Realfagene kan gi oss en bedre framtid

Optimismen og oppturen er tilbake i næringslivet på Vestlandet. Det kunne vi nylig lese i BT (20.01.11). Ifølge det årlige næringsbarometeret forventer over 60 % av bedriftene økt omsetning i år. Samtidig sliter hver syvende bedrift i Hordaland med å fylle ledige stillinger. Bergens Tidende etterlyste på lederplass «offensive investeringer i fremtidsrettet kunnskap» (21.01.11).

På den nasjonale MNT-(Matematikk, naturvitenskap og teknologi) konferansen «Kunnskap for fremtiden», som ble arrangert på VilVite i februar 2010, uttalte daværende president i NHO, Paul-Christian Rieber, til TV 2: «Vi har en kompetansekrise nært forestående og det er en stor utfordring for Norge som nasjon om vi skal opprettholde velferdsnivået». Rieber kunne videre fortelle at tilbakemeldingene fra NHOs medlemsbedrifter er at det i dag ikke er mulig å skaffe nok kompetent arbeidskraft med realfagsbakgrunn.

Vi får ikke nok realister
På den samme konferansen kom det også frem at ca. 15 % av elevene i den videregående skolen søker seg videre til høyere utdanning innen realfag. Ifølge Kunnskapsdepartementet må imidlertid 25 % av elevene i framtiden velge realfag, dersom behovet for folk med realfagsbakgrunn skal dekkes. For realister trengs på mange felt.

Matematikk, naturvitenskap og teknologi har hatt en avgjørende betydning for kunnskap og utvikling innen bl.a. medisinsk diagnostikk og sykdomsbehandling, kunnskap om klima, bærekraftig ressursforvaltning (f.eks. fiske), energiproduksjon (vannkraft, olje og gass), kommunikasjonsutstyr og infrastruktur. Samfunnets behov for realister er stigende, både pga. teknologiutviklingen, men også for å løse mange av de globale utfordringer vi står overfor. På samme tid er ungdommers interesse for å velge seg en karriere innen realfag og teknologi bekymringsfull.

Viktig videregående-valg
Dersom ungdom skal velge høyere utdanning innen realfag og teknologi, er de valgene de foretar på videregående skole viktige for å danne et nødvendig faglig grunnlag å bygge videre studier på. Institusjoner som gir høyere utdanning kan videre høyne sin kvalitet på utdanningstilbudet dersom flere av dem som studerer har de nødvendige forkunnskaper i naturfag og matematikk. Dette vil også redusere frafall fra studiene.

Utfordringen framover er derfor å få en større andel av elevene i den videregående skolen til å se verdien av å studere realfag. Hvordan får vi dette til?

Realfag for et bedre liv
Europeiske og norske studier av hva som påvirker ungdommers valg viser at mens svært mange mener at realfag og teknologi er viktig for samfunnsutviklingen, er det likevel slik at ungdommer i liten grad ser det som naturlig å selv velge en karriere innen slike fagområder.

Tendensen er at faglig sterk ungdom, og da særlig jenter, ønsker utfordrende og meningsfulle jobber, der de bidrar til en bedre framtid. For å inspirere ungdom til å velge karriereveier innen realfag og teknologi er derfor utfordringen å vise at folk med bakgrunn i matematikk, naturvitenskap og teknologi faktisk jobber med problemstillinger og yrker som er interessante og utfordrende, og at dette er yrker som i tillegg kan bidra til å gjøre livet bedre for oss mennesker, for eksempel ved å bidra til å løse samfunnsmessige eller globale utfordringer.

Forbilder og foreldre
Foreldre er viktige for elevers studie- og yrkesvalg, men det er også mange tilfeldigheter som spiller inn. I personlige beretninger om hva som har påvirket studenters valg er det imidlertid klart at «det personlige møtet» med en rollemodell som man kan identifisere seg med, er av stor betydning.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen, VilVite og Nordahl Grieg videregående skole undertegnet i 2010 en samarbeidsavtale med den hensikt å skape en aktuell og forskningsbasert undervisning i realfag, som kan bidra til økt rekruttering til realfagsstudier.

Nordahl Grieg videregående skole åpnet i august 2010, og skolen har som målsetting å være ledende på teknologisk, forskningsbasert og entreprenøriell læring og undervisning. Et særskilt fokus er rettet mot realfag og teknologi, og gjennom samarbeidsavtalen med UiB og VilVite åpnes det for en rekke samarbeidsprosjekter.

Arrangerte klimatoppmøte
Så langt dette skoleåret har elevene blant annet gjennomført klimatoppmøte på VilVite, vært hos TV 2, og fått besøk av en rekke forskere fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB. Eksempelvis har marinbiolog Gisle Sverdrup Karlsen ved VilVite gitt elever og lærere ved Nordahl Grieg vgs. innsikt i hvor sårbar undervannsnaturen er.

Tore Furevik, professor ved Geofysisk institutt, UiB, og visedirektør ved Bjerknessenteret, har gitt oss siste nytt fra klimaforskningen. Professor Jan Martin Nordbotten ved Matematisk institutt har synliggjort nødvendigheten av å satse på CO2-lagring.

Partikkelfysiker Thomas Burgess ved Institutt for fysikk og teknologi har fortalt om det banebrytende LHC-eksperimentet som i disse dager foregår ved CERN, hvor man gjenskaper Universets spede barndom. Og masterstudentene Carina Bringedal og Thorbjørn Ek ved Matematisk institutt har vist hvilke muligheter som finnes gjennom forskning på geotermisk energi, også kjent som jordvarme, en ren energiform som ikke skader klimaet vårt.

Vi vil friste og inspirere
Gjennom samarbeidet mellom forskningsmiljøer ved UiB og formidlingskompetansen på VilVite, håper vi å inspirere elever ved Nordahl Grieg videregående skole til å velge fremtidige karrierer innen realfag og teknologi. Dersom vårt samarbeidsprosjekt bidrar til at en større andel av elevene enn det vi ellers ville kunne forvente velger studier innen realfag og teknologi, har vi lyktes. Skulle vi lykkes vil vi også ha generert nyttig kunnskap om hva som kan vise seg å ha reell effekt på ungdommers valg av studier og yrker.

Som tidligere nevnt er det et stort behov for realister nå og i framtiden, og en rekke spennende yrkesmuligheter står i kø innenfor offentlig forvaltning, industri og forskning for dem som velger utdanningsveier innenfor realfag og teknologi.

Vi tok utfordringen fra BT
Denne uken arrangerte Nordahl Grieg videregående skole en Framtidskonferanse, med søkelys på framtidens muligheter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. En rekke fremragende forskere innen sentrale felt som klima, energi og astronomi har besøkt skolen.

Elevene reiste ut og besøkte bedrifter, universitet og høyskoler, for å søke ny kunnskap. Vi er sikre på at Framtidskonferansen vil gi økt innsikt i de utfordringer og muligheter framtids-Norge vil møte, og dermed bidra til å rekruttere flere realister til universitet og høyskoler. Bergens Tidende har på ledeplass etterlyst «offensive investeringer i fremtidsrettet kunnskap». Vi har herved tatt utfordringen.

Diskuter saken under: