Nei til sinte feminister!

Det er mange fæle, sinte feminister som burde lære seg dannelse og la mannen snakke setningen ut uten å avbryte ham.

Kronikk
Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og skribent

Kvinnesaken (...) har utviklet seg til en knallhard kamp mot mannen

En av de største svakhetene ved progressiv kulturradikal tenkning er antakelsen om at reform alltid er til det bedre. I tråd med marxismens opprinnelige idé, som kulturradikalismen springer ut ifra, tar man det for gitt at revolusjon og dens mer subtile følgesvenn reform vil lede frem mot målet: fred på jord i det klasseløse samfunn.

Fordi 68'er-feminismen springer ut fra kulturradikale ideer, er den bærer av den samme naive forestillingen om at straks tradisjonelle autoriteter er fjernet, vil verden bli et bedre sted.

«Den onde mannen»
Professor Sigurd Skirbekk beskriver ironisk den feministiske utopi i «Nasjonalstaten» på omtrent følgende måte: «Hittil i historien har menn villet utnytte og styre sårbare kvinner gjennom patriarkalske samfunnsordninger. I takt med vitenskapelig fremskritt og opplysning er derimot kvinner blitt i stand til å kaste av seg undertrykkelsens åk og gjøre opprør mot den onde mannen.»

Kvinnesaken, som opprinnelig var et konstruktivt slag for politiske og sosiale rettigheter, har utviklet seg til en knallhard kamp mot mannen. Ved et gitt punkt gled pendelen over i den andre grøften.

Dagens feminisme bidrar til en legitimering av kvinnens egoisme der hun rettferdiggjør sin kravmentalitet gjennom å henvise til forrige generasjoners offerrolle. Tradisjonelle kjønnsrollemønster der kvinnen representerer godhet, klokskap, tjenestevillighet og omsorg for barn blir i dag konsekvent latterliggjort.

Respekten for mannen
En av 68'er kvinnekampens konsekvenser har vært en samfunnsutvikling som domineres av familieoppløsning, dobbeltarbeidende kvinner, eneforsørgere med dårlig råd og en ruvende unødvendig abortstatistikk. Kvinner er fritt vilt på sex-markedet og oppklaringsprosenten for voldtekt er marginal. Det har aldri vært så mange samlivsbrudd som etter feminismens aggressive inntog.

Slik sett blir feminismekritikk opprøret mot de kulturradikales meningsmonopol når det kommer til synet på tradisjonelle familieverdier som eksempelvis respekten og beundringen for mannen.

Splid mennom kjønnene
Feminismens beskrivelse av kvinnen som iboende god og mannen som en patriarkalsk undertrykker blir i lengden problematisk. For slik kvinnen engang var undertrykket, er tradisjonelle mannsverdier upopulære i dag. Kjønnsforsker Jørgen Lorenzen har med rette etterlyst en mannsrevolusjon som kan gjenreise respekten for mannens seksualitet. Det er på tide å være skeptisk til en feminisme som ved sitt mannsfiendtlige vesen skaper splid mellom kjønnene.

Kvinnen er grunnleggende biologisk forskjellig fra mannen. Hun er dømt til å tape en likestillingskamp der hun kjemper for å bli lik ham. Hvorfor ikke heller rendyrke styrken i kvinnelighet?

Logisk kollaps
Masterstudent Rannveig Svendby påstår i en kronikk i BT 22. august at min logikk kollapser i møte med historien. Angrepet på feminismen kommer derimot bredere og sterkere enn Svendby ser ut til å ha forstått. Å svelge kjønnsforskningens antakelse om at kjønn er sosialt konstruert og dermed i bevegelse er en feministisk antakelse.

Evolusjonspsykolog Leif E. O. Kennairs nylige undersøkelse blant 1100 likestilte studenter, viste at det var stor forskjell på kvinner og menns seksuelle preferanser. Han påpeker biologiske forskjeller kan forklare kjønnsforskjeller mer enn tidligere antatt.

Sosiolog Preben Z. Møller mener kjønnsforskningen opererer etter et ideologisk dogme hvor mannen er norm, og hvor løsningen derfor blir å endre mannen. Deretter tilrettelegger man for selvbekreftende forskning der konklusjonene er som forhåndsbestilt. Han minner om at i de senere år har kjønnskonservative stemmer fått betydelig øket slagkraft.

Gamle norske verdier
Svendbys historieforståelse følger sosialdarwinismens evolusjonistiske tro på at verden beveger seg i vekst mot en stadig større innsikt. Moderne sekulære samfunn betraktes dermed som høyest opp på utviklingsskalaen. Man ser ned på det førmoderne samfunnets familiestruktur og mannsideal i den tro at ingen verdier fra gammel norsk kultur er verdt å ta vare på. Men man tar feil.

Forandring og reform er ikke alltid til det bedre. Intet århundre i historien har sett så mange folkemord som under sekulære ateistiske ledere i det tyvende århundre. Stalin, Pol Pot og Mao tilintetgjorde alene titalls millioner under sosialismens faner.

Nettopp dette bekymret etterkrigstidens intellektuelle da de betraktet den menneskefiendtlige byråkratiske institusjonaliseringen av samfunnet som kjennetegner moderne demokratier. Hvor blir det av omsorg og personlig ansvar?

En velrespektert mann
Tradisjonelle maskuline idealer var villighet til å gå i krig for å forsvare landet, beskyttelsen av nasjonale interesser, en sterk seksualitet, samt vernet av kvinner og barn. En velrespektert mann skulle være til å stole på, preget av integritet, ærlighet og hardt inntektsbringende arbeid. Nettopp her beviste han sin fysiske og mentale styrke.

Han gikk i krig og drepte sine fiender. En liste som denne vekker antagelig avsky blant feminister, i tråd med den kulturradikale forakt for alt som hører fortiden til. Historikeren George L. Mosses beskrivelser av æreskodeks og forsvar av nasjonale interesser, latterliggjøres av Svendby på en aldeles usmakelig måte.

Maskulint mot
Hvor hadde Europa vært i dag dersom ikke Churchill hadde duellert og vært intolerant overfor Hitler? Hvor mange millioner ville i så fall havnet i nye gassovner? Den tyske historikeren Christoph Jahr sier at ikke i noen gruppe var antisemittismen så utbredt som blant tyske studenter og akademikere. Som kjent gjorde den tyske intelligentsiaen bemerkelsesverdig liten motstand mot Hitler.

Det er skremmende å se Svendbys lave anseelse for selve grunnstammen i maskulint mot og strategisk tenkning, kvaliteter som har vært en forutsetning for Norges frihet. Forsvaret av egen kultur og nasjonale interesser er avgjørende for en kulturs eksistens.

For øvrig var datidens menn både gulldekorerte og disiplinerte, og slett ikke feminine av den grunn. Det samme kan sies om dagens såkalte «utlendinger», machomenn som skiller seg ut ved å bruke gullsmykker, nystrøkne silkeskjorter og hårgelé. Å være stilfullt antrukket er heldigvis ikke bare et trekk ved en del homofile. Motehovedstader som Roma og Paris er fulle av maskuline, velstelte menn.

I snart femti år har feminister hakket løs på mannen med sine utspekulerte lister med krav. Nettopp derfor er det påfallende å betrakte det nærmest nasjonale raseriutbruddet som oppstår straks noen fremmer feminismekritikk. Den sterke reaksjonen bekrefter mitt poeng: Det er mange fæle sinte feminister som burde lære seg dannelse og la mannen snakke setningen ut uten å avbryte ham.

Følg BTmeninger på  Facebook og Twitter!
 

Les også

Slik kan du debattere i BT

Hvor skal jeg sende innlegg?



Siste fra Kronikk

Bilder

BT Meninger på twitter:


Siste saker