Parti og leder på felgen

bak nyhetene

Erna Solberg blir presset fra alle kanter. Men det er i hovedsak folk i utkanten av partiet som åpent ber henne om å trekke seg som partileder, i forvissning om at det er det som må til for å få skikk på galluptallene, skriver journalist Olav Garvik.

Les også:

I STORTINGSGRUPPEN er det ingen som har stått offentlig frem med tilsvarende krav. Men det murres i krokene. Flere lar det skinne tydelig gjennom i samtaler at de ikke har tro på at Solberg er den rette til å bringe Høyre på offensiven igjen. Men ingen er innstilt på å kaste henne. Dessuten er ingen fullgod erstatter klar. Børge Brende, som mange håper på, har sagt åpent og klart at han ikke vil stille. Dessuten har valgkomiteen enstemmig innstilt på gjenvalg. Erna styrer selv den videre prosessen.

Men det trengs gode nerver. Ved måling etter måling denne våren har Høyre fått dårligere oppslutning enn ved stortingsvalget i fjor høst. Bunnoteringen var i mars, da en av målingene viste bare 10,5 prosent. Opinions måling som ble gjort for BT denne uken viste 11,5 prosent. Valget i september ga Høyre 14,1 prosent.

Det har likevel vært verre. Like før valget i 1997, i august, svarte bare 9,7 prosent av de spurte at de ville stemme på Høyre. Det var et historisk bunnivå. Den gang var Jan Petersen partileder. Få uker etter kom fasit: 14,3 prosent ga partiet tillit.


I TAKT MED den svake oppslutningen om Høyre har uroen i partiet spredt seg. Flere har som nevnt lansert Børge Brende som Erna Solbergs etterfølger. Kapital-redaktør Trygve Hegnar er en av dem. Tidligere ordfører i Trondheim, Anne Kathrine Slungård, er en annen – og hun får nå følge av den mer kjente Marvin Wiseth. I Oslo sitter den lokale partileder Michael Tetzschner og klager over at valgkomiteen har vært for rask. Han ønsket at landsmøtet i mai skulle hatt flere kandidater å velge mellom.

Klimaet internt i Høyre er preget av stille fortvilelse. Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen uttalte endatil for litt siden at han ikke så noen grunn til at folk nå skulle stemme på Høyre. Erna Solberg var ikke snauere enn at hun ga følgende reprimande gjennom Dagbladet:

«Han burde ta seg en vitaminpille for å bli litt mer positiv på vegne av partiet.»


ERNA SOLBERG VAR EN RASKT stigende stjerne i Høyre etter valget og regjeringsskiftet i 2001. Som kommunalminister fremsto hun som viljesterk og handlekraftig, og ble straks en av de mest populære statsrådene. De fleste i Høyre så henne som en soleklar arvtaker etter daværende partileder Jan Petersen som hadde sittet med tømmene siden 1994.

Da Høyre-landsmøtet i 2004 nærmet seg, hadde han lite å stille opp med. Derfor trakk han seg, noe motvillig.



ETTER BARE TO ÅR som partileder sliter Erna Solberg tyngre enn noen skulle trodd for å skape glød og entusiasme i Høyre. Problemene i så måte begynte tidlig i valgkampen. Hun fant seg aldri skikkelig til rette i duellene med Jens Stoltenberg. Både blant observatører og hos det brede publikum fikk hun taperstempel. Det har vedvart i månedene etterpå. Humøret har ikke vendt tilbake.

Det store spørsmålet mange stiller seg er om hun er, og kommer til å være fast bestemt på å ta gjenvalg.

Det er fortsatt fem uker igjen til landsmøteutsendingene samles i Oslo.

Les også

KOMMENTARER Våre regler

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra Kronikk

Landminer dreper elefanter

Stort møte i Bergen om trusselen mot trekkdyrene..

Jeg har ansvar for 28 barn

Kan jeg følge opp og gi tilpasset opplæring til hver enkelt av syv/åtteåringerne mine?

NRKs glade krigsbudskap

Vi fikk se unge, etter hvert mer og mer tungt bevæpnede menn, som så glade ut og skjøt i luften eller mot bygninger.

Hvem er etnisk norsk?

Nordmenn er en like lite ensartet gruppe som pakistanere.

Hva blir registrert om våre barn?

Vi foreldre vet ikke hvilke små bagateller eller problematiske opplysninger som registreres om våre barn, og hva de kan bli brukt til siden.

Vender seg direkte til folket

Cristina Fernández de Kirchner ligg an til attval i dagens presidentval i Argentina. Som Evita Perón er ho hata av overklassen og elska av dei fattige.