS-2 og Envisat fra 1991 og frem til i dag er uvurderlig i så måte. Flere sesjoner vil utdype dette nærmere.
Tverrfaglig overvåking og forskning på jordens koblete sykluser gjøres gjennom bruk av satellittdata sammen med målinger i havet, på bakken og i luften og som så kombineres med modellsystem for videre simulering og varsling.
Sikrer fri datatilgang
Europa er i dag ledende i å bygge opp systemer og drive kjernetjenester for global overvåking for miljø og sikkerhet. Det europeiske jordobservasjonsprogrammet GMES er et felles initiativ mellom EU og ESA. Det skal overvåke hav, land og atmosfære. EU-landene vil gjennom programmet sikre borgere og politiske beslutningstakere fri tilgang på data, informasjon og tjenester.
Å beskytte liv og verdier, samt å håndheve miljø- og sikkerhetspolitikk, er viktige målsettinger. Samordnet bruk av observasjoner og matematiske beregningsmodeller er motoren i slike overvåkings- og varslingssystem, slik som i dagens værvarsling. En egen sesjon vil gi mer detaljert orientering om GMES-programmet. ESAs rolle er her selvsagt å bygge og levere satellittsystemene samt å kvalifisere satellittdataene og gjøre dem tilgjengelig.
Grundige målinger
ESAs vil også presentere sitt nye klimainitiativ. Her skal lange måletidsserier av klimastørrelser settes sammen og gjøres feilfrie, for så å brukes til å studere årsakssammenhenger og virkninger av globale og regionale endringer i havvannstand, temperatur, skydekke, snø- og isdekke.
Dette skal også brukes som referansedata for å utvikle klimamodeller, både til å bestemme kvalitet og til å sette grenseverdier.
Verdensrommets Ferrari
ESAs tre nyeste utforskningssatellitter GOCE, SMOS og Cryosat 2 vil også bli presentert.
Som en verdensrommets Ferrari med en lengde på 5 m og fart på 7 km/s registrerer GOCE satellitten variasjoner i tyngdefeltet 260 km over jordens overflate. Et helt nytt gravitasjonskart for jorden basert på disse målingene vil for første gang bli fremlagt på konferansen. Dette betyr bl.a. sikrere målinger av havstrømmenes vannmengde og varmetransport. Havstrømmene fungerer også som «servitører» av det marine matfatet til fiskebestandene. Den fysiske tilstanden i havet har derfor viktige, men komplekse vekselvirkninger medøkologien i havet.
SMOS-satellitten er den første i sin rekke som kartlegger saltinnholdet på havets overflate, mens Cryosat 2-satellitten vil gi ny og langt sikrere tallfesting av sjøistykkelse og isbrevolum. Målingene fra disse to satellittene vil bli presentert for første gang.
Viktig for Norge
Med internasjonal oppmerksomhet rettet mot nordområdene stiger forventningene til Norges miljø- og klimaovervåking, og til hvordan vi håndhever sikkerhet og suverenitet samt bærekraftig og kunnskapsbasert fiskeriforvaltning. Konferansen er dermed viktig og betimelig sett med norske øyne. Dette understrekes av den store norske deltakelsen fra forskningsmiljøer i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
I tilknytning til konferansen blir det også arrangert et populærvitenskapelig miniseminar i Grieghallen på søndag. Her vil noen av Europas fremtredende jordobservasjonsforskere forelese om hvordan jordobservasjonssatellitter blir brukt for å studere og overvåke jordens mangfoldige sfærer: atmosfæren, hydrosfære (havet, is, snø), biosfæren (vegetasjon, skog, etc.) samt de viktigst prosesser og vekselvirkninger i jordens indre system.
Kommentarer? Vennligst bruk feltet under.
KOMMENTARER Våre regler