Tre av fem elever har jukset

Våren 2010 deltok vi, tre elever fra Langhaugen VGS, på forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen. Vi vant konkurransen med forskningsprosjektet "De usynlige", som tar for seg holdninger og bruk av ulovlige hjelpemidler på prøver (juks) i den videregående skolen.

Vår intensjon med prosjektet var ikke bare å undersøke om juksing forekommer, men også å få en bedre forståelse for hvorfor folk velger å jukse.

Mange har jukset
Problemstillingen vi gikk ut ifra var: ”I hvor stort omfang benytter allmennelever på Langhaugen videregående skole ulovlige hjelpemidler på prøver, og hvilke holdninger har lærere og elever til fenomenet juksing?”. I løpet av forskningsperioden benyttet vi både kvantitativ- og kvalitativ metode, i form av spørreundersøkelser og intervjuer av lærere og elever.

Undersøkelsene viser at tre av fem elever har jukset i større eller mindre grad, til tross for at det gis utrykk for at det er liten sosial aksept ovenfor juksing. Resultatene viser også at lærerne i stor grad undervurderer det faktiske omfanget av juksing.

Har ikke dårlig samvittighet
I forbindelse med holdninger undersøkte vi blant annet forhold som prestasjonspress, dårlig samvittighet og fellesskapsmentalitet. Vi fant at store deler av respondentene peker på at prestasjonspress er en vesentlig faktor til juks, hvor blant annet 2 av 5 elever gjenkjenner seg i utsagnet "jeg jukser fordi presset blir for stort".

Undersøkelsene våre viser også at over halvparten av elevene ikke får dårlig samvittighet ved juks. Et annet urovekkende resultat er hvordan elevenes moral forverrer seg i løpet av videregående. Dette vises blant annet ved at VG1-elever både jukser mindre, og får dårligere samvittighet enn det elevene i VG3 gjør. Kjønnsmessig viser det seg at jenter jukser i større grad enn gutter.

Vanskelig å innrømme
Det er viktig å presisere at det nok finnes et visst selvbedrag i svarene. Juksing vil for mange være et nærgående tema, hvor man gjerne føler seg utilpass med å innrømme for seg selv hvor mye man egentlig jukser. Muligens sitter det flere juksere der ute som i selvbedrag har nektet for egen juksing.

Holbergprosjektet handler ikke bare om å finne tendenser og fenomener i samfunnet, men også å kunne forklare dem. I forhold til uoverensstemmelsen mellom forekomst og sosial holdning ovenfor juksing, har vi derfor utarbeidet vår egen forklaringsteori.

Over halvparten av elevene får ikke 
dårlig samvittighet 
ved juks
Norge har utviklet seg til et konkurransesamfunn hvor stor sosial mobilitet har opphevet de klassiske forventningene. I motsetning til tidligere, har nå "alle" mulighet til å enten øke eller senke sin sosiale status i samfunnet i større grad enn tidligere. På denne måten blir skolen et av samfunnets første sjekkpunkt for å plassere elever på den kulturelle og sosiale rangstigen.

Glasurgenerasjonens arbeidsvaner
Det hevdes at "glasurgenerasjonen" har dårlige arbeidsvaner, noe som kan tenkes å være et resultat av velstandsnivået og godene dagens ungdom har. Det er naturlig at dersom deler av ”glasurgenerasjonen” har dårlige arbeidsvaner, vil dette føre til mangelfulle resultater.

Det som også kjennetegner "glasurgenerasjonen", er at de på bakgrunn av oppvekst føler de alltid har krav på positiv bekreftelse. Vår teori er at mange jukser for å oppnå sine "rettmessige karakterer" og "rettmessige bekreftelse", og derfor ikke føler like stor skyld etter juksing.

Foreldregenerasjonen setter standard
I løpet av forskningsprosessen og våre resultater har vi fått et inntrykk av at jukserne kan deles inn i to underkategorier:

For det første er det dem som jukser som følge av for høye forventninger til seg selv. Innenfor denne kategorien ser man at forventningene ikke stemmer overens med det faktiske kompetansenivået.

I dagens samfunn søker mange ungdommer etter å høyne eller beholde sin sosiale posisjon i forhold til foreldregenerasjonen. For elever med forventninger som overskrider kompetansenivå, vil vår teori anta at disse i større grad velger å jukse seg til bedre karakterer.

Krever mindre arbeid
I den andre kategorien av juksere, vil vi plassere elevene som jukser på bakgrunn av latskap og manglende interesse. Her velger man "den enkle løsningen", for å slippe å bruke unødvendig mye tid og energi på skolerelatert arbeid.

Elevene i denne kategorien er umotivert når det kommer til skolearbeid, men føler likevel et visst sosialt press for å oppnå gode karakterer. For dem som da ønsker gode karakterer ved minst mulig arbeid, vil da juks kunne være en løsning.

Jentene må være flinke
Som nevnt over varierer omfanget av juks betydelig mellom kjønnene. Det er interessant at jenter på den ene siden jukser mer, men på den andre siden både får dårligere samvittighet og gir uttrykk for at det er lavere sosial aksept for juks. Resultatene viser også at jentenes juksing i større grad kan kobles opp til prestasjonspress. Vi har valgt å knytte dette til ”flink pike-syndromet”, som sier at kvinner tradisjonelt er lært opp til at deres verdi avhenger av deres prestasjoner.

Vår teori er at jenter på grunn av slike rolleforventninger i større grad enn gutter har uoverkommelige forventninger til egne skolepresentasjoner. Forventningene kan da i enkelte tilfeller innfris ved bruk av ulovlige hjelpemidler.

Det finnes en "juksekultur"
Det finnes mange som lenge har hevdet at juksing er et utbredt problem i de videregående skoler, de færreste har derimot konkrete undersøkelser å bygge sine synspunkter på. Det blir derfor vanskelig for oss å konkludere om det finnes en endring av omfang eller holdninger til juks.

Våre resultater viser uansett at tallene er skremmende høye, noe som kan tyde på at det muligens finnes en "juksekultur" i den norske skolen. Skal man redusere problemet blir det nødvendig å sette i gang konkrete og realistiske tiltak.

Røk ut de usynlige synderne
Vi mener at både etisk oppfølging, den praktiske gjennomføring av prøver og kontroll av digitaliserte hjelpemidler må samkjøres for å få færre usynlige klassesynderne. Noe av det viktigste blir likevel å rette et skarpere søkelys mot problemet, noe vi blant annet håper dette innlegget kan bidra med.

Dersom du ønsker å lese hele oppgaven, finner du den som en pdf-fil her her.

Synspunkter? Si din mening her.