Nasjonsbygger og inspirator
Vi hadde kanskje ikke kunnet feire jubileer for Ibsen og Bjørnson, om ikke Ole Bull hadde sett deres talent og engasjert dem til sitt norske teater.
- Publisert: 05.feb.2010 07:00
- Oppdatert: 10.feb.2010 13:24
Nasjonale kunstnerjubileer har stått i kø i det første tiåret av vårt århundre. Det har vært en kamp om hvem som skulle bli Norges offisielle jubilant. Forfattere som Ibsen, Wergeland, Hamsun og Bjørnson har vært relativt opplagte, selv om det langt fra har vært noen enighet deres betydning i dag.
For noen år tilbake antydet jeg at det burde tas initiativ til å feire Ole Bulls 200-års fødselsdag i 2010. Forslaget ble møtt med en viss skepsis selv fra patriotiske kommunepolitikere i Bergen. Viljen var der, men spørsmålet var: Kan man feire en musiker som ikke har etterlatt seg komposisjoner av verdi?
Spilte for fulle hus
Før vi svarer på spørsmålet, er det på sin plass å minne om hvem Ole Bull
egentlig var og hvilken rolle han spilte i sin egen tid.
Ole Bull ble født i Bergen i 1810. Etter gjennombruddet i Bologna i 1834 ble han feiret feiret som en av verdens største fiolinvirtuoser i Europa og Amerika. Han spilte sine fiolinkonserter og fantasier på alle ledende teatre og i de største konsertsalene. I 1879, året før han døde, fylte han den prestisjefylte salen til Musikverein i Wien til siste plass. Det samme var tilfelle da han annonserte sine avskjedskonserter i Steinway Hall i New York våren 1880. Han var konsertmester for 1000 orkestermusikere under fredsfesten i Boston i 1869 i Coliseum, som rommet nærmere 50.000 mennesker.
Ole Bull ga støtte til andre
Ole Bull spilte for konger, keisere og presidenter og var personlig venn av
Mozarts enke. Berømte musikere som Berlioz, Meyerbeer, Rossini, Mendelssohn,
Schumann og Liszt var venner eller samarbeidspartnere.
I kraft av sin internasjonale posisjon inspirerte Ole Bull norske kunstnere som strevde med å vinne forståelse i hjemlandet. Det er ikke sikkert at vi hadde kunnet arrangere nasjonale jubileer for Ibsen og Bjørnson, om ikke Ole Bull hadde sett deres talent og engasjert dem til sitt norske teater i Bergen. Maleren Hans Gude var i 1850 så usikker på sin fremtid at han tibød seg som teatermaler på Ole Bulls nystartede teater. På slutten av 1850-tallet overtok og målbar forfatterne O.A. Vinje, Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson Bulls tanker i skrift og tale.
Løftet frem folkemusikken
Like viktig var Bull for musikerkollegene. Komponisten Halfdan Kjerulf lot
seg provosere til å lage sanger med tydeligere nasjonal koloritt. Bull ga
hardingfelespillerne selvtillit ved å hevde at de norske slåttene var høy
kunst på linje med den europeiske musikktradisjonen. Slåttetranskripsjonene
for piano ble en åpenbaring for Rikard Nordraak, som igjen oppfordret Edvard
Grieg til å satse på det nasjonale elementet. I stipendsøknader og i
Stortingets debatter om bevilgning til kunstnere og kunstneriske formål ble
Ole Bull kontinuerlig benyttet som referanse.
Ole Bull spilte en rolle i norsk politikk, i litteratur- og språkdebatten, i institusjonsutviklingen av scenekunst og musikk, og ikke minst som brobygger mellom Norge og det norske Amerika. I norsk musikk- og kulturhistorie er Ole Bull en nasjonsbygger på linje med Henrik Wergeland.
Bjørnson mente den ene svarte til den andre «som svanens sang svarer til markens vår.» Både han og Edvard Grieg betraktet Ole Bull som selve forutsetningen for at det kunne vokse frem en nasjonal musikkultur. Han var pådriveren og inspirasjonskilden.
Han lyttet til naturmaktene
Edvard Grieg gikk med stor entusiasme inn for å få reist et monument over Ole
Bull i hjembyen. Han håpet at det ville få nye generasjoner til å forstå Ole
Bulls plass både som tonekunstner og fedrelandsvenn: «Den unge Slægt har
godt af at vide, hvordan vi, den ældre, har elsket Bull,» skrev han.
Billedhugger Stephan Sinding fremstilte den unge Ole Bull som spiller mens
han lytter til Nøkkens harpeklang fra fossen. Bull lyttet til naturmaktene,
og det var etter Griegs mening hans nasjonale betydning, «for virtuosen kan
vi rolig skjenke Europa».
Det spørs om ikke Grieg gjorde en feilslutning. Det var jo nettopp Ole Bulls enorme internasjonale suksess som var årsaken til at han ble en inspirasjonskilde. Han viste at det var mulig for en mann fra et lite og uselvstendig land med minimale kunsttradisjoner å få en hel verden til å lytte.
Han nådde det innerste
Ole Bulls hadde en gudbenådet gave, han evnet å nå det innerste i lytternes
følelsesliv med sin improvisasjonskunst. Her hadde han noe til felles med
folkemusikerne som ikke spilte etter noter, men som muntlig traderte videre
det andre hadde skapt. I øyeblikket skapte de også noe nytt og tilførte
musikken noe av sitt eget. Ole Bull var en improvisasjonsmusiker og
utøverkomponist. Som Paganini flyttet han grensene for det man trodde var
teknisk mulig på en fiolin.
I en tid da den klassiske musikken beveget seg fra adelens og overklassens private kammersaler til store offentlige konsertarenaer beregnet på et raskt fremvoksende borgerskap, traff Ole Bull det nye konsertpublikumet. Det ga blandede kritikker, for mange anmeldere ville oppdra både utøvere og publikum til å prioritere Bach og Beethoven. Sammenlignet med dem måtte Ole Bull falle igjennom som komponist, men det betyr ikke at musikken hans var eller er verdiløs. Problemet var at man brukte feil målestokk.
Virtuosmusikk kom i miskreditt
Det var ikke bare komponister som Berlioz og Liszt som omtalte Ole Bull som
en musiker med geniale trekk. Hans iørefallende melodier og halsbrekkende
teknikk imponerte 1800-tallets underholdningskomponister. Flere av dem æret
ham ved å arrangere musikken hans og tilegne ham sine komposisjoner. Den
østerrikske valsekomponisten Joseph Lanner laget et potpurri, «Norwegische
Arabesken», over melodier fra Bulls mest populære komposisjon, Polacca
Guerriera.
Sist på 1800-tallet kom virtuosmusikken i miskreditt. Det ble skapt en myte om at Bulls virtuose komposisjoner ikke hadde noen musikalsk verdi og ville dø med ham. Noen partiturer ble brent, noen ble solgt til samlere uten at de er kommet til rette, og en god del av partiturene har ligget bortgjemt i arkiver og biblioteker i en mer eller mindre komplett form.
Nå kan vi høre flere verker
I dag er disse verkene igjen blitt tilgjengelig, og det er denne musikken som
kan fortelle nye generasjoner hvorfor Ole Bull ble feiret av en hel verden
og hvorfor musikken hans fortsatt har livets rett.
Så tilbake til innledningsspørsmålet: I 2010 jubilerer vi ikke for en musiker uten komposisjoner. Både de bergenske politikere og et samlet norsk musikkliv har valgt å feire Ole Bull. Gjenoppdagelsen av fiolinkonserter og bortgjemte fiolinfantasier grunn god nok. I fiolinkretser verden over er han fortsatt en legendarisk skikkelse på linje med Paganini. Verdens mest prestisjefylte fiolinkonkurranse, Menuhinkonkurransen, har i år valgt å bytte ut de obligatoriske Paganini-stykkene med to av Ole Bulls komposisjoner.
Uten kamp, ingen seier
Norge har i dag et imponerende antall begavede fiolinister med musikalsk og
teknisk kapasitet til å gjøre Bulls partiturer om til levende musikk. For
dagens unge kan han være et forbilde, ikke bare for musikktalentene og de
kunstnerisk anlagte, men for alle som strever med manglende selvtillit eller
medfødte personlige problemer. Bulls liv var nemlig ingen dans på roser.
Hans liv og virke viser at det nytter å kjempe for det man har tro på. Hans
valgspråk er like aktuelt: uten kamp, ingen seier!
Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
-
SUPERSTJERNE: Fiolinisten Ole Bull fra Bergen var superstjerne i Vesten på 1800-tallet. Arkivfoto: Museet Lysøen
3 mest leste artikler »
-
Skrotet bilen, betalte bompenger likevel
Geir Lund sendte bilen til opphogging. Likevel fikk han regninger fra bomselskap.
-
Ubåt funnet i Byfjorden
Sjøforsvaret har funnet et tysk ubåtvrak på 340 meters dyp utenfor Bergen.
Siste lokalt
-
Kneblet byens steinansikt
Aksjon i sentrum torsdag kveld.
-
«Vulcanus» har fått vernestatus
Bli med om bord og se hvorfor.
-
Gikk seg vill i tåken
Redningsaksjon ved Bildefjellet. 49-åring funnet i god behold.
-
Våt natt på vei
Venter store nedbørsmengder på få timer. 7
-
- Han er helt suveren
Bergenser vant Finnmarksløpet. 5
På forsiden nå
- 00:14 Årets komiker
- 23:16 Sendte Juventus på hodet ut av Europa
- 22:52 Kneblet byens steinansikt
- 22:11 Løv-Ham vil ha Eek
- 21:46 «Vulcanus» har fått vernestatus
- 21:23 Riera suspendert
- 21:20 P Diddy interessert i Crystal Palace
- 20:11 Gikk seg vill i tåken
- 20:02 Våt natt på vei
- 19:53 Inngikk forlik
Kommentarer
Din kommentar