James Hansens karakteristikker var sterkere enn noen norsk klimaforsker eller organisasjon som arbeider for å dempe den globale oppvarmingen har kommet med. Det er all grunn til å ta lærdom av Hansen, for hans autoritet som klimaforsker er usedvanlig sterk.
Dersom noen vil vite hva verdens klimaforskere er enige om ti år fra nå, les Hansen, blir det sagt. Politikere, byråkrater, forskere og klimaforkjempere må lese hans bok «Storms of my Grandchildren»
, der han gjør grundig greie for katastrofene vi er i ferd med å påføre vår klode og våre etterkommere. (Se min oversettelse av vitale deler, besteforeldre.framtiden.no).
Vi må la olje og gass ligge
Verdens forsøk på klimakutt, etter modell av Kyotoavtalen, vil ifølge Hansen i beste fall bare utsette bruken av fossilt drivstoff. Spørsmålet er hvor mye drivstoff vi vil bruke til sammen over tid, for noe av utslippene blir værende i atmosfæren i hundrevis og tusenvis av år.
Den store oppgaven er å skape samfunn uten bruk av fossilt drivstoff. Da må store deler av reservene av fossilt drivstoff bli værende igjen i jorda.
Klimaskurken Norge
Spesielt gjelder dette ukonvensjonelle kilder som tjæresand og skiferolje. Disse ubrukte kildene er trolig større enn gjenværende konvensjonelle kilder, og oljeselskapene vil gjerne utnytte dem. Hansen vektlegger at klimakampen ikke kan vinnes uten at ukonvensjonelle kilder forblir urørte. Statoils prosjekt med tjæresand i Canada må stoppes.
Hansen skrev brev til statsminister Jens Stoltenberg om dette og forklarte at med Statoils virksomhet blir Norge en av de store klimaskurkene i verden. Svaret om at regjeringen ikke blander seg inn i private selskapers virksomhet, karakteriserte Hansen som tåpelig.
Avgift på olje- og gass-salg
Vi bruker fossilt drivstoff fordi det som regel er den billigste formen for energi. Hansen hevder at dette bare er tilfelle fordi oljeselskapene ikke trenger å betale for ødeleggelsene de påfører andre. Bruk av fossilt drivstoff er skadelig for folks helse, lokalt miljø og ikke minst: det globale klimaet. På samme måte som British Petroleum må betale for skadene av oljeutslippene i Mexicogolfen, må oljeselskaper og kullindustrien betale for klimakatastrofene bruk av fossilt drivstoff vil påføre fremtidige generasjoner.
Betalingen kan skje ved å sette en tilstrekkelig høy avgift på salg av fossilt drivstoff, en avgift som må innhentes ved kilden. Den som for eksempel selger olje fra Nordsjøen, må betale avgift til de rette myndigheter. Denne avgiften må økes over tid, tilstrekkelig til at det vil lønne seg å utvikle alternativ energi.
Utilstrekkelig kvotehandel
Oljeselskapene og kullindustrien, som i prinsippet vil utvinne så mye som mulig, setter seg selvsagt imot dette. De vil heller ha handel med klimakvoter, et system som de kan tjene på, men som ikke tjener klimaet.
Kvotehandel er avgjort av interesse for Norge med vår petroleumsvirksomhet. Men skal vi raskt bevege oss mot en verden uten fossilt drivstoff, må vi i stedet sette tilstrekkelig høy pris på karbon. Pengene som staten tar inn, foreslår Hansen deles ut til landets innbyggere med lik del til alle. En kan også tenke seg at de blir brukt for å utvikle alternativ energi.
Statoil må stilles for retten
Den norske regjering er i dag ikke særlig interessert i å skape et samfunn uten bruk av fossilt drivstoff. I stedet er de opptatt av å grønnvaske politikken, slik at det høres ut som om de er ledende i verden og har situasjonen under kontroll. Slik ignorerer norske politikere konsekvensene av å brenne fossilt drivstoff. De later som om de kompenserer for dette ved å beskytte skog i tropene; et rent hykleri, sier Hansen.
Hansen har større tillit til domstolene enn til utøvende myndigheter. Olje- og kullselskapene forleder folk med vilje. De gir penger til folk som villeder, slik tobakksselskapene ga penger til leger som påsto at det ikke er sammenheng mellom røyking og helse. Han anbefaler å føre slike selskaper for retten, for forbrytelser mot menneskeheten. I Norge gjelder det i første omgang å få stoppet Statoils virksomhet med tjæresand i Canada. Til nå har vi bare sett spredte protester. Stemmene må bli sterkere, det gjelder livet til kommende slekter.
Arktis må fredes
Skal klimakampen vinnes, må også potensielle nye konvensjonelle reserver ligge i fred. I tillegg må store mengder kjente reserver ikke benyttes, spesielt gjelder dette kull.
Oljeselskapene har startet å lete etter petroleum i Arktis, og ønsker å utvide denne aktiviteten ettersom utstrekningen av sjøis avtar om sommeren. Men skal vi unngå klimakatastrofer, må reservene i Arktis forbi urørte. Norske politikere lar seg begeistre av utsikter til et nytt «oljeeventyr» i Barentshavet. I stedet burde de se det som en stor oppgave å arbeide for fredning og stopp i all lete- og utvinningsaktivitet i dette området. Det er viktig å stoppe mulighetene for at strendene i Lofoten og Vesterålen blir tilgriset av oljesøl, men langt viktigere å få fredet hele Arktis for petroleumsvirksomhet.
Vil vi lære av Hansen?
Det er nok av oppgaver i klimakampen. Det er spesielt viktig å ha med norske forskningsinstitusjoner. Våre klimaforskere har faglig respekt for Hansen, men er preget av tanker om klimakutt i tråd med FNs bestrebelser. Slik er de i stor grad premissleverandører for en ubehjelpelig norsk klimapolitikk. De må ta seg tid til å studere Hansen og eventuelt imøtegå ham på faglig grunnlag. Det gjelder å få FNs klimapolitikk på rett spor.
Håpet for norsk klimakamp er at våre politikere lytter til Hansen og begynner å innse hva slags problem vi overgir til våre etterkommere.
Et moralsk spørsmål
I stedet for kortsiktige brødpolitikere trenger vi statsmenn og kvinner som forstår at det dreier seg om et moralsk spørsmål om framtiden for unge mennesker. Med en slik innstilling vil Stoltenberg straks stoppe Statoil i Canada, utenriksminister Jonas Gahr Støre vil arbeide for at potensielle petroleumsressurser i Arktis blir fredet og miljøvernminister Erik Solheim bruke all sin energi på å omdanne hele statsadministrasjonen for det ene store mål: å redde planeten for våre barnebarn.
Er du i det James Hansen sier? Si din mening i kommentarfeltet:
KOMMENTARER Våre regler