Vi bygger mest mulig skånsomt

Like oppsiktsvekkende er det at avisen på lederplass nylig hevdet at Bergen godt kan klare seg uten strøm noen timer bare man slipper å bygge ledningen gjennom Hardanger. Avisen har også skapt et inntrykk av at konsesjonsmyndigheten ikke er åpen for innspill og innsigelser og at vi dermed kan stå i fare for å blokkere for alternativ kunnskap. Ingenting er mer galt enn det.

Den heftige debatten som for tiden pågår om de nye foreslåtte kraftledningene på Vestlandet reiser spørsmålet om det moderne samfunnets krav til sikker strømforsyning. Den handler også om myndighetenes rolle og ansvar.

Jeg vil i dette innlegget legge frem en del fakta om forsyningssikkerheten og vårt syn på dette. Jeg vil også peke på noen sentrale utfordringer vi står overfor de nærmeste årene. Det handler også om påvirkning og medienes rolle.

Les også

EU-krav kan presse fram kraftlinje

Samfunnet stopper opp
Kraftforsyningen er kanskje den mest kritiske infrastrukturen vi har i samfunnet, ikke minst fordi den er så avgjørende for andre viktige tjenester som telefoni, data, vannforsyning, samferdsel og næringsvirksomhet, i tillegg til å skaffe lys og varme i skoler, sykehjem og boliger. Vi har erfaring for at samfunnet stopper opp dersom strømmen blir borte.

I Sverige ble store områder mørklagt over lang tid etter stormene Gudrun og Per for noen år siden. Også i Norge har lokalsamfunn vært uten strøm - helt eller delvis over flere dager. Her til lands er strømbruddet på Oslo S sent på høsten 2007, vinterproblemene i Agder, Drammen før jul i fjor og Lofoten i romjulen andre eksempler som minner oss om hvor avhengige vi er blitt av stabil strømforsyning.

NVEs avbruddsstatistikk viser at leveringssikkerheten for strøm i Norge generelt er god. Faren for tørrårssituasjoner med rasjonering er også blitt mindre fordi det stadig bygges ut ny kraftproduksjon samtidig som vi har fått flere forbindelser til utlandet.

Det betyr ikke at vi ikke har utfordringer foran oss.

Blinkende varsellamper
Selv om vi har nok tilgjengelig kraft i landet sett under ett, har vi regionale svakheter i overføringsnettet som gjør at det periodevis kan oppstå problemer med å frakte nok strøm inn i enkelte områder av landet - for eksempel når det er kaldt og behovet for strøm er større enn vanlig.

Varsellampene har lenge blinket i Midt-Norge. Området kan ikke dekke opp forbruket gjennom egen produksjon. Fordi overføringskapasiteten i kraftnettet inn til regionen også er begrenset, kan en kombinasjon av lite nedbør og høyt forbruk føre til energiknapphet.

Statnett har derfor som en midlertidig løsning investert i to mobile gasskraftverk for å ha en reserve dersom det skulle oppstå en svært anstrengt kraftsituasjon. Reservekraftverkene er meget dyre og kunne ha vært unngått dersom økt overføringskapasitet til området hadde vært på plass tidligere.

Liten sikkerhetsmargin
Bergensområdet er et annet eksempel. NVE mener at kraftforsyningen inn til området ikke har tilstrekkelig sikkerhetsmargin, og det er bakgrunnen for at vi har gitt konsesjon til Sima- Samnanger-ledningen gjennom Hardanger.

Selv om forbruksutviklingen i området er noe usikker, viser statistikken at behovet for strøm i perioder med høyt forbruk har økt kraftig de siste årene, jf. rekordforbruket i de kalde dagene i januar i år.

Avisoppslag om krise
Bergensområdet har i dag to ledninger som forbinder et viktig forbrukssenter med resten av kraftsystemet. Dersom den ene ledningen skulle falle ut, har ikke den andre ledningen tilstrekkelig kapasitet til å forsyne området i de timene av året da belastningen er spesielt høy.

I 2004 var 140. 000 kunder uten strøm i opptil to timer i Hordaland og Bergen. Ved slike omfattende strømbrudd blir det typisk store avisoppslag om kaos og krise. Jeg tar det som et tydelig uttrykk for samfunnets forventninger til sikker forsyning, og at toleransen for strømbortfall er lav.

Det er ikke tvil om at et langvarig avbrudd i hovedforsyningen til Bergen vil ha store økonomiske konsekvenser og medføre fare for liv og helse. Derfor mener vi det er viktig å være i forkant av utviklingen. Erfaringen med å utvikle kraftsystemet viser at det tar 6-8 år fra en ny forbindelse planlegges til den er satt i drift.

Begrenset overføringsnett
Også dagens overføringsnett til Sør-Rogaland og Stavanger-området er ifølge Statnett begrenset. De påpeker i sin nettutviklingsplan at nettet inn til området i perioder drives med for lav sikkerhetsmargin.

Gjennom de siste 15 årene er dagens strømnett blitt stadig bedre utnyttet. Muligheten for ytterligere utnyttelse er i all hovedsak ikke til stede. Ved planleggingen av neste generasjons sentralnett er det nødvendig å ha et perspektiv på flere tiår. Forbruksutviklingen er usikker, men det viktig å legge til rette for ny næringsutvikling og muligheten for ta imot mer fornybar kraftproduksjon. Samtidig må forsyningssikkerheten bedres i utsatte områder.

Store deler av Vestlandet har i dag ikke lenger kapasitet i nettet til å ta imot ny fornybar kraftproduksjon. Dette området har stort potensial for utbygging av fornybar kraft. NVE har mange søknader om småkraft og vindkraft som ligger på vent inntil infrastrukturen er på plass.

Les også

DNS-sjefen i politisk reklame

Innspill blir seriøst vurdert
Å bygge ut vindkraft og småkraft vil være et viktig bidrag både til å nå klimapolitiske mål som er vedtatt av Stortinget samtidig som det styrker næringsgrunnlag og bosetting i landsdelen.

Til grunn for NVEs konsesjonsbehandling ligger omfattende kunnskapsinnhenting og utredninger om alle forhold som gjelder utbyggingen.

Vi kjører åpne prosesser med folkemøter og høringer, og alle innspill blir seriøst vurdert. Derfor er det viktig at berørte interesser gir sine innspill til NVE. Til slutt veier vi alle hensynene opp mot hverandre før vi trekker en endelig konklusjon.

Vi legger spesielt vekt på at alle våre begrunnelser er åpne og tilgjengelig for alle. Vi minner også om at alle våre beslutninger kan påklages til politisk behandling i departementet.

Hva mener du om kraftledning gjennom Hardanger? Diskuter her.