Strømkundene får svi for børsfesten

Halvparten av regninga gikk til svenske forbrukere. Ekstraregninga til strømkundene i Midt- og Nord-Norge ble på nærmere en halv milliard norske kroner. Det går fram av en rapport fra Econ Pöyry på oppdrag for Villaägarna i Sverige.

Etter det har de svenske kjernekrafteierne Vattenfall (eid av den svenske stat), finske Fortum (børsnotert i Helsingfors) og tyske E. ON Energi (børsnotert i Frankfurt) gjentatt suksessoppskriften og hentet ut nye milliardgevinster på rekordpriser i enkelttimer 7. januar og 22. februar. I Oslo lå spotprisen noen timer sist mandag dobbelt så høyt som i Italia, det tradisjonelt dyreste strømlandet i Europa.

Statnett var passiv
Dersom de to siste kuppene har vært like lønnsomme som det første i desember, betyr det at strømkundene i Norden har fått en ekstraregning på over 7 milliarder så langt denne vinteren.

Det plutselige omslaget til vinterkulde i midten av uke 51 fikk strømprisene til å sprette til himmels med 14.58 øre pr. kilowattime, som er rekordpris, i Sverige, Midt-Norge og Nord-Norge i de to timene mellom kl. 16–18 den 17. desember. Statnett er ansvarlig for driften av det norske kraftsystemet. Hvorfor forhindret ikke Statnett at disse ekstremprisene rammet norske forbrukere?

Bør forutse vannmangel
Hvorfor har ikke Statnett sett at vi ville få mangel på vann i magasinene? Vannkraften erstattet halvparten av produksjonen ved de svenske kjernekraftverkene hele annet halvår 2009? Ekstremprisene har tre ganger denne vinteren stanset en rekke norske bedrifter som ikke kan produsere med så høy strømpris.

Statnett varslet at de vil granske hvordan disse ekstremprisene kunne oppstå. «Vi vil ha svar på hvorfor prisene i enkelttimer er blitt ekstremt høye», skrev konsernsjef Auke Lont i en pressemelding fra Statnett 8. januar. 

Krafteierne blir frikjent
Siden har vi ikke hørt noe mer fra Statnett om hva granskerne har funnet ut om årsakene til ekstremprisene 17. desember, som gjentok seg 7. januar og 22. februar. Sannsynligvis vil de svenske kjernekrafteierne bli frikjent. De har neppe brutt noe reglement ved kraftbørsen Nord Pool. De har bare satt halvparten av verkene ut av drift. Det aktualiserer at forsyningsplikten må gjeninnføres, påpeker talsmenn for den kraftkrevende industrien i Sverige.

Econ Pöyry har sammenlignet prisene 9. desember og 17. desember. 9. desember, altså uken før, varierte den svenske strømprisen mellom 34,4 og 43,3 øre pr. kilowattime. Gjennomsnittsprisen var 39,2 øre. 17. desember var prisene over én krone pr. kilowattime hele døgnet. Døgngjennomsnittet havnet på kr 2,61 pr. kilowattime i alle prisområder utenom Sør-Norge (NO1) og Jylland (DK1). Norge var da delt i tre prisområder, Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge.

Kundene fikk blø
Denne prisforskjellen mellom en «normal» vinterdag og ekstremprisene 17. desember har ifølge Econ Pöyry kostet svenske strømkunder 1,2 milliarder svenske kroner ekstra (984 millioner norske kroner) og like mye måtte strømkundene i de øvrige nordiske landene (unntatt Sør-Norge og Jylland) betale. Det betyr en ekstraregning på nærmere en halv milliard til strømkundene i Midt- og Nord-Norge.

- Dette er jo rene fantasibeløp, og det aktualiserer behovet av en politisk gjennomgang av dette ikke-fungerende markedet, sier Jacob Eliasson, energipolitisk ekspert på Villaägarna i Sverige.

Kunne tatt ut mer kraft
Effektuttaket under de ekstreme timene var ikke høyere enn ca. 87 prosent av maksimal belastning av det svenske kraftnettet og godt under maksbelastningen på 27.600 MW, som er beregnet som maksimalt uttak fra det svenske nettet under en tiårsvinter (en vinter som er så kald at det bare inntreffer hvert tiende år).

Hver sommer blir kjernekraftverkene stanset fire-fem uker for vedlikehold. Det spesielle sommeren 2009 var at halvparten av reaktorene ikke ble satt i drift igjen, og kjernekraften ble erstattet med vannkraft hele siste halvår 2009. Det har hver dag i over åtte måneder tappet magasinene. I Sverige kommer omtrent halvparten av strømmen fra vannkraft og den andre halvparten fra kjernekraft i et normalår.

Full kontroll over markedet
Kjernekraftstansen fra sommeren 2009 er den avgjørende faktoren for å kunne «iscenesette» slike ekstremprisene som vi så langt har hatt tre ganger denne vinteren.

95 prosent av kraften som ble brukt i Sverige de to timene 17. desember i fjor, ble produsert i Sverige. Det betyr at gigantfortjenesten fra svenske forbrukere gikk til kraftprodusenter som driver i Sverige. Det er Vattenfall, finske Fortum og tyske E. ON Energi. Det er de samme tre konsernene som eier de svenske kjernekraftverkene. Disse tre konsernene kontrollerer også kraftmarkedet og dermed strømprisene i Norden.

I Norge gikk importen for fullt denne dagen, men det dryppet også noe ekstrafortjeneste på kraftprodusentene i områdene med høy strømpris, som Trondheim Energi (eid av Statkraft), TrønderEnergi, Tafjord Kraft og Istad Kraft. NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) tjener sju millioner kroner på kuldesjokket pr. dag, skrev Trønder-Avisa 9. januar.

Hemmelig salg og kjøp
Når vi ikke vet mer om hvor kronene har tatt veien disse dagene, skyldes det at den nordiske kraftbørsen Nord Pool holder hemmelig hvem som selger eller kjøper og til hvilke priser. Vi får derfor ikke vite hvem som gjennom en iscenesatt kraftmangel – skapt ved å stanse produksjonen ved halvparten av de svenske kjernekraftverkene i 8–10 måneder – og hvem som dikterer hvilke priser når kraftmangelen inntreffer. Per i dag er fortsatt 40 prosent av kapasiteten ved de svenske kjernekraftverkene ute av drift.

De høye strømprisene de to timene 17. desember løftet spotprisen (strømprisen) 7,2 øre/kWh fordelt på alle timer i hele desember måned. For en svensk villakunde med 2500 kWh i forbruk i desember øker det strømregninga med ca. 180 kroner for bare denne ene dagen.