Ut å gå på brannvakt,
ut å gå på brannvakt
hver en lørdags kveld
Du tror jeg står og sover
og ikke passer på, min venn
Du tror jeg står og sover,
og ikke passer på
Og nei og nei, min gamle venn
Jeg sover ei, jeg våker
og passer kun på deg.
Strofer fra en gammel sang. Og rundt den spinner noen tanker. Om å gå på brannvakt, om å jobbe i barnevernet, om å ta ansvar og om barn og unge.
Når folk tenker på barnevernet går nok manges tanker til Ragnhild på 15 år som døde i sommer da hun var under omsorg av barnevernet. Flere varsler nå om uholdbare forhold, og flere trekker paralleller mellom barnevern og brannvern. Dette er ikke nytt. Mange har ropt «Det brenner, det brenner, det brenner i barnevernet». Enigheten er stor om at barnevernets situasjon helt klart er blitt forverret de siste årene. Nå må brannen slukkes.
Hva med vår beredskap?
- Det er ikke bare brannfolk som driver med brannslukking. Barn og unge i sårbare livssituasjoner blir kasteballer mellom det statlige og kommunale barnevernet. Slik skal det ikke være i et av verdens rikeste land. Disse barna må kunne stole på at det offentlige tar ansvar, sier Randi Reese, leder av Fellesorganisasjonen (FO). De fleste som arbeider i barnevernet er organisert her. Brannmenn skal slukke branner, og redde liv og bygninger.
Ingen setter spørsmålstegn ved at brannvesenet trenger å være høyt bemannet, i tilfelle det skulle oppstå brann. Vi ønsker alle at brannvesenet skal være i konstant beredskap til å rykke ut. Og selvfølgelig må de ha den fysiske styrken, den tekniske kunnskapen og brannbiler av beste kvalitet for å utføre jobben.
Tilbudene legges ned
I barnevernet står det ikke så bra til. Vi hører om et underbemannet barnevern, om anbud, markedstenkningen. Offentlige og private institusjoner blir lagt ned uten at alternativer blir etablert. Gjennom enkeltsaker i mediene får vi innblikk i utfordringer i livet til tapre barn som er helt avhengige av hjelp fra barnevernet. Ragnhild er et eksempel.
Vi har ikke har rammer til å drive godt barnevern, det vi gjør minner om brannslukking. Vi opplever situasjonen som kritisk både for oss som arbeidstakere, og ikke minst for samfunnets mest utsatte og sårbare gruppe, barnevernsbarna og deres familier! De ansatte ved Ytrebygda barneverntjeneste varslet om uholdbare arbeidsforhold. De skrev brev til kommunens ledelse og sendte det til ministeren. De krevde at bemanningen måtte økes, slik at det blir mulig å gjøre et godt faglig arbeid og videreutvikle fagfeltet i tråd med føringene til barne- likestillings- og inkluderingsministeren.
Mangler brannslukking
- De gir barnevernet en vannpistol til å slukke brannen med. Politiadvokat Harald Bilberg, som har jobbet med Ragnhild-saken, synes barnevernet får urettferdig mye kritikk. Hans oppfatning er at både statlig og kommunalt barnevern gjør en svært god jobb innenfor de rammer de får. Han mener at foreldrene og politikere har hovedskylden når det går galt. Han er ikke alene om å si at politikerne bør se nøye på hva de tildeler av ressurser til barnevernet.
Det er ikke bare brannfolk som driver med brannslukking
I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Da har barnevernet et ansvar for å hjelpe til. Barnevernet har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Det skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Blir barnevernet kjent med slike forhold, har det en lovbestemt plikt til straks å undersøke hvordan barnet har det, og om nødvendig sette i verk tiltak.
41.000 barn trengte hjelp
Landets barnevernskontor får stadig flere meldinger om barn trenger hjelp. Men stadig flere meldinger blir henlagt. Fristen på 10 dager blir ikke holdt.
- Jeg møter mange barnevernsansatte som sier at de ikke har mulighet til å gå grundig nok inn i alle saker. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken frykter at saker som burde vært fulgt opp, blir lagt bort. Statens helsetilsyn, som nylig overtok det overordnede tilsynsansvaret for barnevernet, sier at også de er bekymret over utviklingen. Vi vet samtidig at antall barn som får hjelp fra barnevernet har økt formidabelt de siste 10-15 år. Det har rett nok også vært en vekst i stillinger i barnevernet, men forholdet beskrives som 70 prosent vekst i barn på tiltak, og 35 prosent økning i stillinger.
Prioriterer ikke
Det er ingen uenighet om at det trengs en styrking av det kommunale barnevernet. Regjeringen sier i budsjettet for 2010 at de frie inntektene, en vekst på 4.2 mrd. kroner i 2010, gir rom for å styrke det kommunale barnevernet med 400 nye stillinger. For Hordaland utgjør det ca. 35 stillinger. For Bergen kommune tilsvarer denne overføringen 20 stillinger i den kommunale barneverntjenesten. Det er svært få kommuner som har prioritert å bruke disse ressursene på et underbemannet barnevern.
- I Bergen har ikke en eneste ny stilling blitt opprettet. Det handler om lokale prioriteringer når det kommunale barnevernet ikke styrkes. I realiteten blir det svekket ettersom saksmengden stiger.I snitt er flere barn i Bergen involvert i barnevernet enn i Trondheim, Oslo og Stavanger. Kommunen vil likevel ikke prioritere oss. Det sier Åse Grahl-Madsen, FO-konserntillitsvalgt i Bergen kommune.
Begynn med økt bemanning
FO mener at økt bemanning er en god begynnelse for å vise at en ønsker å styrke tilbud og tjenester til de mest utsatte barna i vårt samfunn. Vi har ikke råd til å la være, fordi deres barndom er nå og vi vet så alt for vel hvordan utviklingen kan gå dersom ikke nødvendig hjelp og støtte settes inn til rett tid. Vi krever nå at regjeringen må øremerke nye stillinger til barnevernet i statsbudsjettet for 2011. Samtidig må det settes en norm for hvor mange ansatte det skal være i forhold til oppgavene.
Jeg tenker tilbake til den gang jeg jobbet i barnevernet. Det var et år ansatte fikk en pose «nonstop» i posthyllene våre. Jeg mener å huske at arbeidsgiver ville signalisere at de så oss, og satte pris på jobben vi gjorde. Flere enn jeg kastet den i bosset.
Mer enn vannpistoler
Som jeg har vist er det ikke bare FO som har ropt «Det brenner, det brenner i barnevernet». Enigheten er stor om at barnevernets situasjon helt klart er blitt forverret de siste årene. Nå må brannen slukkes. Ansatte i barnevernet trenger mer enn vannpistoler, skal denne «brannen» slukkes. Øremerkede midler til minst 400 stillinger i det kommunale barnevernet neste år og flere, konkrete, tiltak som reelt styrker barnevernet - både lokalt forankrede tiltak og institusjonstilbud vil være en nødvendig begynnelse.
KOMMER TIL KORT: I Bergen blir barnevernet i realiteten svekket ettersom saksmengden stiger. Bildet er fra filmen «Vegas». FOTO: FILMWEB
Hvordan kan barnevernet bli bedre? Si din mening i kommentarfeltet under!
KOMMENTARER Våre regler