En gang iblant kan det være lurt å spørre oss selv hvor pengene vi bruker ender opp. Vi spør oss stadig om hvor mye av bidragene våre til nødhjelp som når helt frem til sitt egentlige formål og ikke går tapt til grådige mellommenn underveis. Når det gjelder spare- og pensjonsfondene i enkelte norske banker, er situasjonen snudd litt rundt.
Pengene går virkelig langt, og ofte lengre enn planlagt. Når privatpersoner i beste hensikt gjør et innskudd i et aksjefond eid av en norsk bank, risikerer han eller hun at sparepengene ender opp i bedrifter som produserer klase- og/eller atomvåpen, slik som i bl.a. Fokus Bank og DnB Nor.
Kontrollen mangler
Det hele begynner i det små, ved at bankene via sine nettsider inviterer sparekunder til å investere i aksjefond, og kunden får ikke mer informasjon. Trolig tenker de ikke på at pengene deres havner «gale» hender, men at de i så fall vil bli informert av banken. Problemet er at bankene ikke alltid vet det selv, og at de mister kontrollen underveis.
Sparepengene blir satt i et fond disponert av en av de nevnte bankene, som igjen blir investert i selskaper som gir størst avkastning. Noen ganger er dette selskaper som er produsenter og leverandører av masseødeleggelsesvåpen. I tillegg kan selskapene i siste ledd forvaltes av et land langt borte, og da vet ikke bankene at underleverandørene ikke holder en standard som er i tråd med deres eget regelverk.
Atomvåpen er lovlige
Særlig er fondet Fidelity International blitt trukket fram av landets aviser som en versting. Fidelity bruker nordmenns sparepenger til å kjøpe aksjer i selskapet Raytheon, som ifølge Finansdepartementet er involvert i klasevåpenproduksjon. DnB Nor og Fokus Bank markedsfører begge Fidelity, men som en «trøst» kan det nevnes at begge disse bankene fordømmer atomvåpen. (Kilde: BT, Adresseavisa og Aftenposten 10.02.)
Det gjør derimot ikke Nordea, der Aftenposten fant fire fond med aksjeposter i kjernevåpenprodusenter. Kommunikasjonsdirektøren i Nordea forsvarte seg med at «atomvåpen er lovlige,» og at det ikke finnes noen internasjonal sammenslutning mot dem. Dette er urovekkende lesning.
Klasevåpen skal forbys
Bankene rører faktisk ved viktige politiske områder for Norge. Ifølge Norsk Folkehjelp ligger antall ofre for klaseammunisjon på rundt 100.000, og i 2008 undertegnet statsminister Jens Stoltenberg og 120 andre statsledere, konvensjonen mot klasevåpen i Oslo. Det norske initiativet markerte første steget mot totalforbud.
Utviklingen av atomvåpen, er et bevis på at den menneskelige kreativiteten har vært «for god», og endt i det forskere kaller «progress trap». Enkelt sagt kan det sies at menneskene har vært flinke til å finne opp pil og bue og krutt, men når vi til slutt har endt opp med atomvåpen, har vi samtidig funnet opp noe som kan ødelegge oss fullstendig.
Vi kan utslette oss selv
Det er vanskelig å forsvare bruk av atomvåpen men Rune Sjøhelle i Nordea gjorde et forsøk, ved å si at «det er veldig mange i denne verden som mener at det er atomvåpen som gjør at vi har hatt fred siden første verdenskrig.» Det er meget mulig, men hvis vi samtidig tenker på hva den mulige årsaken er, nemlig at bruk av våpenet ville føre til utslettelse av den menneskelige sivilisasjon, kan det neppe sees på som en god ressurs.
I dag finnes det om lag 30.000 atomvåpen i verden, nok til å ta knekken på oss selv 30 ganger. Når Sjøhelle også hevdet at det ikke eksisterer noen internasjonal sammenslutning mot atomvåpen, er dette bare delvis riktig. Norge, sammen med flere andre land, jobber med å styre NATOs holdning til atomvåpen, samt forhandle med Nuclear Non-Proliferation Treaty (NPT) om nedrustning. I tillegg var det mye på grunn av nedrustning av atomvåpen at Barack Obama (fortjent eller ikke) fikk Nobels fredspris i desember i fjor. John P. Egenæs i Amnesty International var kjapt ute med å kalle Nordea-direktørens uttalelser for en «etisk spagat.»
Staten kan spille en rolle
Så lenge norske banker fronter fond som driver med produksjon av masseødeleggelsesvåpen, og sparekunder benytter seg av dem, blir Norges regjering motarbeidet av sine egne, uten at «synderne» vet det selv.
Som deleier i de største bankene, er det naturlig å lure på hvorvidt staten skal blande seg inn eller ikke. Regjeringen mottar tips fra Oljefondets etikkråd om hva det er forsvarlig å investere i, og mange av fondene som er svartelistet er å finne hos flere norske banker. Hilde Singsaas (Ap) i Finansdepartementet uttrykte liten bekymring overfor Aftenposten, og grunnla det med at etikken som fondene opptrer etter, er tilpasset rollen som finansielle investorer, og at det er forskjellig fra den rollen staten har som strategisk eier i store norske selskaper.
Det er penger å hente
Videre ble det vist til at ansvaret ligger hos Næringsdepartementet. De har foreløpig ikke kommet med noen uttalelse, til tross for avisenes forsøk. Hvis staten skal foreta seg noe, kan det i hovedsak skje på to måter: Ved å gå ut av bankene eller prøve å forandre på situasjonen fra innsiden. Ingen av disse alternativene virker å være særlig fristende for regjeringen, som må forholde seg til spillereglene DnB Nors ledelse har satt.
Ettersom det er penger å hente i de «farlige» fondene, kan staten som overivrig deleier skremme bort andre aksjonærer hvis de gjør en innsats for å stoppe investeringene i våpenproduksjonen. I tillegg ville regjeringen muligens ha støtt på noen dilemmaer underveis. Ett av dem er at Lockheed Martin, som er inne i klasevåpenindustrien, kjøper Norge jagerfly av. Kanskje er det ikke så rart at myndighetene holder seg passive i bakgrunnen.
Kundene er uvitende
Selv om vi kan spørre oss om hvor spare- eller pensjonspengene våre havner, er det ikke alltid vi kan svare på det. Informasjonen ligger nemlig hos fagfolk. Problemet dukker opp når ikke fagfolkene, som kundene stoler på, har tilstrekkelig informasjon selv. Det er viktig å sjekke regelmessig hvor pengestrømmen går, og ikke engang i året, som dessverre er praksisen til mange av bankene.
Det må tas grep, og forhåpentlig gjør bankene det selv. Likevel har det ikke skjedd noe juridisk galt i denne saken, ettersom det ikke er straffbart å bryte med Oljefondets anbefalinger, men ting må gjøres ryddigere. Norges statsoverhoder må kanskje leve med at deler av landets befolkning er indirekte delaktig i noe de ikke liker, også i fremtiden. Men hvis folk er med på å finansiere produksjon av masseødeleggelsesvåpen, bør de i alle fall få vite om det.
Hva tenker du om dette?
KOMMENTARER Våre regler