Da dørene stengte i utstillingslokalene på Rideskolen i det enorme Hradcany-palasset som kneiser over Praha, hadde 73.000 mennesker besøkt utstillingen. Det var også den desidert mest besøkte utstillingen i Praha i 2009.
Siste ukene var det lange køer – og lang ventetid – for å komme inn i lokalene. Selv brukte jeg over halvannen time i vinterkulden for å komme inn.
Så utrolig som det kan høres, var dette den første, store utstillingen av Čapeks mangslungne verk i hjemlandet, siden han døde i konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, bare noen få dager før krigens slutt. Over 1000 arbeider var utstilt, svært mange av dem aldri tidligere vist offentlig i Tsjekkia.
Var Karels medforfatter
Heller ikke i Skandinavia – i Norge aller minst – er Josef Čapek noe velkjent navn. I Sentral- og Sør-Europa er han derimot en gjenganger på de fleste museum for moderne kunst. I den grad han er kjent her i landet, er det som oppfinner av ordet «robot», sammen med broren og forfatteren Karel Čapek, som for første gang brukte det i et av de mange dramaene han skrev sammen med Josef; «Rossums Universal Robots», i 1921, hvor ordet for første gang dukket opp. (På tsjekkisk betyr ordet noe sånt som slavearbeider).
Multikunstner
I hjemlandet var han lenge mest kjent som barnebokforfatter, poet, aviskarikaturtegner og bokdesigner som revolusjonerte måten å tenke bokomslag på. Čapeks idé var at bokomslaget ikke skulle være dekor, men reflektere bokens innhold som en kunstnerisk salgsplakat.
Med den store, retrospektive utstillingen i vinter, er det få som trenger å tvile på at han også er en av Europas største, moderne billedkunstnere gjennom tidene. I det tsjekkiske kunstmarkedet, har han flere ganger satt salgsrekorder for enkeltverker på 2000-tallet. Av tsjekkiske kunstnere er det bare Frantisek Kupka som er blitt omsatt til høyere priser. For eksempel ble to av bildene hans; «Girl in the Pink Dress» og «Foot Bath», solgt for over en million dollar hver på hjemmemarkedet, noe som er uvanlig høyt i et land der prisene på kunst ikke akkurat er i den øverste verdensklassen.
Josef Čapek var en av de første tilhengerne av kubismen utenom Frankrike. Etter seks års kunstutdanning i Praha, dro han i 1910 til Paris sammen med sin bror, hvor begge ble venner med den toneangivende forfatteren og kunstteoretikeren Guillaume Apollinaire, som også broren Karel har oversatt en rekke bøker av.
Påvirket av Munch
I 1911 var Josef Čapek en av grunnleggerne av «Avant Garde Artists» hjemme i Praha. Målet deres var å lage en sammensmeltning av kubisme og ekspresjonisme. Senere utviklet han denne stilen mer i retning av primitivisme, der symbol fra folkekulturen i Böhmen skinner gjennom. Mye tyder på at Čapek også var en av de mange tsjekkiske kunstnere som fikk med seg Edvard Munchs store utstilling i Praha i 1905, noe som har satt varige spor, spesielt i landskapsmaleriene
Hvorvidt Čapek personlig møtte Munch vites ikke, men Munch selv omtalte senere oppholdet i Praha som svært givende, spesielt fordi han her møtte mange vennlige og interesserte kunstnere som brydde seg om bildene hans. Han solgte for øvrig to sentrale bilder her, til skulptøren Stanislav Sucharta. Et av dem ble gitt til Tsjekkias Nasjonalgalleri i 1929 og henger i dag på Det Moderne Museet; «Dans på stranden», fra 1900–02. Det andre kom bort under annen verdenskrig.
Tsjekkisk kubisme
Čapek regnes som en av de viktigste frontfigurene innenfor den spesielle retningen «tsjekkisk kubisme», der sosialt ansvar var en viktig bærebjelke. Gjennom kunstnergruppen «The Stubborns» («De hardnakkede»), markerte han også tidlig sosial samvittighet og motstand mot den fremvoksende nazismen. Som avistegner viste han seg tidlig som en systemkritiker av nazismen. Følgelig ble han en av de første tsjekkiske kunstnere som ble sendt i konsentrasjonsleir da Tsjekkoslovakia ble overtatt av nazistene i 1939.
Noen små kulltegninger fra tiden i konsentrasjonsleiren er også med på utstillingen. Boken «Poems from a concentration camp» ble utgitt posthumt i 1946. Fra konsentrasjonsleiren fikk han også sin kone til å ødelegge store deler av bildene han hadde laget, fordi han selv mente de ikke holdt faglige mål. Ett av disse bildene som ble skåret i stykker, er rekonstruert og med på utstillingen.
Bannlyst
Ellers ble store deler av arbeidene hans konfiskert av nazistene som «entartet kunst» og spredd for alle vinder. Selv døde han i Bergen-Belsen bare noen dager før krigens slutt. Ironisk nok skulle han oppleve det samme med kunsten sin, da kommunistene kom til makten etter krigen, og bare sosialrealistisk kunst var spiselig. Det som fantes tilgjengelig for de nye makthaverne ble likevel tatt vare på av myndighetene, og skulle først bli hentet frem igjen fra magasinene etter revolusjonen i 1989.
Sånn sett er historien til det før nevnte bildet «Girl in Pink» typisk for skjebnen til mange av Čapeks bilder: Bildet ble malt i 1916 og kjøpt av en av daværende Tsjekkoslovakias største kunstsamlere, Josef Brovicka, hjemme i Čapeks atelier på 30-tallet. I 1959 ble bildet konfiskert av det hemmelige statspolitiet og plassert i nesten 40 år i det tsjekkiske Nasjonalgalleriet. Først i 1992 ble bildet returnert til bildets rettsmessige eier; Josef Borovicka.
Da bildet dukket opp på auksjonen til Galerie Art Praha i 2007 og oppnådde den til da høyeste pris for noen av Čapeks bilder, hadde eieren av galleriet, Vladimir Neubert, denne forklaring på populariteten:
«Det finnes bare få kubistiske bilder av Čapek igjen. Bildet tilhører en syklus på fire rosa malerier og alle de andre er i Nasjonalgalleriets eie. Dette er det eneste bildet fra hans kubistiske periode som er tilgjengelig på det private markedet. Det er også unikt fordi det knytter den kubistiske formen til den lyriske og følsomme måten han malte på med sine vakre farger.»
Den svarte madonnaens hus
At det er få malerier av Čapek på det åpne marked, kan Neubert sikkert ha rett i. Men den store retrospektive utstillingen viser også at svært mange av maleriene er hentet inn fra private samlinger og private gallerier. I museet for tsjekkisk kubisme; «House of the Black Madonna», i sentrum av Praha, henger bare en håndfull. Det samme gjør det i Europas største museum for moderne kunst; Museum of Modern Art i Praha. Men her henger også et av bildene som regnes som et av Čapeks hovedverk, som i sin tid bar tittelen «The Negro King» fra 1920. I god revisjonistisk, politisk korrekt ånd, er det i dag omdøpt til «The blackskinned King». Men bildet er ikke blitt dårligere av den grunn.
Den store retrospektive utstillingen på Hradcany, skal nå gå videre til the East Bohemian Gallery of Fine Arts i Pardubice, hvor den vises fra 3. mars til 30. mai. Til utstillingen er det utgitt en omfattende, påkostet bokkatalog, med de fleste av bildene som er utstilt. Katalogen er utgitt både på tsjekkisk og engelsk.
KOMMENTARER Våre regler