Førsteklasseelevene som startet i bergensskolen nå i august møtte en fattigere og mer nedpint skole enn storesøsknene deres gjorde. Vi har mye å være stolte av i norsk skole; demokratiforståelsen blant elevene er på topp og vi bruker mer penger på elev enn mange andre europeiske land. Men livremmen strammes: Elevene får et dårligere skoletilbud og skolefolk en vanskeligere arbeidshverdag.
De store forskjellene i skoleøkonomi i landet ble beskrevet klokkeklart i VG denne uken. I Røyken må elevene belage seg på kopierte ark fra lærebøker, og ved enkelte skoler i Oslo må foreldre kjøpe blyanter selv. Men i Bykle får hver elev egen PC. Bergens Tidende mente tirsdag på lederplass at de dramatiske skoleforskjellene er resultatet av et fungerende lokaldemokrati. Sammenlignet med de andre storbyene er Bergen fortsatt på jumboplass når det gjelder å bevilge penger til skolen. Både Trondheim og Stavanger slår Bergen i statistikken. Det er urovekkende at landets nest største by også ligger merkbart under landssnittet i ressursbruk på skolen.
Færre voksne, færre timer
Sparekniven angrep bergensskolen for alvor i årene 2000-2004, den ble 150 millioner færre kroner til del. Hva gikk med i dette dragsuget? Reduksjonen tilsvarte 283 lærerstillinger eller over fem og et halvt tusen undervisningstimer pr. uke. Hvordan har dette påvirket skolehverdagen?
I kjernefag som norsk og matematikk sliter skolene med færre voksne til stede i timene, det rammer bevislig elevenes læringsutbytte. Timer til lesekurs, realfagsatsing, til enkeltelever eller grupper med spesielle behov, er også blitt færre som følge av kuttene. Det samme rammer også timer til mat og helse og kunst og håndverk. Det er kun ved å gi skolen tilstrekkelig midler at Dersom alle barn- og unge skal få mulighet til å utvikle sine evner og anlegg som de fortjener, må skolen få tilstrekkelige midler. Skolen, en samfunnspilar på linje med helsevesenet og folketrygden, skal ikke leve nær sultegrensen.
Norsk Skolelederforbund i Bergen er glad for at det i 2008-budsjettet ble tilbakeført vel 50 millioner, eller cirka hundre lærerstillinger, til bergensskolen. Men så stoppet det opp.
Lærerne blir slitne
Det er læreren som er garantist for den gode opplæringen. Slitasjen på dem som jobber i skolen øker i takt med nedskjæringene. Det er dessverre vanskelig nok å sikre høykompetente lærere som det er.
Dette setter mange skoleledere i et vanskelig etisk dilemma. Hva er viktigst? Balansere driftsbudsjettet? Eller ivareta elevenes behov?
Norsk Skolelederforbund arrangerte et møte i august 2007. Temaet var budsjettsituasjonen i skolen og den sterke nedskjæringen i perioden 2000- 2004. Alle politiske partier var representert. På møtet fikk vi høre at alle partiene ville tilbakeføre de 150 millionene som var trukket ut av skolebudsjettet, senest i forbindelse med budsjett 2009. Lovnadene var skyhøye. Flesteparten av partiene lovet en tilbakeføring av de forsvunne 150 millionene i 2009. RV og Pensjonistpartiet lovet to hundre millioner. Med det øket partiene lovnadene for 2008, og vi øynet håp.
Vi håper på neste budsjett
Det er fortsatt en lang vei å gå, men vi håper fortsatt. Et særlig ansvar hviler på partiene i posisjon. De får en ny sjanse nå. Til budsjettet for 2011 stiller Norsk Skolelederforbund det samme klokkeklare kravet: Vi må tilbake til budsjettsituasjonen, slik den var i år 2000, så snart som mulig. Vi må reise kjerringa økonomisk og tenke på elevene.
Da Tomas Moltu overtok som byråd sa han dette om bergensskolen: - Vi skal bli best i Norge og god i verden!
Visjonen skinner ikke lenger, og det er forståelig når man ser skolesatsingen i praksis. Budsjettkuttet stoppet ikke etter 2000- 2004. Ser vi isolert på driftsbudsjettet fikk hver elev i skoleåret 1998-1999 et tilskudd på 1216 kroner. I 2009-2010 var beløpet steget med fattige fire kroner til 1220 kroner. Samtidig har prisen på lærebøker steget med fem prosent pr. år. BT dokumenterte i mars at skolen har fått 20 prosent mindre å rutte med. Fire kroner får du neppe kjøpt et viskelær for.
Krypende årelating
Vi opplever en krypende reduksjon av elevgoder og en tapping av skolen i årets driftsbudsjett (se faktaboks). Dette er ikke småpenger. Spesielt ikke når kuttene kommer på toppen av mange år med årelating.
Driftsbudsjettene blir også i stadig sterkere bundet av pålegg og føringer fra kommunen, slik som den massive IKT- satsingen. Enkelte skoler opplever at opp mot 70 prosent av driftsbudsjettet knyttes opp mot kommunale satsinger og faste utgifter. Hva blir da igjen til daglig drift, fornying og utvikling? Merkbart for lite. Flere penger knyttet til nye satsinger og føringer, løser ikke problemene med manglende driftsbudsjett. Dette reduserer kun skolens handlingsrom.
Kunnskapsløftet er tungt
Kunnskapsløftet stiller store krav til fornying av lærebøker og utstyr. I en periode fikk skolene ekstramidler til dette. Disse midlene ble fjernet i 2009.
Derfor må vi, som dedikerte skoleledere med stor grad av yrkesstolthet, dessverre si som følger: Kunnskapsløftet er ikke på noen måte på plass. Fortsatt er behovet for å fornye lærebøker og læremidler stort. Skolene har etter Kunnskapsløftet selv tatt et krafttak. I større grad enn før sørger vi for kompetanseheving og utvikling av eget personale. Det har vært tvingende nødvendig for å løfte personalet og øke læringstrykket. Konsekvensene av at driftsbudsjettene har stått stille i årevis, er at stadig flere elevtimer må veksles om til drift. Denne situasjonen forsterkes i skoleåret 2010/11.
Tærer på timetallet
I mange år har timetallet vært hellig, men høsten 2009 fikk alle skoler en reduksjon i timetallet med 0,011 prosent som i praksis utgjør en tjueprosentstilling for en barneskole med 350 elever. Dette nedtrekket ble forsterket i timetildelingen for 2010-2011. Sterkt reduserte driftsbudsjetter og nedskjæring av rammetimetallet er en farlig kombinasjon. Den kan neppe sies å være en satsing på skolen.
I Bergens Tidende i mars lovte skolebyråden mer penger til skolen. Det synes som om løftet er gått ut på dato allerede.
Varsku her!
Vi må rope varsku på vegne av alle de elever som møtte til første skoledag med store forventninger. Vi må advare alle foresatte som håper at barna deres skal møte en raus og solid skole. Vi må forberede alle de som arbeider i skolen: Skoleregnestykket går ikke opp.
Politikerne må etter hvert ta inn over seg alvoret i situasjonen. Politikerne må gi skolen realistiske driftsbudsjetter. Politikerne må gjøre ære på de løftene de ga før valget i 2007. Vi vet at sterke og dyktige krefter brenner for skolen i Bergen. De må ta affære og gi oss det løftet vi fortjener.
Synspunkter? Si din mening her.
KOMMENTARER Våre regler