Realfag er gøy

Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning og professor i seismologi, UiB

Mer enn halvparten av norske ungdommer velger bort realfagene i den videregående skolen. Men matte er jo gøy! Hva er det som skjer? Når mister norske ungdommer interessen og nysgjerrigheten for tallenes magiske verden?

Velferdssamfunnet er avhengig av teknologisk kunnskap og utvikling og evnen til å skape nye innovative måter å takle fremtidens globale utfordringer på. Matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag) har en fundamental betydning i moderne samfunn, både for velstand, helse, kommunikasjonssystemer og infrastruktur, for å nevne noe.

For eksempel danner informatikk grunnlaget for det moderne informasjonssamfunnet og alle digitale verktøy vi omgir oss med anskueliggjør dette.

Hindre frafall
I Norge i dag er det dessverre for liten søkning til de fleste realfags- og teknologiutdanninger i forhold til både etterspørselen i arbeidsmarkedet og kapasiteten i utdanningene. Manglende tilgang på norsk realfagsutdannet arbeidskraft kompenseres delvis med import av kompetanse, spesielt fra Øst-Europa og Asia, blant annet til mange vitenskapelige stillinger ved universiteter og høyskoler.

Skolene kan ikke gjøre dette så enkelt på grunn av språkbarrierer. En viktig utfordring for Norge blir derfor å erstatte alle realfagslærerne som kommer til å gå av i skolen i årene som kommer.

I tillegg til å fokusere på å øke rekrutteringen av ungdom til realfagsretninger, bør hele utdanningssektoren også fokusere på tiltak som hindrer frafall blant ungdom som i utgangspunktet har fattet interesse for realfag og teknologi.

Undersøkelser knyttet til frafallsproblematikk viser at fokus på mekanismer som stimulerer til å fullføre påbegynte realfagsstudier/realfagsretninger både innen høyere utdanning og i videregående skole er nødvendig.

Nysgjerrighet som drivkraft
De klassiske realfagdisiplinene som matte, fysikk, kjemi osv. er grunnleggende for alle MNT-fag. For at Norge skal være den kunnskapsnasjonen innen MNT-sektoren som vi alle ønsker, trengs langsiktig og målbevisst satsing på vitenskapelig arbeid.

Drivkraften til dette arbeidet er hovedsakelig nysgjerrighet, en søken etter det ukjente og menneskets bestrebelser på å finne svar på grunnleggende vitenskapelige spørsmål eller nyttige samfunnsrelevante problemstillinger.

Vår viktigste ressurs
Det foregår mange diskusjoner om hva Norge skal leve av i fremtiden. I sin nyttårstale gjorde statsministeren det veldig klart at regjeringen tar utfordringen om en god rekruttering til realfagene på alvor.

Imidlertid kan veien være lang fra politiske føringer på nasjonalt nivå til hverdagen i en skoleklasse. Det er jo nettopp der elevene skal motiveres til kunnskapssøken og utdanning.

Vår viktigste ressurs er den yngre generasjonen som skal være med og utvikle vår verden for fremtiden. Den lave interesse for MNT-fagene blant ungdom er derfor et varselstegn vi må ta på høyeste alvor.

Rekrutteringen til MNT-fagene er et felles problem for hele den vestlige verden med unntak av Finland og enkelte andre land. OECD, EU og USA ser alle på rekruttering til realfag og teknologi som et satsingsområde.

Men selv om problemet er stort også i resten av OECD kommer Norge spesielt dårlig ut. Andelen som velger realfag i den videregående skolen er under 20 % (og har vært helt nede i 14 %). Dette er det laveste tallet i hele OECD. Til sammenligning er tallet for Finland rundt 40 %.

Yngrebølgen
Selv om virkeligheten som beskrives er dyster, er det håp om bedre tider. Den kommende «yngrebølgen» innebærer at vi i Norge har en gyllen sjanse i årene fremover til å styrke MNT-fagene. Ved Universitetet i Bergen (UiB) har det vært en gledelig forandring å spore siden 1999, hvor frafallet i løpet av førstesemesteret i realfagene er blitt redusert betraktelig. Dette er et resultat av en bevisst satsing på rekruttering og frafallsproblematikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Spesielt gjør jentene det bra. Det har også vært en markant vekst blant søkere til MNT-fagene ved UiB de siste årene.

Glød og interesse
UiB har bevisst satset på MNT-fag i en årrekke, og dette ser ut å gi resultater på sikt. I tillegg til å bidra til rekruttering via skolebesøk, seminarer, konferanser etc., har UiB nå undertegnet en samarbeidsavtale med Nordahl Grieg videregående skole, som starter opp høsten 2010. Hovedformålet med samarbeidet er å identifisere utfordringer knyttet til rekruttering til realfag, og utvikle gode måter til å skape glød og interesse for fagene våre.

UiB jobber også aktivt med å kartlegge samfunnets behov for våre kandidater. Et nytt kartleggingsprosjekt settes i gang denne våren, med tittelen «Kartleggingsprosjekt 2010: En undersøkelse om utdanningens relevans, synlighet og samfunnets behov (KURS1)».

I disse dager (9.-10. februar) arrangerer UiB Den nasjonale MNT-konferansen 2010 («Kunnskap for fremtiden». Blant deltakere og foredragsholdere finner vi landets fremste eksperter på ungdommers valg og bortvalg.

Norges fremtidige satsing
Videre blant foredragsholderne finner vi sentrale samfunnsaktører, som vil belyse samfunnsaspekter knyttet til rekrutteringsutfordringene. På konferansen vil også en rekke nasjonale aktører som jobber med å stimulere til økt interesse for realfag og teknologi blant ungdom presentere sitt arbeid. Regjeringens arbeid med en overordnet strategi for å styrke realfagenes stilling vil også bli presentert.

Vi er sikre på at konferansen vil bidra til økt innsikt og dermed legge grunnlag for gode tiltak for Norges fremtidige satsing på MNT-fagene. Vi trenger en nasjonal dugnad slik at realfagene får den plassen i samfunnet fagene og nasjonen vår trenger.