Ufarlig stråling

Vi hører på Dagsrevyen, og leser i riksavisene 9. juni at elektromagnetisk stråling fra trådløse nettverk og mobilmaster, mikrobølgestråling, likevel er ufarlig. Statens strålevern og Post- og teletilsynet gjennomførte en målekampanje i våre største byer. Som forventet kunne de forsikre at resultatene ligger langt under grenseverdiene. Det er flere grunner til at disse forsikringene ikke er betryggende.

Ikke betryggende

Én grunn er at grenseverdiene det snakkes om ble laget i 1998 av en lukket gruppe forskere, i en privat stiftelse (ICNIRP) med nært samarbeid med teleindustrien.

En annen grunn er at disse grenseverdiene har sin opprinnelse i forsøk basert på bare seks minutters bestråling av et simulert menneske – det vil si en væskefylt plastbeholder. (Tenk da på barn som surfer og snakker i mobilen og sitter på trådløs PC i flere timer hver dag). Grensene er utelukkende satt for å beskytte kroppen mot akutt oppvarming fra stråling. De er basert på det såkalte "termiske paradigmet", et utdatert syn hvor man antok at mikrobølgestråling som ikke var sterk nok til å varme opp kroppen din ikke påvirker den.

Denne antakelsen har vist seg å være feil. Stråling påvirker kroppens biologi ved verdier langt under gjeldende grenser, og kroppsvev kan skades lenge før man begynner å koke celler. Grenseverdiene skulle med andre ord vært mye lavere enn de er, og er tilnærmet meningsløse som referansepunkt for hva som er trygt.

Står på sitt

Statens strålevern forsvarer innbitt noen av de høyeste grenseverdiene i verden. Verdiene beskytter tele- og forsvarsindustrien, men ikke mennesker. Mens mange hjernekirurger, leger og forskere har uttrykt bekymring over langtidsvirkningene, står Strålevernet på sitt: "En samlet vurdering av nåværende forskning på området gir ikke holdepunkter for at mikrobølgestråling er skadelig". 

Strålevernet vil helst vente til skaden er ubestridelig før de forholder seg til problemet, noe som ikke er unikt. Historisk er dette samme type standpunkt som har trenert regulering av bortimot hver eneste dokumenterte miljø- og helsesak siden 1896 – inkludert radioaktiv stråling og røntgenstråling. "Føre var"- prinsippet ble innført nettopp på grunn av denne tendensen til å ignorere faresignaler når økonomiske interesser er involvert.* 

Sakte fremskritt

Strålevernets nåværende holdning er riktignok et slags fremskritt i forhold til for tre år siden, da refrenget var: "Det finnes INGEN forskning som viser sammenheng mellom mobilstråling og helseskade".

Dette var ikke sant. Derfor svarte Norges Miljøvernforbund – EMF (nå Folkets Strålevern, www.stralevern.no) med en konferanse i Stavanger hvor et tyvetall erfarne forskere fra åtte land presenterte sine resultater (www.emf2009.no).

Passiv røyking

Helsesjefen i Stavanger, Egil Bjørløw, svarte den gang med å boikotte konferansen og nektet i tillegg alle kommunalt ansatte å delta. Helsesjefen hevdet, i likhet med Statens strålevern, at konferansen var "for ensidig" fordi det bare ble presentert forskere med resultater som indikerte helseskade.

Paradokset var at det var nettopp dette de hadde etterlyst – de sa jo det ikke fantes forskning som viste helseskade! Helsesjefen har for øvrig senere markert seg i et korstog mot passiv røyking utendørs. Dette er ironisk – både fordi det finnes langt mindre dokumentasjon for at passiv røyking utendørs er skadelig enn at stråling er det – òg fordi tobakkssaken har åpenbare paralleller til strålesaken, hvorav én er spørsmålet om passiv bestråling fra mobilmaster.  

Solen uten lobby

Legg samtidig merke til at det er uproblematisk for Strålevernet å advare mot laserstråling eller UV-stråling fordi det er en umiddelbar sammenheng mellom årsak og virkning (solen blir du brent av, laser blir du blind av). Samtidig er sammenhengen mellom hudkreft og UV-stråling vel så varierende som forskningen på mobilstråling – uten at Strålevernet nekter å være føre-var av den grunn. Solen har som kjent ingen lobbyorganisasjon.

Strålevernet sier gjerne på den ene siden: "Mobilstråling er jo så svak!", men ønsker å forby laserpekere til tross for at disse stråler med uhyre lav effekt. En vanlig laserpeker har en effekt på mindre enn én tusendels watt (1 mW). Dette er en effekt som er mange tusen ganger lavere enn en mobiltelefon. Det er altså ingen selvfølge at svak stråling (målt i Watt) er ufarlig, man må se på helheten.

Trumfkortet

Strålevernet har som nevnt endret sitt offisielle standpunkt i senere tid – det finnes visst en del forskning som indikerer helseskade likevel. Men dette hjelper lite, for da blir argumentet i stedet at denne forskningen ikke er kommet i tilstrekkelig kvantum, eller den er gjennomført av forskere som Strålevernet ikke stoler på.

 Lite oppmerksomhet blir rettet mot forskere som jobber for mobilindustrien, eller at Strålevernets største "trumfkort" (Interphonestudien, 2004) ble holdt skjult for allmennheten i seks år før den ble frigitt på grunn av "intern uenighet om forskningsresultatene".

At denne studien i tillegg er å anse som utdatert ettersom mobilrevolusjonen ikke kom skikkelig i gang før studien var ferdig blir ikke nevnt.

Propaganda?

I stedet for å ta saken på alvor har gjennomført en større kampanje for å "berolige beslutningstakere". De hevdet i den anledning med et sukk at det var rogalendingene som dessverre var mest (unødig) bekymret fordi de var blitt utsatt for propaganda fra Miljøvernforbundet og media. Rogalendingene var altså ifølge Strålevernet mer bekymret for stråling enn andre folk – som om dette var negativt. Kan det tenkes at rogalendingene var de mest informerte? 

Cowboyfakter

Strålevernet hevder de maner til en føre var-holdning. De skriver på sine nettsider: "All stråling bør holdes så lav som praktisk mulig".

Samtidig utbygges trådløs teknologi i Norge i et cowboytempo som mangler sidestykke i historien – uten antydning til regulering.

Trådløst over alt

3G, 4G, WiFi, Wimax, Tetra – alt skal rulles ut – helst i forgårs. Busser, fly, tog, ferger, torg, parker, klasserom og barnehager MÅ ha trådløs dekning. Høye og lave bygg i alle byer er tapetsert med mobilmaster. Familier klager over søvnløshet og diffuse symptomer. WHO klassifiserte nylig mobiltelefoner som mulig kreftfremkallende. Strålevernets seksjonssjef, Merete Hanevik, var overrasket, men slo fast samme dag: "Vårt syn er uendret".

Hva er egentlig funksjonen til Statens strålevern?

(ref. EEA, Late lessons from early warnings: the precautionary principle 1896-2000, www.eea.europa.eu)

Synspunkter? Si din mening her.