På vei mot selvtillit

Mens dødstallene på norske veier generelt går ned, stiger de blant ungdom. Verst er det for guttene, som står for fire av fem dødsfall blant de unge. Hvorfor ser man ikke de samme tendensene blant unge som blant voksne? Hvorfor hjelper ikke økt veistandard alle, og hvorfor påvirker ikke holdningsskapende arbeid likt?

Ett av svarene finner man i forskning som viser hvordan selvtillit og frykten for å dø påvirker muligheten for risikoadferd. Sosialpsykologisk forskning viser nemlig at i spesielle tilfeller kan informasjon om at det er livsfarlig å råkjøre faktisk føre til at enkelte tar større risiko i trafikken. Den samme forskningen viser at dette gjelder dem som knytter bilkjøring til opplevelse av mestring og selvtillit. Dette er fortrinnsvis unge menn, men tendensen i de unge mennenes statistiske disfavør forsterkes også av at unge kvinner statistisk sett ikke responderer på samme måte på frykten for å dø.

Holdningskampanjer
Forskerne som knyttes til den psykologiske teorien Terror Management Theory (TMT), har i en årrekke testet personligheten til og drevet kontrollerte eksperimenter med råkjørere og andre med risikoadferd. Eksperimentene viser gjennomgående at enkelte forsøkspersoner utsetter seg for økt risiko hvis de får informasjon om at råkjøring er livsfarlig. Den samme effekten ser vi også hvis informasjonen byttes ut med andre påminnelser om dødsrisiko. Enkeltpersonene som reagerer slik er unge menn, i personlighetstestene gir de uttrykk for at å mestre bilkjøring og råkjøring er positivt for selvtilliten.

Troen på holdningskampanjer får seg en knekk av dette. Enten det er TV-reklamer eller informasjonsmøter. Norsk Luftambulanse gjør en svært viktig jobb for å redusere antall dødsfall i trafikken. I 20 år har de arrangert kampanjer i Grieghallen. De inviterer da 2500 russ fra Bergen og omegn for «å minne dem om hvor skjørt livet kan være». Disse kampanjene har nok avgjørende innflytelse på de fleste, men har de en motsatt effekt på en helt avgjørende gruppe?

Selvtillit mot dødsangst
Årsaken til den paradoksale effekten blant unge menn, ligger ifølge forskerne bak Terror Management Theory i at selvtillit er én forsvarsmekanisme mot dødsangst. Gjennom å utvikle et såkalt Mortality Salience-paradigme (salience betyr fremtredende, red. adm.) har forskere med tilknytning til TMT publisert mer enn 300 eksperimenter som viser hvordan dødelighetspåminnelser påvirker folks adferd.

Disse har gjennomgående vist at forsøkspersoner som blir minnet om sin dødelighet, kort tid etterpå begynner å streve for å forhøye sin selvtillit. Og som nevnt, enkelte ungdom forsøker å hevde seg litt ekstra bak rattet til tross for at dette øker faren for å dø. Den paradoksale effekten ser vi også ved andre former for risikoadferd hos ungdom. Enten det gjelder manglende bruk av solkrem, ubeskyttet sex, rusmisbruk eller risikosport. Interessant nok elimineres effekten av påminnelsen hvis man mottar positiv feedback om egne evner. Dette tolker forskerne som at slike positive tilbakemeldinger minsker behovet for å oppnå dette gjennom risikoadferd. God selvtillit er forenklet sagt med på å skape en følelse av udødelighet. «Vi var udødelige vi» uttalte en ungdom til BT på søndag, og traff kanskje spikeren på hodet.

Tøffe biler er viktig
I Norge er lever og ånder mange unge og voksne for bil og bilkjøring, og for mange gir dette økt selvtillit. Mens noen sender signaler om hvem de er gjennom klær, musikksmak og symboler, lar noen seg selv skinne gjennom bilen. En rapport om ungdom, bilkjøring og risiko, utført av SINTEF, viser at for gutter er musikkanlegg, tøft utseende, dekk og felg, farge og bilmerke viktigere faktorer enn kollisjonssikkerhet. Den samme rapporten viser at unge førere som kjører fort gjør dette blant annet fordi de liker å oppleve mestring av bilen, forskningsresultater som støttes fra flere hold.

TMT-forskningen viste videre at hvis det var kulturell aksept for å kjøre for fort, ble den paradoksale effekten forsterket og risikoadferden økte. Kan det sies å være en viss aksept for å kjøre for fort i Norge? Det kan virke sånn. Trygg Trafikk har gjort undersøkelser blant avgangselever i videregående skole som viser at over 50 % syntes det var ok at de selv eller andre kjørte for fort.

Gode veier er ikke nok
Som oftest blir de som har fått fartsbot sett på som uheldige, ikke dumdristige. I tillegg selges det radarvarslere for millioner i året, som om det er greit å kjøre for fort så lenge man ikke blir tatt. Videre har det offentlige ordskiftet sterke aktører som mener at det er veiene som er problemet, ikke menneskene. Et eksempel er utsagnet Per Sandberg ga til Dagsavisen: «Selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve».

Forskningen til TMT viser dessverre at det ikke vil ha avgjørende betydning hvor gode veiene er, enkelte grupper vil uansett tøye strikken til bristepunktet. Veistandard betyr en del, men man oppnår uansett ikke målet bare ved å utbedre veiene. Lavere hastighet betyr kanskje ikke så mye heller, hvis det er de som er villig til å bryte fartsgrensene som utsetter seg for risiko. Når forskningen viser at holdningskampanjene kan ha negativ effekt, hva skal man gjøre da?

Guttene trenger å bli sett
Det ene er selvsagt å følge opp denne forskningen, og finne holdningsskapende arbeid som faktisk virker på risikogruppen.

Det andre er å sørge for at risikogruppen kan få tilfredsstilt behovet for selvtillit andre steder. Kan økningen i antall dødsfall blant unge menn de siste årene henge sammen med det antatt økte behovet for å bli sett? Om et økt behov for å få positive tilbakemeldinger?

«Nå handler det om å være synlig», som sosiolog Hanna Helseth sier det om «Generation Sex». Det er for eksempel 600.000 profiler på deiligst.no, hvor man ved å legge ut dristige bilder av seg selv kan få tilbakemelding på hvor deilig man er. Taper guttene kampen om oppmerksomheten? Kan en forskjell mellom unge menn og unge kvinner, utover eventuelle kulturelle normer for adferd, være at jentene har andre arenaer der de får positiv tilbakemelding?

Trygge bilbaner kan hjelpe
For forskningen til TMT viser at når eksperimentene kontrollerer for kjønn, er det kun hos de unge mennene at utslagene på økt risikoadferd er signifikante. Jenter er nå generelt flinkest på skolen, mange har sine rosablogger, og innen sport konkurrerer ikke kjønnene mot hverandre. Er bilen blitt enkelte gutters siste skanse? I så fall vil et viktig tiltak være å øke tilgangen på baner der de kan utfolde seg i bil og på motorsykkel i tryggere omgivelser.

Er bilen blitt enkelte gutters siste skanse? Si din mening i feltet under.