Politikerne har kunnskap om giftlokket

Det er interessant at G.C. Rieber klimainstitutt ved Nansensenteret kan skaffe mer kunnskap om giftlokket i Bergen, slik Igor Esau sier i sin kronikk i BT 7.1.2011. Konklusjonen er bl.a. at: «et brukerorientert forskningsprosjekt vil gagne innbyggerne i Bergen og skape kunnskapen politikerne trenger når de må treffe delvis upopulære tiltak».

Sett med forskningsøyne er det alltid interessant å skaffe ytterligere informasjon om luftkvaliteten i Bergen. Prosjektet som foreslås av Nansensenteret har mange partnere og mange problemstillinger, og må nødvendigvis bli ganske omfattende. Det er et spørsmål hvorvidt det gagner innbyggerne i Bergen at politikerne skal vente på nye framtidige forskningsresultater før de handler. Forskningsprosjekt tar som kjent tid.

Les også

Her er tiltakene mot giftlokket

Vi har måleresultater
Det finnes i dag måleresultater og statistikk som dekker de 16 siste vintersesonger. En god del kunnskap er samlet og publisert i tidsskrift, rapporter og kronikker som omhandler temperaturforhold, inversjonshøyder, drenering av kaldluft, utslippskilder samt kart som viser hvordan luftforurensningen fordeler seg på sesongbasis over hele Bergen. (Se kart.)

Vervarslinga på Vestlandet utarbeider daglig varsler om luftkvaliteten for den aktuelle dag og neste dag, basert på modellsimuleringer med en finskala meteorologisk modell som er kombinert med en spredningsmodell med kjente utslippskilder.

Måler på Danmarks plass
Finskalamodellen kan videreutvikles og kjøres for flere døgn enn det vi gjør i dag, om myndighetene ønsker det. Vårt nåværende oppdrag er imidlertid å varsle for 2 døgn med vekt på de verdier som er representative for en større del av befolkningen i Bergen. Våre varsler blir derfor rettet mot de målte verdier på referansestasjonen i Bergen sentrum.

Målestasjonen på Danmarks plass er en gatestasjon og lokalisert nettopp der for å fange opp det stedet i Bergen med antatt høyest forurensningsnivå. På kartet viser det svarte området på Danmarks plass at gjennomsnittsverdien for 2005/2006 er noe over 40 mikrogram pr. kubikkmeter.

Sammenligner med 90-tallet
Høsten 1994 tok Bergen kommune og Statens vegvesen initiativ til et prosjekt for å måle, kartlegge og varsle luftforurensning i Bergen. Meteorologisk institutt, ved Vervarslinga på Vestlandet, ble involvert i prosjektet i startfasen. Vintersesongene 1995/96 og 1996/97 var begge preget av kaldt og tørt vær, med høy luftforurensning. I kjølvannet av den høye luftforurensningen fulgte en heftig debatt i mediene. Sesongene ble oppsummert i kronikker i BT 8.5.96 og 11.10.97.

Hva kan forklare den store økningen i maks. verdiene for NO2 fra 1995 sammenholdt med de maks. verdier vi målte i 2010?

Søylediagrammet (se figur) viser en situasjon med maksimal luftforurensning ved Bergen Rådhus 6. desember 1995. Maks. timesverdi for NO2 ble målt til ca. 270 mikrogram pr. kubikkmeter. Ulriken hadde da fem grader høyere temperatur enn på Florida.

Flere biler - flere på diesel
En tilnærmet lik meteorologisk situasjon hadde vi i januar 2010. Mandag 11.1.10 var den høyeste NO2-konsentrasjonen pr. time ca. 320 mikrogram pr. kubikkmeter luft, mens tirsdag 12. var det ca. 420 mikrogram både ved rådhuset og på Danmarks plass. Både i 1995 og 2010 var det et stabilt, varmt høytrykk. Temperaturer på Ulriken var i begge tilfellene ca. fem grader høyere enn på Florida. Over byen var det en markert temperaturinversjon. Vi kan ofte tydelig se skillet mellom konsentrasjonen av luftforurensning under inversjonen og den relativt rene luften over.

To vesentlige endringer har skjedd mht. utslipp siden 1995:

* Trafikkøkningen har vært på minst 30 prosent.

* I 1995 var det hovedsakelig bensinbiler. I 2007 ble det en avgiftsendring på dieselbiler med det formål å redusere utslipp av drivhusgassen CO2. Nå er andelen av dieselbiler omtrent den samme som bensinbiler. I mangel av katalysator har dieselbiler langt større utslipp av nitrogenoksider (NOx) enn bensinbiler. Det er derfor vanskelig å finne andre forklaringer på den dramatiske økningen i maks. verdiene for NO2 i perioden fra 1995 til 2010 enn den store økningen i antall dieselbiler. En har tenkt globalt og ikke lokalt.

Hvor lavt ligger lokket?
Inversjon er et meteorologisk fenomen som betyr at temperaturen øker med høyden og virker som et sperresjikt. Høyden på inversjonen ses tydelig der hvor en får en overgang til renere luft. Inversjonshøyden er sannsynligvis den mest kritiske faktor når det gjelder episoder med luftforurensning i Bergen. Den bestemmer hvor stort luftvolum forurensningsgasser kan spre seg i.

Blir inversjonshøyden svært lav, slik den var 3. juledag, trenger ikke trafikktallene å være særlig høye for at nivået av luftforurensning skal bli høy.

Trafikktallene avgjør
Dagene fra søndag 10. januar til onsdag 13. januar i år hadde vi tre dager med tilnærmet samme meteorologiske forhold med et varmt, stabilt høytrykk. Søndag 10. januar passerte 58.000 biler gjennom bomringen. Da var maksverdiene for NO2 på Danmarks plass ca. 220 mikrogram pr. kubikkmeter. Ca. 97.000 biler kjørte gjennom bomringen mandag 11. januar og tirsdag 12. januar. De høyeste maksverdiene pr. time var 350 mikrogram pr. kubikkmeter luft på mandagen, det steg til 440 tirsdagen. Tredje juledag 2010 passerte 78.000 biler bomringen. Høyeste verdien pr. time var da 334 mikrogram pr. kubikkmeter på Danmarks plass.

Under ellers tilnærmet like meteorologiske forhold synes det å være god korrelasjon mellom trafikktall og luftforurensning. Det ser en òg nesten daglig ved at kurven for NO2 stiger bratt straks morgenrushet setter inn. Konklusjonen på førsteside i Bergens Tidende 29. desember var motsatt.

Politikerne har verktøy nok
Kunnskapen om sammenhengen mellom de meteorologiske forhold, luftforurensning og trafikktall er etter vårt skjønn rimelig godt forstått og kartlagt. Vi mener at politikerne allerede har det verktøyet de trenger for å underbygge nødvendige tiltak. Vi deltar uansett gjerne i forskningsprosjekt. Særlig skulle vi likt å forstå hva som styrer de store endringer i sirkulasjonen enkelte vintre, ved at det blir høytrykk ved Island og lavtrykkene går inn mot Biscaya.

Hvis forskning kan resultere i forståelse av hva som gir den nevnte sirkulasjonstype, kunne vi gi en indikasjon på værtypen for en hel vintersesong. Ut ifra helsepåvirkning og EU-krav, er middelverdier av luftforurensning over en sesong kanskje av vel så stor viktighet som episodeverdier. Det vil kreve permanente tiltak for å få bukt med luftforurensningen.

Hva mener du bør gjøres?