Sinte feminister og stakkarslige menn
Hvis vi skal komme noen vei i diskusjonen om kjønnsroller og relasjoner mellom kjønnene, så er Hanne Nabintu Herlands strategi svært lite fruktbar. Det er vel på tide at hun begraver stridsøksen nå.
Bilder
-
DEN TJENESTEVILLIGE KVINNEN: Er det noe i kvinnens biologi som tilsier at hun skulle være mer tjenestevillig enn mannen?, spør artikkelforfatteren. Bildet er fra 1950-tallet. SCANPIX (ARKIV) (Foto)
- Publisert: 02.sep.2009 08:00
- Oppdatert: 02.sep.2009 06:37
Hanne Nabintu Herland er på krigsstien igjen. Denne gangen er det «feministene» som får sine pass behørig og ettertrykkelig påskrevet. Med forurettet mine gjør hun seg til forsvarer for «mannen», som ifølge Herland de siste femti årene har vært en hakkekylling for «fæle, sinte feminister». Videre klager hun over at folk i dag ikke evner å se storheten i tidligere tiders tradisjonelle kjønnsroller og idealer, hvor kvinnelige verdier som «tjenestevillighet» og «omsorg» kontrasteres av mannlige kvaliteter som «mot», «villighet til å gå i krig» og «vilje til å drepe sine fiender».
Les også: Nei til sinte feminister!
Uklar retorikk
Herland går hardt ut mot en tidligere kronikk skrevet av masterstudenten
Rannveig Svendby, en tekst som ifølge Herland latterliggjør mannlige verdier
og idealer på en usmakelig måte. Dette er ganske harde ord. Jeg kan ikke med
min beste vilje finne noe som er nedsettende eller latterliggjørende i
Svendbys tekst.
Tvert imot fant jeg den både velformulert, interessant og ikke minst positiv med hensyn til ideer om mannlighet. Svendby utfordret Herland på en ting, nemlig at hun i sin retorikk er veldig uklar på hva hun egentlig mener med «mannlighet». Og det er dette som er poenget her.
«Sinte og fæle»
Når Herland kun reduserer mannlighet til en kamp mellom en karikert gruppe
«sinte, fæle feminister» og en like karikert «stakkarslig mann», bidrar
dette bare til en forflatning av hele debatten. I tillegg til at dette vrir
fokuset vekk fra de viktige spørsmålene, så forsøker Herland gjennom sin
retorikk nærmest å sette munnkurv på alle som snakker om mannsrollen på en
måte hun selv ikke er enig i, ved å stemple dem som «sinte og fæle».
Hvis vi skal komme noen vei i diskusjonen om kjønnsroller og relasjoner mellom kjønnene, så er en slik strategi svært lite fruktbar. Det er vel på tide at Herland begraver stridsøksen nå.
Ideer om mannlighet
Herlands syn på kjønn og kjønnsroller kan kort sammenfattes i to begreper:
essensialisme og biologisk determinisme. Ved å tenke kjønn innenfor slike
rammer bidrar hun til å gjøre kjønnsrollene til ganske trange og fastlåste
kategorier. Dette var vel en av Svendbys viktigste kritikker. Svendby viste
nemlig hvordan ideer om mannlighet har forandret seg gjennom historien. Men
det å påpeke dette forholdet er langt fra det samme som å latterliggjøre
tidligere tiders idealer, som Herland hevder.
I stedet viste Svendby at konsekvensene av å holde frem kun en bestemt type mannlighet som et ideal ikke bare er et problem for kvinnen, men også i forhold til mannen selv: Ikke alle menn føler seg komfortable med aktuelle mannsidealer, og risikerer dermed å falle utenfor kategorien «mannlighet».
Les også: Den tapte manndommen
Biologiske ulikheter
Det er også ironisk at Herlands innlegg faktisk bidrar til å aktualisere
Svendbys utfordring, noe som garantert ikke var tilsiktet. Grunnen til dette
er Herlands måte å tenke kjønn på, hvor kjønnsroller ved hjelp av
naturvitenskapen kobler forskjeller mellom kvinner og menn til biologi.
Her henger hun seg på en nyere trend hvor forskere med bakgrunn i biologi eller andre naturfag forsøker å begrunne sosiale, kulturelle og sågar moralske forskjeller med biologi. At menn og kvinner er biologisk ulike er helt åpenbart. Vi har ulike roller innenfor reproduksjonen, en ulik hormonsammensetning og enkelte fysiologiske ulikheter.
Biologi og egenskaper
Men, det store spørsmålet er: Hva kan vi slutte på bakgrunn av dette? Herland
hevder på bakgrunn av nyere forskning at biologiske forskjeller kan forklare
kjønnsforskjeller i større grad enn det man tidligere har antatt, bl.a.
vises det til ulikheter i seksuelle preferanser mellom kvinner og menn. Det
er for så vidt greit nok.
Men det er et langt steg derfra til å påstå at kvinner (eller menn for den del) har bestemte moralske egenskaper og karaktertrekk på grunn av sin biologi. Hva har for eksempel mot og strategisk tenkning med biologisk kjønn å gjøre? Å begrunne et helt sett av kulturelle og sosiale normer og verdier med biologi slik Herland gjør er problematisk.
«Kvinnelig essens»
Når Herland sier at kvinnen i stedet for å drive med likestillingskamp bør
«rendyrke styrken i kvinneligheten», så stiller jeg meg spørsmålet: Hva
mener Herland når hun snakker om «kvinnelighet»? Gjennom slike formuleringer
demonstrerer Herland at hun tar for gitt at det finnes bestemte «kvinnelige»
egenskaper som er allmenngyldige og som eksisterer uavhengig av kultur.
Med andre ord, hun forutsetter eksistensen av en slags «kvinnelig essens». Om Herland er uklar når det gjelder «mannlighet», så gjelder det også hennes ideer om «kvinnelighet». At kjønn er i bevegelse er et feministisk postulat hevder hun. Men, hva er så disse eviggyldige, kvinnelige egenskapene?
Å bruke «tjenestevillighet» som et eksempel på kvinnelige verdier er etter min mening ganske illustrerende. For, hvordan i all verden har hun kommet til en slik slutning? Er det noe i kvinnens biologi som tilsier at hun skulle være mer tjenestevillig enn mannen?
Ulike typer maskulinitet
Innenfor maskulinitetsforskningen har man de siste tyve årene snakket om
hegemonisk maskulinitet (Connell og Messerschmidt). Dette begrepet ble
innført for å forstå ulike typer maskulinitet, og det hierarkiske forholdet
mellom ulike typer maskuliniteter som avtegnet seg i empiriske studier. Den
hegemoniske maskuliniteten forstås som en slags ideell maskulinitet som
kommuniseres på ulike vis gjennom for eksempel symboler, språk og sosial
praksis, og som fungerer normativt. Denne ideelle maskuliniteten bidrar også
til å lage hierarkier innad i grupper av menn.
Behage mannen
Og her er vi ved sakens kjerne. Sett i lys av tidligere ytringer Herland har
kommet med angående kvinnens oppgave med å behage og tilfredsstille mannen,
så blir det tydelig at hun forstår relasjonen mellom kjønnene som et
hierarki hvor et av kjønnene nødvendigvis må være overordnet det andre. Det
er vel nettopp en slik tenkemåte som bør kritiseres og dekonstrueres dersom
man ønsker at både menn og kvinner skal få handlingsfrihet og handlingsrom
til å uttrykke sin kvinnelighet eller mannlighet på den måten man selv måtte
ønske.
På tvers av kjønn
Jeg kan berømme Herland for å sette fingeren på en bestemt type mentalitet
som er destruktiv i menneskelige relasjoner, og som kanskje på ulike vis
blir fremelsket i dagens samfunn. Da tenker jeg på holdninger som egoisme,
materialisme og narsissisme. Men, til forskjell fra Herland er jeg slett
ikke villig til å tilskrive denne mentaliteten en bestemt gruppe («dagens
feminister», men hvem dette egentlig refererer til er uklart).
Tvert imot er dette en generell tendens som kan finnes på tvers av kjønn og andre sosiale skillelinjer. Er det ikke på tide å legge av seg den hissige tonen nå? Herland avslutter sitt innlegg med å klage over «sinte» feminister. Ironisk nok, etter å ha lest både Svendbys og Herlands innlegg, er det Herland som fremstår som den «sinte».
Kommentarer
Ryddig kronikk
Takk for et godt innspill, Farstad.
Gjeeesp.
RE: Gjeeesp.
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
Sagt om feminisme
- Hanne Nabintu Herland er en av dem som sørger over den tapte manndommen. Men hun tar seg ikke bryet med å redegjøre for innholdet i det mannsidealet hun er tilhenger av.
Rannveig Svendby, BT 22.8.
- Mange sinte feminister bør lære seg dannelse og la mannen snakke setningen ut uten å avbryte ham.
Hanne Nabintu Herland, BT 27.8.
3 mest leste artikler »
-
Ble sendt hjem til søppelhaug
Alvorlig syk mann ble sendt hjem til dette huset. Sykehuset tar ikke selvkritikk.
-
Vestlandet på Google-kartet
Vestlandet er for alvor satt på Google-kartet. Se bildene her.
Siste lokalt
-
Full utrykning til handleveskebrann
Kvinnen i 60-årene fikk selv slukket flammene fra trillevesken på Nordås.
-
Krasj på Minde
En av bilene må taues fra stedet.
-
Innbrudd i Griegpark
Knuste seg inn i tre biler.
Se video.
-
- Hvem satte fyr på seilbåten?
Eieren fortviler etter at tyver stjål seilbåt og satte fyr på den i helgen. .
-
Gravid kvinne i kollisjon
Smell i Åsane.
På forsiden nå
- 17:24 Full utrykning til handleveskebrann
- 17:07 Krasj på Minde
- 16:44 Innbrudd i Griegpark
- 16:17 Branns sesongkortsvikt
- 16:16 - Hvem satte fyr på seilbåten?
- 15:14 30 døde i snøskred i Afghanistan
- 14:52 Gravid kvinne i kollisjon
- 14:12 Sol og skyer holder «giftlokket» unna
- 13:27 Avhoppere satser stort på Bryggen
- 13:16 Howard Stern tar over for Simon Cowell
Siste Kommentarer
Ryddig kronikk
Gjeeesp.
Se alle innlegg